Skuespillerne Ellen og Elise oppfylte vintage-drømmen på Grünerløkka. Nå har de butikk, bok og etisk klesmerke

Innenfor finner du en 100 kvadratmeter skattkiste av nostalgisk vintageinspirasjon. I alle retninger står stativer dekket med kjoler, bluser, kåper, skjørt og bukser på perlebekledte hengere. Plagg med glittertråd, blomster, prikker og paljetter pryder veggene. Glitrende hårpynt frister på små bord.

Borte ved prøverommene står en rund, burgunderrød puff med en bregne som brer seg utover i midten. Den store glassdisken gir innsyn til rader med oppsiktsvekkende vintageøredobber og smykker, og oppå står det et gammelt kasseapparat og et utvalg av solbriller som ville gjort Audrey Hepburn misunnelig.

Fra skuespillere til butikkeiere

Året er 2008. Venninnene Elise Dingstad fra Kolbotn og Ellen Marie Garåsen fra Hommelvik i Trøndelag har levd et uforutsigbart liv som frilansskuespillere i Oslo i fem år. De har vært medstudenter på teaterskole i tre år før, bodd sammen i kollektiv og jobbet på den samme restauranten.

• Les også: Denne helga stengte ølhulen Gaasa i Storgata dørene

De to har også drømt om å åpne «loppis-kafé». En dag får Elise nok av en «grusom ekstrajobb», hun ringer Ellen og erklærer at hun er klar for å starte deres egen forretning. Ellen er med. Tre måneder og et stort forbrukslån senere, åpner de vintage-butikken Frøken Dianas Salonger.

– Etter så lang tid med den usikre skuespillertilværelsen, føltes det ikke som en så stor risiko å starte sin egen butikk. Vi var jo vant til å være blakke uansett! Som skuespiller er du så prisgitt andre, og noe av det beste var, og er fortsatt, å være sin egen sjef.

Bidrar til økt kroppspositivisme

De kalte opp butikken etter det skandaløse etablissementet i Ibsen-stykket Hedda Gabler, og etter hvert fant de sitt første lokale i Markveien ved Olaf Ryes plass. Der begynte de i hovedsak å selge brukt interiør, før fokuset flyttet seg mer over til vintage klær, smykker og design.

De to daglige lederne elsket å reise på innkjøpsturer og loppemarkeder, men fant fort ut at det var vanskelig å finne ekte vintage klær som passet til et bredt spekter av kvinnekropper. Dessuten var de ofte tilpasset undertøystyper som ikke brukes i dag, blant annet korsett og spisse bh-er.

Elise og Ellen er svært opptatte av at klærne de selger skal ha en klassisk passform som er kledelig på alle kvinner og at ingen skal bli ekskludert.

– Kundeservice og det å skape en god opplevelse er utrolig viktig for oss. Vi forsøker å bidra til økt kroppspositivisme og oppfordrer kundene til å fremheve formene sine og leke seg med farger og mønstre, sier Ellen.

• Les også: I Sofienbergparken er et lønnetre i ferd med å bli kledd i rustning

Elise supplerer: – Vi nordmenn er så redde for å skille oss ut, og vi vil heller være under- enn overpyntet. Men farger får en i godt humør, og det lysner opp på gata blant alt det svarte, beige og grå. Livet er for kort til å ikke pynte seg hver dag!

Jakten på etisk tekstilbransje

Mens butikken fortsatte å vokse, skrev de to produktive damene en egen vintage bok kalt Frøken Dianas Vintage. Det var i denne research-perioden at ideen om å starte sitt eget merke vokste fram. De var bestemte på å unngå «fast fashion»-konseptet og var usikre på hvordan de skulle gå fram for å finne en fabrikk som ikke utnyttet arbeiderne sine.

Det var ikke før Ellen tilfeldigvis så et innslag på Dagsrevyen, om den idealistiske organisasjonen Fair & Square, at de bestemte seg for å satse. De satte i gang et samarbeid med grunnlegger Sigmund Hegstad, som har et mål om å bidra til en tekstilbransje som er rettferdig mot fabrikkarbeiderne.

Produksjonen til merket begynte i Fair & Squares fabrikk i Kina, hvor de ansatte har norske arbeidsrettigheter, som 37,5 timers arbeidsuker, betalt mammapermisjon, betalt ferie, forsikringer og pensjoner.

– Vi besøkte fabrikken i vinter, og mens vi jobbet 12-15 timers dager, gikk alle arbeiderne hjem klokka 17. Det er unikt for kinesiske tekstilfabrikker, forteller Elise.

• Les også: Når oslofolk skal shoppe, gjør de det helst på Karl Johan. Når de skal på byen, er det Grünerløkka som gjelder

Lager inkluderende design

I fjor kom så den første kolleksjonen av Dianas Vintage i butikk. Og i dag har Elise og Ellen på seg matchende plagg fra merket; Elise i bluse og Ellen i bukse laget i lett chiffon-polyester, laget av resirkulerte plastflasker.

De merker at det har blitt en økt miljøbevissthet siden de startet butikken for 11 år siden, og de er opptatte av å bidra til den positive trenden. Målet er å bruke kun resirkulerte materialer.

– Når det gjelder design, er Dianas Vintage inspirert av våre egne vintage-favoritter, for eksempel bukser som er høye i livet og er inspirert av mote fra japanske tenåringer på 80-tallet, forteller Ellen.

– Før var det bare veldig slanke kvinner som kunne bruke dem, men nå som vi lager dem selv, passer vi på at de finnes i alle ulike størrelser.

Raskt voksende leiepriser

Etter hvert som det gikk bedre med butikken, flyttet de til sitt nåværende lokale i krysset Markveien og Korsgata. De to eierne er helt enige om at Grünerløkka er en essensiell del av butikkens identitet og er bestemte på å fortsette der, til tross for at leien gikk opp med 20 prosent i fjor.

På samme tid gikk leien for næringslokaler ved for eksempel Karl Johan og Bogstadveien ned med samme prosentandel.

– I en tid der det er mye snakk om byutvikling, kunst og kultur, blir betydningen av de små bedriftene glemt. Dermed blir mange skvist ut fordi de ikke har råd til leiepriser som fortsetter å øke, forklarer Elise.

Småbutikkene skaper identitet

– De små, unike butikkene har faktisk mye å si for livet på gateplan, og hvis disse forsvinner, blir det et stort tap for bydelen.

• Les også: Norsk gründer startet klesproduksjon i Kina med norske arbeidsvilkår. Klærne finner du i en butikk i Prinsens gate

Et annet viktig punkt er, ifølge Ellen, at det er et sammensveiset miljø blant småbedriftseierne i området. – Vi er glade i hverandre, vi sender kunder til hverandre, vi prøver å passe på hverandre og vi står sammen mot kjedene.

Selv føler de to seg mer som et gammelt ektepar enn som businesspartnere, og legger til at det alltid er god stemning blant de ansatte i butikken. Heldigvis blir det aldri noe drama hvis man kommer på jobb i like klær!

Her kan du lese om flere unike butikker i byen.