Akerselva
Akerselva renner midt gjennom byen og elva med omgivelsene har blitt et av hovedstadens viktigste rekreasjonsområder. Foto: Anders Høilund

— Sju år etter klorutslippet finner jeg nesten ikke kreps i Akerselva

Grefsen-beboer Geir Jacobsen mener Akerselva forvaltes svakt og står i fare. Han ønsker et strengere vern av og mer oppmerksomhet rundt nærnaturen.

Siviløkonom Geir Ugland Jacobsen mener at rekreasjonsmulighetene i marka og ved Akerselva står i fare. Oslo kommune har en lemfeldig forvaltning av naturarven, synes han.

— Selv sju år etter klorutslippet finner jeg nesten ikke kreps i Akerselva oppe ved Frysja. Når jeg dykker ser jeg bare små ørekyt eller i beste fall noen små abbor. Mort og gjedde har jeg ikke sett siden 2011, sier tidligere administrerende direktør i VIF fotball, Geir Jacobsen.

Geir Jacobsen
Hvordan står det egentlig til med Akerselva? Vil kreps og fisk og annet liv fortsatt kunne leve der, eller er vi i ferd med å etterlate oss en biologisk ørken, spør Geir Jacobsen. Foto: Anders Høilund

Bunndyr som før klorutslippet

Vi sjekker med forskerne som overvåker Akerselva. På oppdrag fra vann- og avløpsetaten undersøker Brabrand og hans team med forskere fra Naturhistorisk museum den biologiske tilstanden i Akerselva hvert år. De oppsummerer tilstanden i Akerselva slik:

— Våre undersøkelser på bunndyr viser at den økologiske tilstanden i 2015 var «god» til «moderat» i de øvre deler. «Moderat» til dårlig i de midtre deler og generelt sett dårlig nederst. Det var en antydning til bedring i 2012, men tilstanden er fremdeles «dårlig» i nedre del. Det konkluderes med at det har funnet sted få endringer i bunndyr-faunaen og i den økologiske tilstanden i Akerselva over tid etter 2000. Dette er nokså likt de resultatene som var før klorutslippet. Et lignende resultat gjelder for flere av oslovassdragene, skriver forsker Åge Brabrand ved Naturhistorisk museum til VårtOslo.

Funnen over er fra 2015-rapporten. Årets undersøkelser vil bli foretatt nærmere høsten, og Brabrand kan derfor ikke si noe sikkert om hva varmen og tørken har hatt å si for dyre- og fiskelivet i Akerselva.

Attraktivt krepsefiske

I tre år etter klorutslippet fikk Oslomarka fiskeadministrasjon tillatelse til å fange kreps i Maridalsvannet, som de så slapp ut i Akerselva, for å få bestanden opp igjen.

Forskerne fra Naturhistorisk museum kaller bestanden av kreps for tilfredsstillende, og fylkesmannen har åpnet for et begrenset krepsefiske i elva igjen.

— Problemet for krepsen er den store bestanden av mink langs elva og at det i sommer har vært liten vannføring, sier Dag Øivind Ingier, fra Oslomarka fiskeadministrasjon. Det er fiskeadministrasjonen som selger krepsekort og som gir tillatelse til å fange kreps i Akerselva. Det er et begrenset antall kort til salgs, og etterspørselen etter krepsekort i Akerselva er svært stor, kan Ingier fortelle.

Kreps
Krepsen er mest aktiv om natten. På dagtid gjemmer seg under steiner og røtter på bunnen. Med så lite vann som det har vært i sommer, blir mange av dem funnet og spist av mink. Foto: Anders Høilund

Jacobsen mener imidlertid at krepsebestanden i Akerselva ved Frysja er minimal. Han opplever at bunnen er dekket av et lag med dødt slam.

— Når hele økosystemet er slått ut, er det et vanskelig puslespill å få økosystemet til å fungere igjen. Det blir for parkmessig med disse steinsettingene langs bredden. Jeg tror at siv langs bredden hadde vært bedre for veldig mange arter i økosystemet, sier han.

Abbor, gjedde og mort bli ikke undersøkt

Også fiskebestandene i Akerselva blir overvåket av Naturhistorisk museum. Undersøkelsene retter seg mest mot ørret og laks. Det er de artene som krever mest av miljøet. Fisken blir fanget med elektrisk fiskeapparat. Den blir veid og målt og sluppet tilbake i elva. På de stilleflytende delene av elva, hvor abbor, mort og gjedde trives best, er det ikke gjort undersøkelser. Verken før eller etter klorutslippet i 2011, som drepte alt liv i elva.

— Det kan godt tenkes at det her er endringer, men det er lite trolig at dette nå kan knyttes til klorutslippet i 2011, selv om disse bestandene ganske sikkert også ble påvirket den gang, skriver Brabrand.

Vann- og avløpsetatens ansvar

I kommunen er det bymiljøetaten som har ansvar for biologien – fisk og planter. Vann- og avløpsetatens ansvar er å regulere elvas vannføring og å hindre forurensning fra vår infrastruktur.

— Vi overvåker tilstanden i Akerselva. Forurensning spores, slik at den kan stanses så hurtig som mulig. Dette dreier seg mye om å søke etter avløpslekkasjer, men vi fører også kontroll med industrien for å forebygge og avdekke eventuell forurensning, sier kommunikasjonssjef Trond Borge Ottesen i vann og avløp.

Vann- og avløpsetaten overvåker og regulerer også Maridalsvannet, hvor Akerelva kommer fra. Vanligvis har elva en minstevannføring på 1500 liter pr sekund, men på grunn av sommerens langvarige tørke er vannstanden nå regulert ned til 1000 liter i sekundet.

— Maridalsvannet er Oslos drikkevannskilde, og vi tillater ikke aktiviteter i vannet eller i nedbørsfeltet rundt som medfører fare for forurensning. Vannet som kommer fra Maridalsvannet er derfor av god kvalitet.

Trollskog feid ned

Å kunne ha fine naturopplevelser nær der du bor er viktig, mener Jacobsen. Han mener Marka er en hellig gral for Oslo. — Skogene rundt byen er mer verdifulle som rekreasjonssteder enn som industriskog, sier Jacobsen.

Geir Ugland Jacobsen
Geir Ugland Jacobsen er bekymret over dyrelivet i Akerselva. Foto: Privat

— Ved Trollvannstua på Grefsenkollen stod det tidligere en gammel granskog like ved parkeringsplassen. Den skogen var mange småbarns eventyrskog. En dag ble skogen plutselig hugget, feid ned av en stor hogstmaskin. Verdien av de tømmerstokkene kan ikke på noen som helst måte måles opp mot verdien av å ha en gammel trollskog rett ved parkeringsplassen. Dette er et eksempel på hvor fort det går an å ødelegge naturen, sier Jacobsen.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer