Skolene på Majorstua er fullstappet. – Hvor skal framtidens unge gå på skole?

Det planlegges flere større boligutbygginger på Majorstua framover. Men bydelens skoler er allerede fulle og ingen nye er planlagt.

– Det vil snart være flere elever som har Majorstuen skole som nærskole enn det de har plass til å ta inn. Elevtallet kommer bare til å vokse videre, og skolesituasjonen blir uholdbar hvis det ikke planlegges flere skolebygg, sier foreldreleder i FAU ved Majorstuen skole, Kjersti Austdal.

Skolen har allerede sprengt kapasitet, og det planlegges flere større boligutbygginger i området. Leder av bydelsutvalget i bydel Frogner, Jens Jørgen Lie (H) deler Austdals bekymring.

Hvor skal barna gå på skole?

– Med dagens fulle skoler og ingen planer om nye, er det på tide å spørre. Hvor skal framtidens barn på Majorstua få skoleplass? spør Lie.

Han viser til at skolekapasiteten rundt Majorstua er sprengt allerede i dag. Både Majorstua og Marienlyst sliter allerede i dag med kapasitetsproblemer.

– Skolesituasjonen er allerede i dag lite tilfredsstillende. Selv om det kommer forbedringer fra starten av neste skoleår, frykter jeg utviklingen videre framover, sier Lie.

Planlagt over 2000 boliger

Lederen i bydelsutvalget viser til at det de neste årene er godkjent bygging av 2000 boliger i Majorstua-området. Han etterlyser nå, i forbindelse med en kommende budsjettbehandlingen i bystyret, at byrådet gjør mer for å sikre at skolekapasiteten i bydelen bedres.

– Når nye boligprosjekter godkjennes, stilles det krav til barnehagekapasiteten, men ikke til skoleplassene. Dette har vi sett tidligere at kan skape problemer. Nå er det på tide med tiltak for å sikre at også skolebehovet blir tatt på alvor ved store utbyggingsprosjekter, sier Lie.

– Skolemiljøet vil bli splittet

Kjersti Austdal er leder av FAU ved Majorstuen skole og har barn på 4. og 9. trinn. Hun forklarer at for å bøte på plassmangelen, er det snakk om å leie lokaler i nærområdet til Majorstuen skole for å bøte på plassmangelen.

– Jeg og FAU er skeptiske til det. Det er uvisst hva dette betyr for elevene og lærerne. Slik vi ser det, vil skolemiljøet splittes, sier hun.

Hun mener også det vil være problematisk for lærerne om skolen spres.

– Lærerne blir tvunget til å ha arbeidsplassen sin utenfor skolen, og det er uheldig. For lærernes del krever det mye planlegging og ressurser.

Ønsker undervisning i Nordea-bygget

Austdal og resten av FAU har samlet inn over 500 underskrifter til et innbyggerforslag til byrådet. De ønsker at det gamle Nordea-bygget ved Fonteneplassen skal omreguleres til undervisningsformål og andre publikumsrettede kommunale tjenestetilbud, som en helsestasjon. De tidligere kontorene står for øyeblikket tomme.

– Trykket på alle skolene i området vil øke i de kommende årene. Nordea-bygget kan omreguleres og er godt egnet til skole, mener hun.

Elever fra andre bydeler skaper problemer

Et av problemene skolene på Majorstua sliter med i dag er et stort tilsig av elever fra andre skolekretser. Både Majorstua og Marienlyst skoler er populære for elever fra andre deler av byen. Med rundt 130 "innflyttere" blant elevene, gjør dette planleggingen av skolebehovet i bydelen vanskelig.

– Barn kan ha ulike grunner for å søke seg til skoler som ikke tilhører sitt nærmiljø, men i utgangspunktet må vi planlegge for at skolene skal dekke behovet for de elevene som faktisk bor i skolens inntaksområde, sier skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) til VårtOslo.

Det store antallet elever fra andre bydeler skyldes ikke minst at skolen har flere byomfattende spesialtilbud.

Skole for musikktalenter

– Det er fritt skolevalg i Oslo, og den enkelte skole strekker seg langt for å oppfylle elevens og de foresattes ønske. Majorstuen skole har en tilrettelagt opplæring for talenter i klassisk musikk. Dette fører naturlig nok til søkning av elever fra hele byen, sier seksjonssjef i byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap, Bente B. Wold.

Wold understreker likevel at bydelens barn prioriteres under opptaket.

– Utenom talenttilbudet prioriteres elever som bor i skolens inntaksområde. Til slutt er det rektor som avgjør hva som blir maksimalt elevtall. Det vil si at når barn i inntaksområdet er sikret plass, er det opp til rektor å vurdere søknad om plass for skolebyttesøkere som kan få tilbud hvis det er ledig plass i en klasse, sier hun.

– Byrådet har tatt grep

Byråden innrømmer at hun ser utfordringer med skoledekningen i bydel Frogner. Hun påpeker at byrådet i den nye skolebehovsplanen, som skal vedtas sammen med neste års budsjett, har tatt umiddelbare grep for å bedre på situasjonen.

– Fra skolestart 2018 utvides kapasiteten ved Marienlyst skole med en parallellklasse både på barne- og ungdomstrinnet. Det gir nærmere 300 nye elevplasser. Rehabiliteringen og utvidelsen av Uranienborg skole er klar til skolestart 2019 og vil gi omtrent like mange nye elevplasser som vi vil få på Marienlyst. Det betyr at situasjonen vil være langt lysere fra skolestart 2019, men kapasiteten vil fortsatt være stram – spesielt på ungdomstrinnet, sier hun.

Nye skoler på gang

Byråden opplyser videre at det er planer for flere nye skoler i Frogner bydel. Det skal etableres en barne- og ungdomsskole i området rundt Hoff/Skøyen i 2022. Denne vil, ifølge byråden, være med på å ta av mye av trykket på ungdomsskolene i bydelen.

Det er også planlagt en skole i forbindelse med utbyggingen av Filipstad-området. Tidsperspektivet her er usikkert. I tillegg sonderer kommunen muligheten for å bygge skoler i området ved Veterinærhøyskolen, ifølge Tellevik Dahl.