Stolpejakten
Stolpejakten kan bringe deg til nye steder i byen, og den kan gi deg kunnskap om lokalhistorie. Foto: Anders Høilund

Stolpejakten holder oslofolk i trim, uten at det er noen konkurranse bak

For få år siden dro Pokemon-farsotten over landet. Nå er det stolpejakten som får folk ut på beina. Bare i Oslo finnes det snart 7000 stolpejegere.

157 stolper med QR-kode er plassert ut i bydelene Sagene, St. Hanshaugen, Grünerløkka, Gamle Oslo, Nordre Aker og Frogner. De seks bydelen kalles i stolpejakten for Oslo Nord. I Oslo Nord er det registrert 6108 stolpejegere. Disse hadde pr. 24. juli funnet og registrert 169 939 stolper. I hele landet finnes det rundt 46 000 stolpejegere, og de har registrert 1.6 millioner stolper i 2018.

Stolpejakten går ut på å finne stolpene arrangøren har satt ut. Akkurat som orienteringsposter ute i skogen. Stolpene er lett å kjenne igjen, men noen av dem kan være vriene å oppdage.

Kombinasjonen med trim og det å bli bedre kjent i sitt eget nærmiljø er den viktigste motivasjonen for mange stolpejegere.

Stolpejakt
Stolpe plassert ut av Nydalens Skiklub i bydel Grünerløkka. Foto: Anders Høilund

Foreningen Stolpejakten er en allmennyttig forening som skal bidra til økt fysisk aktivitet blant folk flest i hele landet. Stolpejakten Oslo nord blir arrangert av Nydalens Skiklub.

Lokalhistorie og kulturhistorie som tilleggsopplysninger

Thore Randolf Karlsen (68) bor på Bjølsen og har jaktet på stolper siden tidlig i mai. Først i sin egen bydel, Sagene, deretter rundt om i hele byen. Nå har han også våget seg inn i skogen for å finne de stolpene som er plassert der. Tur-orientering har han drevet med lenge, men Stolpejakten gir kunnskap om lokalhistorie og lokal kultur, i tillegg til spenningen ved jakten på å finne fram til posten.

Thore Randolf Karlsen
Thore Randolf Karlsen (68) fra Bjølsen har med få unntak besøkt alle stolpene som Stolpejakten har plassert ut i Oslo og i Marka. Foto: Anders Høilund

— Jeg mangler fortsatt en 7-8 stolper før jeg har alle i Oslo. Jeg tviler på at jeg klarer alle. Den ene Oslostolpen er helt oppe på Hadeland. Den står på Puttmyra, der inne hvor  Akerselva har sine kilder, smiler Karlsen.

Kartet kan lastes ned til mobiltelefon eller hentes gratis forskjellige steder i byen. For eksempel på de lokale bibliotekene. For de som driver eller har drevet med orientering som sport, er nok papirkartene morsomst. De er lettleste og detaljerte ned til hver eneste busk, tre, parkbent og busskur i byen.

Moderne teknologi gir nye muligheter

— Når jeg bruker mobiltelefonen, kan jeg via appen til Stolpejakten lese om stedet hvor stolpen står. Når QR-koden registreres kommer opplysningene opp. Jeg regner meg selv som godt kjent med lokalhistorie, men har allikevel lært noe nytt. Å lese om gravhaugene på Romsås for eksempel, var nytt og spennende for meg. Dette er en av hovedgrunnene til at jeg ble så hektet på å stadig finne flere stolper, sier Karlsen. Han liker å printe ut kartet han får via appen.

— Det er lettere å orientere med enn å bruke den lille telefonen, sier han.

Som pensjonist har Thore Randolf Karlsen for det meste brukt formiddagene til stolpejakt. Til fots i byen og med elsykkelen som framkomstmiddel i marka.

Stolpejakten Carl Berner
På stolpejakt kan du regne med å komme til steder i byen du ikke kjente til. Denne blide elefanten bor like ved Carl Berners plass. Foto: Anders Høilund

— Jeg synes bydel Frogner var spennende. Jeg trodde jeg var godt kjent der, men stolpejakten brakte meg til flere fine steder jeg slett ikke visste om. På Valle Hovin er det to stolper som ikke er lette å finne. Den ene gikk jeg rundt flere ganger før jeg forstod hvor den var. Med mobilens GPS forstod jeg at jeg omtrent sto ved stolpen og kunne ikke forstå hvorfor jeg ikke kunne se den. Det er kreative folk har plassert den stolpen, sier Karlsen med et smil.

Ønsker både kart og app

— Vi ønsker å bruke teknologi til å legge inn opplysninger om lokalhistorie, men vi vil også beholde kartene i papir, sier styreleder for Stolpejakten i Norge, Bernt Bjørnsgaard.

— Ideen kommer fra orienteringsmiljøet, og det er oftest orienteringsklubber som arrangerer stolpejakt rundt om i landet. Det er de lokale lagene som setter ut stolpene og som drifter Stolpejakten fra april til november. Nå har vi denne formen for tur-orientering 65 forskjellige steder i landet. I Oslo har vi foruten Oslo Nord, også stolpejakt i Groruddalen og egne arrangementer i bydelene Vestre Aker og Nordstrand, forteller Bjørnsgaard.

Men Gjøvik var den første byen i Norge med stolpejakt. Der hadde de snappet opp ideen fra Sverige.

Du kan selv velge om du vil gå, som aller fleste gjør, løpe eller sykle. Stolpene med grønn farge kan nåes med rullestol. Foruten de grønne, finnes blå, røde og svarte stolper. Fargene viser hvor vanskelig tilgjengelig stolpene er.

Stolpejakten Ola Narr
Ikke alle stolper er like lette å finne. Foto: Anders Høilund

Bydel St. Hanshaugen først ute av sentrumsnære bydeler

Først ute i Oslo var Groruddalen, med stolpejakt arrangert av Lillomarka O-lag i 2015. Men allerede året etter var St. Hanshaugen på banen.

— Det var bydel St. Hanshaugen som henvendte seg til oss i Nydalens Skiklub våren 2016. De spurte om vi kunne lage kart til stolpejakten. Vi hadde noen kart vi kalte sprintkart over deler av bydelen og fikk satt ut noen stolper. Da var i gang. I fjor fikk vi med flere bydeler, og vi nådde over 6000 brukere. Nå har vi fått kartlagt sore deler av byen, og vi håper å nå ti tusen deltagere i år, forteller Øivind Due Trier fra Nydalens Skiklub.

Han forteller at stolpene blir satt ut etter skjønn. Gjerne på fine steder og i parker, og slik at alle de fire fargekodene blir brukt.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer