Demens
Det pågår en rivende utvikling rettet mot demente i Oslo kommune for tiden. Foto: Kristijan Velkovski

– Styrk satsingen på demente i Oslo

En utstrakt satsing skjer overfor personer med demens for tiden i Oslo: GPS, demensteam, nye boliger, og demenslandsbyer. Her kan ikke kommunen hvile på sine laurbær.

Ivar Johansen
Ivar Johansen (SV) er medlem av Oslo bystyre og bystyrets finanskomite.

For to måneder siden forsvant den demente 76-årige Håkon Olsen fra Madserud sykehjem, og på tross av omfattende leteaksjoner har politiet og andre aktører ikke klart å finne ham.  En tragisk hendelse, men ikke unik. Politiet i Oslo sier de opplever at demente forsvinner fra sine hjem eller institusjoner ukentlig.

Arbeidet med å finne dem igjen krever store ressurser. Hadde Håkon Olsen vært utstyrt med GPS ville han vært funnet i løpet av noen timer. Jeg mener vi er nødt til å endre vår holdning til bruk av ny teknologi, som GPS, i situasjoner som dette.

Faste hjelpere forstår brukerne bedre

Kvalitet og dimensjonering av botilbud for dem med demens er selvsagt ikke avhengig av hvorvidt tilbudet drives av det kommersielle Unicare eller av Oslo kommune. Det er fagfolka som gjør jobben og som representerer kvaliteten, uansett hvem som betaler lønna deres.

Men demensomsorgen er så mye mer enn Manglerudhjemmet. Det aller viktigste er kanskje demensteamene: Faste hjelpere, som personer med demens kjenner igjen, skal gi de eldre større trygghet. Og hjelperne kan lettere fange opp endringer i atferden hos brukeren.

I løpet av fjoråret etablerte alle bydeler egne demensteam med hjemmehjelpere som følger opp sine faste pasienter. I den sammenheng er det et viktig mål at Oslos hjemmetjenester innen utgangen av neste år skal være styrket med 500 stillinger i tjenestene, noe som gir folk muligheten til å fortsette å bo hjemme.

100 nye boliger og demenslandsby

Byrådet er i ferd med å etablere 100 nye boliger spesielt tilrettelagt for mennesker med kognitiv svikt. Vi snakker om prosjekter, som det i Welhavens gate i bydel St. Hanshaugen, der kommunen tar i bruk velferdsteknologi for å gi eldre med demens større frihet og selvråderett i eget liv.

Selv synes jeg planene om såkalte demenslandsbyer, etter mønster fra Nederland, er spennende. Dronning Ingrids Hage på Lille Tøyen skal stå ferdig med 130 plasser i 2021, og det arbeides med et tilsvarende konsept på Furuset med 110 plasser.

God økonomi i bydelene

Det er nødvendig å understreke at gode demens-tilbud forutsetter at bydelene har anstendige økonomiske driftsrammer. Der er det en markant forskjell i dette bystyret mellom borgerlige partier, som struper bydelsøkonomien for å kunne unngå eiendomsskatt og de rødgrønne, som prioriterer velferd framfor skattekutt.

For at kommunen skal kunne ivareta folks behov på en best mulig måte og for at vi skal få mest mulig ut av fellesskapets innsats, må vi hele tida utvikle nye måter å jobbe på og ta i bruk nye og kloke løsninger. Det er derfor bra at kommunen har et utstrakt samarbeid med ideelle og frivillige aktører som utfordrer oss og bidrar med nye ideer og bedre løsninger.

Sammen med kommunens egne kloke hoder bidrar de til at Oslo også i framtida skal ha et best mulig tilbud til mennesker med demens. For er det én ting jeg er sikker på som SVer, så er det at jeg aldri vil være tilfreds med et byråd som hviler på sine laurbær.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer