Martine Hammervold-Austinat
Martine Hammervold-Austinat. Foto: Privat

Skeive Oslo: – Jeg har aldri lagt skjul på hvem jeg er

Skeive Oslo møter Martine Hammervold-Austinat, styremedlem i Arbeiderpartiets homonettverk og med Frogner plass’ mest velstelte rosa negler.

— Martine Hammervold-Austinat, hvem er du?

— Jeg er nysgjerrig og rastløs. Jeg går ganske fort lei ting rundt meg, men misforstå meg rett; jeg stiller høye krav til å fullføre påbegynte prosjekter.

FAKTA

Hvem: Martine Hammervold-Austinat
Alder: 29 år
Jobber som: Styremedlem i Homonettverket til Arbeiderpartiet. Account manager, social media manager for Cosmedic AS. Jobber freelance som koreograf, dansepedagog, konferansier og quizmistress.

— Har du mange prosjekter gående?

— Jeg har alltid et prosjekt. Jeg trenger aldri å sette meg ned og fundere over om jeg har noe å gjøre.

Frogner plass’ mest velstelte rosa negler

Det er ikke mange tomrom i Martines kalender, men det er sånn hun liker det. Et intervju på Martines kjøkken ble derfor byttet ut med med en juice mellom slagene på Frogner Plass.

Her ligger arbeidsplassen som har opptatt hennes hverdag siden 2010. Med Frogner plass’ mest velstelte rosa negler og glossy lepper er Martine et av Cosmedics ansikt utad – ikke bare i Oslo, men også på store deler av Vestlandet og Sørlandet.

De periodene Martine ikke er ute og reiser er hun bosatt på Keyserløkka i Oslo. Der bor hun og samboeren kun en busstur unna den myldrende Oslogryta.

Jenta som flettet alle sine venninner

I ukene mellom reiser, kundebesøk, workshops og eventer er det viktig for henne å sette av tid til andre prosjekter. For selv om Martine var jenta som flettet alle sine venninner og smugkikket på moren da hun sminket seg har ikke make-up eller hudpleie alltid vært drømmen. Lenge var det tåspiss og klassisk ballett som var hovedfokuset.

Martine gikk tre år på danselinja på Ski videregående skole før hun så fullførte fire nye år med blant annet tåspiss og klassisk i Oslo. Tre av disse årene gikk hun ved Den Norske Balletthøyskole, i dag under navnet Norsk Dansehøyskole. Selv om dansen i dag ikke er en del av jobben fra åtte til seksten driver hun både dansekurs og koreografi ved siden av alle andre prosjekter.

— Jeg tar det personlig når folk ikke liker Oslo

Siden studiene trakk henne til Oslo som 18-åring har hun bodd på Nordstrand, Torshov, Grünerløkka, Smestad og nå Keyserløkka. Selv om Martine ikke vokste opp i Oslo er det Oslo som er hennes by.

— Oslo er en søt liten dam med forskjellige mennesker. Selv om byen er så liten rommer den så mange nasjonaliteter og ulike mennesker på ulike steder i livet. Uansett hvor jeg har bodd har jeg trivdes. Alle de ulike plassene denne byen har å tilby gjør Oslo så interessant – selv nå elleve år senere. Jeg har et hjerte for Oslo som by og tar det personlig når folk sier at de ikke liker Oslo.

Planen var alltid å bli, aldri å vende hjem. For selv om mange er glad i Son er det uaktuelt for Martine å flytte tilbake.

Oslo for skeive

— Vi har snakket mye om hva Oslo betyr for deg som by, men hva betyr Oslo for deg som skeiv?

— Oslo er inkluderende og er nok en befriende plass for folk som kommer fra mindre steder. Skeive er ikke bare minoriteter i samfunnet men også en minoritet i egen familie, til forskjell fra kulturelle eller etniske minoriteter. Av den grunn er det nok mange som kan kjenne litt på ensomheten på mindre plasser.

— Mange kan nok føle på ensomheten i Oslo også. Likevel har jeg troa på at storbyer gjør det lettere å komme i kontakt med andre skeive og da også andre skeive med samme interesser. Alle har på et eller annet nivå et behov for å kjenne på den tryggheten å være med likesinnede og å omgås venner i samme miljø. Selv om jeg selv ikke opplever mye diskriminering, kan jeg bli jævla lei av å bli spurt om hva mannen min heter og hvor mange barn jeg har.

Martine forteller at hun har mange skeive venner. Både lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Hun mener at det er viktig å få frem at alle skeive er svært ulike og at det å være lesbisk i Oslo ikke er det samme som å være homofil. Med andre ord må mennesker med ulike legninger møtes ulikt.

— Felles for oss som faller på utsiden av heterosamfunnet er nok at vi alle kan kjenne på behovet av å høre til. Sånn sett er Oslo veldig fint. Om man ønsker å komme i kontakt med andre skeive er det mange arenaer å møtes på.

Oslo-folk diskriminerer fortsatt

Fra 1. januar 2014 er lhbt-personer lovmessig sikret mot diskriminering. Lovverket gir vern på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Selv om loven svart på hvitt skal sørge for at ingen form for diskriminering skal kunne rettes mot medmennesker på grunnlag av hvem de leier hender med, elsker eller henter barn med i barnehagen, er det i dag fremdeles slik at lhbt-personer er utsatt for diskriminering og hatkriminalitet i langt større grad enn heterofile.

Selv om Oslo i dag anses som en by med et hjerte for alle, er det fremdeles slik at tidligere holdninger gjør det vanskelig for enkelte å være åpne om sin legning.

— Har du noen gang kjent på legningen din som en byrde i din tid i Oslo? La meg ordlegge meg annerledes; hender det at du unnlater å si at du er skeiv?

— Det skjer svært sjeldent. Det har vel hendt i jobbsammenheng da jeg har vært usikker på om kundene mine ville ha opplevd det som ubehagelig. Når det er sagt har jeg aldri lagt skjul på hvem jeg er, selv om legningen min ikke har noe å si for hvordan jeg utfører jobben min.

— Jeg spurte sjefen min en gang om hva han syntes om at jeg deltok i programserien Trekant på NRK. Da svarte han at det bare var flott så lenge jeg jeg brukte lipgloss fra merket jeg jobber med.

Martine Hammervold-Austinat
Foto: Privat

Positiv synlighet

Martine understreker flere ganger at hun svært sjeldent opplever negative kommentarer eller ubehag ved å være åpen om egen legning. For henne er det derfor viktig å bruke den muligheten hun har til å være synlig.

Dette tar samtalen til prideparaden som finner sted ved avslutning av Oslo Pride hvert år, og hvor viktig det er å delta i denne.

— Før tenkte jeg at det ikke var så viktig for meg å gå i paraden. I ettertid er jeg flau over dette valget. Man går jo ikke i paraden av egne egoistiske grunner. Man går i paraden for de menneskene som ikke har muligheten.

Martine har valgt å være synlig i sosiale medier.

— Det har vært ekstremt viktig for meg at jeg ikke legger skjul på dette i sosiale medier. Det å være et forbilde og normalisere legning er viktig.

— I tillegg er jeg privilegert, da jeg gjennom jobben min ikke bare kommer i kontakt med mennesker fra Oslo gjennom sosiale medier, men også mennesker i andre deler av landet. For alt jeg vet er jeg den eneste skeive dama mange av disse møter på gjennom arbeid. At de ser bilder av meg og min kjæreste på instagram kan for dem gjøre en liten forskjell.

Å være en alliert

Martine gir uttrykk for at det ikke bare er viktig å bidra til synliggjøringen, men også at det er vår plikt som borgere å prøve å forstå andre med annen legning og seksualitet.

— Ikke bare er det viktig for meg å være synlig selv, det er også viktig å for meg å involvere meg i andre for å forstå dem. Jeg har mange venner med helt annen legning og seksualitet enn meg selv. For meg har det vært viktig å lære å forstå dem på samme måte. Det har vært viktig for meg å lese om og snakke med transpersoner og sette meg inn i hvilke vanskeligheter de kan møte på. Slik kan jeg møte dem på riktig måte og inkludere dem riktig.

— Det er min plikt i et demokratisk og godt samfunn. Det handler om å være en god alliert.

Hverdagshomofobi

Det er et stykke igjen før Oslo som en by fri for diskriminering eventuelt blir en realitet.

Martine mener at homofobien i Oslo kommer til syne på mange måter, selv om det går lenge mellom nyhetssakene om grov hatkriminalitet og vold.

— For meg er det viktig å få frem at homofobi er så mye mer enn de store grove enkelthendelsene der en homofil mann slås ned på åpen gate. I slike tilfeller finnes det ikke tvil om at angrepet eller overgrepet springer ut fra homofobi. Det er likevel ikke slike overgrep som forekommer oftest og som rammer flest.

— Det er de små kommentarer i lunsjen på jobb, små spøker, blikk og latterliggjøring som rammer flest, dette til tross for at avsenderen kanskje ikke er klar over at det han eller hun sier eller gjør, kan skade.

Martine mener at det er viktig å ta de små kampene i hverdagen og opplyse andre om hvilke kommentarer og handlinger som kan virke støtende.

— Det er for tidlig å lene seg tilbake å anse kampen for likestilling blant alle som ferdig. Noen må ta de små kampene i hverdagen og opplyse om hva det er innafor å spøke med. For meg har det blitt en hverdagskamp mot homofobi, transfobi og rasisme.

Gå i paraden fordi andre ikke kan

En av de viktigste ukene for synliggjøring er Oslo Pride, som i 2017 faller mellom 23. juni og 2. juli. Denne uken er en fest for det skeive Oslo.

Martine påpeker også viktigheten av at det heterofile Oslo møter opp, drikker en øl i pride park i Spikersuppa og er med på feiringen. Å alliere seg, vise engasjement og være med på festen er det viktigste alle Osloborgere kan gjøre.

— Gå i paraden, stå gatelangs og juble. Juble for et Oslo for alle og for at vi er en by der det ikke er viktig hvem man elsker, men at man elsker. Jeg håper jeg ser alle der!

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer