— Skillet i Oslo går ikke lenger langs Akerselva. Miljøparken bidrar til å flytte skillet østover

Akerselva-akademiet har seks arrangement fra februar til november om elvas helsetilstand. Først ut er foredragene om Akerselvas miljøhistorie de siste ett hundre år.

— Etter min mening går ikke skillet i byen ved Akerselva lenger. Mye takket være Akerselva miljøpark går skillet lenger øst, sier Sindre Langaas, forskningsleder ved seksjon Vann og samfunn hos Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Langaas er hjernen bak Akerselva-akademiet, som er et samarbeidsprosjekt mellom NIVA, eiendomsutvikleren Avantor, bymiljøetaten og Oslo elveforum. Akademiet er en del av det offisielle programmet til Oslo som Europeisk Miljøhovedstad 2019.

Akerselva akademiet arrangerer fire foredrag og to elvevandringer i løpet av året. Det første foredraget blir holdt 26.februar i Avantor-bygget ved Gullhaug torg kl 17.00, og har som tittel "Akerselvas miljøhistorie de siste ett hundre år - Fra rynke til smil takket være - ja, hva da?"

Flere arrangement og flere tema

— Jeg har hørt mange populærvitenskapelige foredrag, men ingen om Akerselvas helsetilstand. Tanken var å benytte Oslos rolle som miljøhovedstad som en anledning til å avholde slike foredrag. Påmeldingen til første arrangement har vært god, men vi har fortatt noen få plasser igjen, sier Sindre Langaas.

— Veldig mange i byen husker klorutslippet i 2011 som utryddet så godt som alt liv i elva. Mange vet også at elva i mange tiår rett og slett var en åpen kloakk som rant igjennom byen. Det første arrangementet vil ta for seg utviklingen fra den åpne kloakken, til dit vi er i dag. Nå har vi en elv hvor vi kan både bade og fiske, forteller Langaas.

Foredragsholdere vil være tidligere direktør i Park- og Idrettsvesenet i Oslo, Ida Fossum Tønnesen, og tidligere direktør ved NIVA, Haakon Thaulow. Fossum Tønnesen var lokalpolitikeren fra Høyre, som sammen med daværende miljøvernminister Sissel Rønbeck (Ap), fant en måte å opparbeide, og sikre område rundt Akerselva som en miljøpark. I år har Akerselva miljøpark 30-års jubileum.

• Les også:Plastrusken fant 20 kilo plastposer på 655 meter av Akerselva

— I andre land, i andre byer, hvor elvene fortsatt er sterkt forurenset, er det de fattigste av de fattige som bor langs elvebreddene. Akerselva miljøpark har løftet fram bydelene langs elva, og har flyttet grensen mellom øst og vest i byen østover, sier Sindre Langaas.

Akerselva var helt sentral i oppstarten av det norske industrisamfunnet. Det var i en tid da det var naturlig å betrakte elva som et avløp for utslipp fra industri og husholdninger. Det er denne tiden Haakon Thaulow vil fortelle om.

Akerselva var en kloakk

Midt i forrige århundre var det ingen som skrøt av at de bodde nær Akerselva. Elva luktet vondt, var giftig og det var ingen som frivillig nærmet seg breddene.

Etter at elva ble renere, livet kom tilbake i elva og vannet luktet friskt, ble det attraktivt å bo langs byens hovedelv. I dag er oslofolk stolte av elva si.

• Les også: Død laks langs Akerselva. Skyldes ikke nytt giftutslipp

— Dessverre ser vi nå at eiendomsutviklere vil bygge innenfor den 20 meter brede fredningssonen langs elva. Vi ser også at de gjerne vil bygge høyere enn det som er lov i dag. Bygger vi for nær bredden vil vi få mer forurenset vann fra asfalterte plasser ned i elva. Vi må ta vare på det vi har, og ikke kun tenke kortsiktig, sier Langaas.

I mars kommer arrangement nummer to fra Akerselva-akademiet. Da skal det handle om de stygge kjemikalieutslippene. Hvordan de kunne skje og hvordan det gikk med elva, vil blant andre avdelingsdirektør Terje Laskemoen i bymiljøetaten og senioringeniør Kine Bæk i NIVA fortelle om. Senere på våren blir det vårvandring langs elva. Nye arrangement vil skje helt ut i november.