Skeiv på Katta
Elever og medlemmer av Skeiv på Katta: Fra v.: Anna Linløkken; nestleder i Skeiv Ungdom i Oslo, Selma Wolle, Sunniva Regine Berger og Synne Neeb. Foto: Amanda Carlson

Skeive Oslo: – Jeg har aldri hørt noen bruke «homo» som skjellsord på Katta

Men langt fra alle unge skeive i Oslo er åpne om sin legning eller seksualitet med venner, familie eller kollegaer. Les om Skeiv på Katta.

På Katta, Oslos mest tradisjonsrike videregående skole, har Sunniva Regine Berger om få uker fullført to av tre år. Den blytunge fjellrevensekken med en solid samling samfunnsfagsbøker tyder på at vi treffes midt mellom tentamener og eksamener.

– Sunniva Regine, hvem er du?

– Det var et vanskelig spørsmål! Jeg har vokst opp i den beskyttende boblen på Kjelsås. I tillegg har jeg spilt chello i mange år, men den er nå lagt på hylla. Derfor har jeg faktisk akkurat vært på min første dansetime. Jeg har alltid tenkt at det må være gøy å kunne danse. Om noen år har jeg lyst til å studere gamle språk og gresk mytologi. Av den grunn var Katta det eneste naturlige valget. Oslo katedralskole er nemlig den eneste videregående skolen i Oslo som tilbyr latin som valgfag. I tillegg til at Katta selvfølgelig er den inkluderende og sosiale skolen Katta er da.

Sunniva Regine Berger
Sunniva Regine Berger. Foto: Amanda Carlson

Skeiv på Katta

For Oslo Katedralskole er ikke bare kjent for sine karaktersnitt og gode avgangskarakterer, men også for sitt inkluderende skolemiljø. Ved siden av bunnsolide fagprestasjoner driver kattaelevene sosiale elevlag. Dette er små organisasjoner eller grupper som samles om felles interesser. Det være seg små, sære interesser eller større temaer med langt større oppslutning. Sunniva er leder for Oslo Katedralskoles elevlag for inkludering og positiv synliggjøring av skeive.

Skeiv på Katta, som i dag har ca 20 aktive medlemmer, er med på å gjøre skolen unik. Få andre videregående skoler i Oslo har et så solid og synlig skeivt nettverk som elevene i Ullevålsveien 31.

– Hva er Skeiv på Katta?

– Skeiv på Katta er en gruppe for, av og med de som faller utenfor heteronormen på Katta. Elevlaget ble startet i 2013. Vi er ikke en gruppe som arrangerer masse opplegg, men er vel mer en trygghet, en slags safe spot, for de som trenger det. I tillegg har vi noen årlige arrangementer. Det største av dem er Drag-dagen. Da kler vi oss ut og går catwalk. Det engasjerer mange på hele skolen.

Mange skeive på Katta

– Det er også viktig for oss å være synlige. Vi har synlighetsdager hvor det henges opp informasjonsplakater om ulike legninger. Og på skolens åpne dag hadde vi en stand der nye elever kunne spørre oss om ulike legninger og fikk svar på det de lurte på.

– Er det mange skeive på Katta?

– Ja det er vel en god del. Kanskje litt flere enn på andre skoler. De fleste som begynner på Katta har gjerne en ganske definert stil og vet godt hvem de er før de begynner her. Jeg tror nok at mange skeive kan søke seg hit fordi de vet at de kan være seg selv her.

Alle har opplevd å være en minoritet

Sunniva mener at aksepten og åpenhet rundt legning kommer av at de skeive nettopp velger å være synlige, men også av at elevmassen er slik den er.

– Jeg kan ikke uttale meg om hvordan dette med inkludering av skeive er på andre skoler, men jeg tror det er litt unikt med elevene på Katta at alle i litt større grad har opplevd å være annerledes. Det er jo ikke til å skyve under en stol at mange elever på Katta er litt over gjennomsnittet glad i gode faglige prestasjoner eller at mange av oss nok har opplevd å være klassens nerd på ungdomsskolen. Av den grunn har kanskje flere kjent på det å være en minoritet i klassen. Da vet man nok litt om hvordan det er å føle seg annerledes.

Skeiv på Katta
Skeiv på Katta-logoen. Illustrasjon: Skeiv på Kattas facebookside

Homo er ikke et skjellsord

Det faktum at det er lov å være seg selv og sin legning fullt ut gjør at elevene i langt større grad kjenner elever på trinnet eller i klassen som definerer seg som skeive. Sunniva mener dette har positiv innvirkning på hvordan folk med en annen legning enn heterofil blir snakket om.

– Jeg har aldri hørt noen bruke «homo» som skjellsord for eksempel. Det har nok noe med at alle kjenner noen eller vet om noen som er skeive og at det å bruke deres legning som skjellsord blir rart. Om ordet brukes, blir det bare brukt i positive sammenhenger.

Ung og skeiv i Oslo

Grøntområdet i Pilestredet park har i alle år vært kattaelevenes alternative skolegård, og da parken huser bygårdens Rema1000-butikk har gressplenen mellom blokkene fått det kreative navnet Rema-parken. Her møter vi tre av jentene i Skeiv på Katta. Blant disse Anna Linløkken, nestleder i Skeiv Ungdom i Oslo og Akershus og hennes venninner Selma Wolle og Synne Neeb.

– Hvordan er det å være unge og skeive i Oslo?

– Anna: Jeg tror nok at det er lettere enn på mindre steder. Jeg kan være meg selv uten å legge skjul på legningen min på noen som helst måte. Likevel er jo de aller fleste av de jeg omgås med enten skeive selv eller er en del av et sosialt nettverk der mange er det. Jeg omgås nok derfor ikke de som eventuelt ville ha gjort det å være skeiv i Oslo litt ugreit! Vi går jo i tillegg på en skole som er så liberal på det.

Jentene i Rema-parken fortsetter å prate fritt om det skeive nettverket de er en del av og gir inntrykk av å ha mange venner med den ene eller begge føttene utenfor heteronormen.

– Synne: Vi er mange på katta og dekker nok det spekteret med legninger vi kjenner til. I tillegg er det flere elever med et annet et annet psykologisk kjønn, altså en annen kjønnsidentitet enn den de kanskje er født med.

Å føle tilhørighet

– Er det viktig for dere å ha et skeivt nettverk?

– Synne: Det viktigste er vel å ha venner som du føler tilhørighet med, som forstår deg og som du kan dele er faringer med. Noen ganger er det nok litt lettere å kjenne på dette med andre skeive.

– Er det lett for dere å møte andre skeive i Oslo?

– Anna: Det er litt sånn med oss skeive at alle våre heterofile venner har lyst til å spleise oss med en annen de kjenner som også er skeiv, og så har hun eller han noen andre skeive venner. Sånn får man raskt et nettverk. Man kan jo selvfølgelig bli med i Skeiv Ungdom, men jeg har møtt de fleste av mine skeive venner gjennom andre venner.

– Sunniva: I tillegg har jeg møtt mange gjennom Skeiv på Katta. Vi er jo heldige som har den muligheten.

På stående fot vet ikke jentene om så veldig mange arenaer å treffe andre skeive på om man er under 18 år i Oslo. Dette kan ha med at kattaelevene ikke kjenner på behovet for andre plattformer, da skolen i seg selv er en inkluderende arena.

Kan oppleve ubehag

Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold arrangerer i disse dager kampanjen Gå for meg, en kampanje der enkeltindivider forteller om sine vansker med å være åpen. Kampanjen tyder på at jentene i trappa i Rema-parken er privilegerte.

– Dere fremstår som trygge på deres egen legning og seksualitet. Finnes det skeive på Katta som velger å skjule dette eller som ikke er med i Skeiv på Katta, i frykt for å fremstå som annerledes?

– Anna: Det gjør det nok. Det er nok noen som velger å holde legningen sin skjult, til tross for at det er så greit å definere seg som skeiv på denne skolen. Vi håper jo at det at vi er så synlige og åpne kan hjelpe dem med å være åpne.

Langt fra alle unge skeive i Oslo er åpne om sin legning eller seksualitet med venner, familie eller kollegaer, i frykt for å bli møtt med skepsis, hat eller i frykt for å bli behandlet annerledes. Det er nettopp derfor det er så viktig å delta i årets Pride-parade; for å synliggjøre viktigheten av at vi som kan, må gå i paraden for de som ikke har den samme muligheten eller ikke tør.

Gå i paraden!

Skeiv på Katta skal oppfordre alle på skolen som er i Oslo under Oslo Pride å gå i paraden, slik at Oslo Katedralskole kan gå foran som et godt eksempel for alle.

– Anna: Det var rekordmange som gikk i fjor for å vise solidaritet for ofrene i Orlando. Jeg tenker at paraden er en flott mulighet til å vise solidaritet for alle, og at det er vel så viktig å gå i år som i fjor.

– Sunniva: Jeg synes alle skal bli med på moroa! Litt av poenget med paraden er jo å skape aksept og samhold. Om den heterofile delen av befolkningen ikke går, så blir det litt sånn «oss og dem».  Jeg håper så mange som mulig går jeg, uansett om de er heterofile eller homofile.

Skeive Oslo: Gjennom artikkelserien Skeive Oslo synliggjør VårtOslo individer som faller på utsiden av heteronormen. 

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer