Annonsørinnhold
Grønn bedrift
GRØNN BEDRIFT: Ruskengeneral Jan Hauger (bak f.v.) og lærer Per Wennemo ved Lambertseter videregående skole ser stort potensiale i Smelt UB – som er en idé utviklet av Julie Egedius (foran f.v.), Tilla Brekke, Kristine P. Riis, Kristine Walbye og Eirin Strømme. Foto: Elisabeth Tobiassen Faane

Skoleelever på Lambertseter bruker plast for å forebygge plastsøppel

90 prosent av avfallet i havet er plast. Det akter elever på Lambertseter videregående å gjøre noe med og gir plast på avveie et nytt liv.

Rusken informerer
ANNONSØRINNHOLD

– I 2050 er det mer plast enn fisk i havet. Vi vil bidra til at det ikke blir slik, sier Kristine P. Riis.

Gjennom valgfaget entreprenørskap på Lambertseter videregående skole har hun etablert ungdomsbedriften Smelt sammen med klassevenninnene Julie Egedius, Tilla Brekke, Kristine Walbye og Eirin Strømme.

Plastposer forsvinner i naturen. I tillegg må trær vike for bokproduksjon, og det å produsere en bok etterlater et klimafotavtrykk på rundt syv kilo karbondioksid.

Gir bøkene lengre liv

– Samtidig så vi at det er et stort problem at mange bøker blir slitte i kantene. Derfor ville vi lage noen deksler til dem, og bestemte oss for å bruke plast som materiale, forteller Walbye.

Elevene bruker plastposer de finner i naturen eller som ellers går i søpla. De setter også pris på å bli kontaktet dersom noen butikker eller bedrifter har noen plastposer til overs.

Gjenbruk
GJENBRUK: Å gi plastposer et mye lengre liv er en av grunntankene i ungdomsbedriften Smelt. Foto: Elisabeth Tobiassen Faane

Enkel metode

Litt research på Internett ga mersmak. Her fant de nemlig oppskriften på hvordan man får plastposer harde, slik at de kan brukes som hjørnedeksler. Svaret var strykejern. På et par timer, med bruk av et strykejern, et mellomleggspapir, en plastpose og en tapetkniv, klarer jentene å lage rundt 10-15 hjørnedeksler.

– Hvis vi bruker flere strykejern og flere tapetkniver, og alle jobber med hver sin, så går det mye raskere, forteller Egedius.

Elevene ville heller ikke bruke noen andre produkter enn de brukte plastposene, og måtte derfor være kreative for å få hjørnedekselet til å henge sammen. Istedenfor å bruke teip eller andre produkter, fant elevene ut at de bare kunne bruke strykejernet til å smelte hjørnene sammen.

SMELTES: Plastposene gjøres harde og smeltes sammen ved bruk av et strykejern.
SMELTES: Plastposene gjøres harde og smeltes sammen ved bruk av et strykejern. Foto: Elisabeth Tobiassen Faane
SMELTES: Plastpose som har blitt gjort hard og smeltet sammen ved bruk av et strykejern.
Plastpose som har blitt gjort hard og smeltet sammen ved bruk av et strykejern. Foto: Elisabeth Tobiassen Faane

Må ta vare på jorden

Plastforsøpling er de siste årene blitt et verdensaktuelt tema. Det har ikke gått elevene hus forbi.

– Mange av dyrene i havet blir drept på grunn forsøplingen. Vi ønsker å gjøre folk bevisst hvor mye plast vi bruker og hvorfor det er viktig å resirkulere og bruke det på nytt igjen, sier Strømme.

– Vi er den neste generasjonen og det er vi som må ta vare på jorden videre, fortsetter Brekke.

Går an å redusere plastavfallet

– Jeg tror vår generasjon er mer opptatt av miljøet, i alle fall det med å ikke spise kjøtt, sier Riis. Dette er som musikk for ørene til ruskengeneral Jan Hauger i Oslo kommune.

– Nå har vi fått et produkt som gjør at lærebøkene kan leve litt lenger, samtidig som dette er et godt eksempel på at det finnes mange muligheter for å redusere plastavfallet, sier han.

PLASTBEHOV: Smelt UB tar gjerne imot brukte plastposer for å lage deksler av dem.
PLASTBEHOV: Smelt UB tar gjerne imot brukte plastposer for å lage deksler av dem. Foto: Elisabeth Tobiassen Faane

Imponert over elevene

Ruskengeneralen er klar på at det bare i Norge produseres 1,3 milliarder plastposer hvert år. – Omlag 20 prosent av dette blir herreløst. Det betyr at det forsvinner ut i naturen. Jeg er veldig imponert av hva disse elevene har klart å få til, sier Hauger.

Lærer for valgfaget entreprenørskap ved Lambertseter videregående skole, Per Wennemo, er enig. Han synes ideen bak Smelt UB er god.

– Det er kreativt og det er et nyttig produkt, samtidig som det tar tak i et viktig samfunnsproblem som plastsøppel er, mener Wennemo.

– Jeg føler at entreprenørskap er det faget som hjelper meg mest ut i arbeidslivet, for det handler jo om å drive en bedrift, sier Riis.

MÅLES OPP: En trekant i papp brukes til å skjære til plastposene.
MÅLES OPP: En trekant i papp brukes til å skjære til plastposene. Foto: Elisabeth Tobiassen Faane

Ungdommer mer miljøbevisste

De fem klassevenninnene mistenker at miljøengasjementet hos deres egen generasjon er større enn miljøengasjementet til deres foreldre, erfarer de likevel at deres egen aldersgruppe ikke alltid er like flinke til å bruke avfallsdunken.

– Det er veldig trist når noen går rundt og sier at de bryr seg om miljøet, men så kaster de snusen sin på bakken likevel. Det er jo ikke bra, mener Egedius.

– Men hvorfor tror dere det skjer?

– Jeg tror flere tenker at det går greit hvis man bare gjør det én gang akkurat nå, men hvis alle tenker sånn, så er det jo ikke bare én gang akkurat nå, svarer Egedius.

BOKDEKSEL: To trekanter av plast smeltes sammen før det blir et hjørnedeksel.
BOKDEKSEL: To trekanter av plast smeltes sammen før det blir et hjørnedeksel. Foto: Elisabeth Tobiassen Faane

Elevene lager egen bedrift

Entreprenørskap er et fag hvor elevene får muligheten til å drive en ungdomsbedrift gjennom hele skoleåret.

– Til forskjell fra de fleste andre fag, som er mer teoritunge, så er dette et praktisk fag hvor man får prøvd seg ut i virkeligheten og hvor ens idé blir til en realitet. Det er også en ordentlig bedrift som registreres i Brønnøysundregistret og med ordentlige penger, forklarer Wennemo.

– Dette er jo et eget fag, men i entreprenørskap lærer man også markedsføring og økonomi, i tillegg til at man fritt kan bruke det man kan. I dette tilfellet kan man bruke kreativitet til å lage nye produkter og miljøengasjement for å få til noe bra, fortsetter læreren.

På spørsmål om bedriften får leve etter at faget er over, kommer lærdom fra økonomifag til syne: – Det hadde jo vært gøy, men det kommer an på hvor lønnsomt det er å drive det, svarer Egedius.MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer