Siri Mittet 6
Siri Mittet har laget sitt eget firma basert på prinsippet om god ressursutnytting. Fra kaffeavfall springer ut sopp. Foto: Morten Lauveng Jørgensen

Siri Mittet (45) lager deilige østerssopp fra kaffegrut

Siri Mittet (45) har laget en virksomhet som produserer østerssopp fra gammel kaffegrut. Folk som lærer å lage sopp eller såpe hos Mittet blir forbløffet.

Du har kanskje sette henne på den karakteristiske gruten-sykkelen, mens hun sanker kaffeavfall. Siri Mittet er sosial entreprenør og daglig leder for Gruten, en virksomhet som skaper nye verdier på Oslos kaffeavfall. Det sorte gullet forvandles til sopp, såpe og plantenæring.

Vollebekk fabrikker har Siri tre containere hvor hun dyrker østerssopp fra kaffegrut. Det er en møysommelig prosess, men til slutt ender østerssoppene opp som lekre råvarer i restauranter og hos privatpersoner.

Siri Mittet-Gruten
Siri Mittet reiser rundt på sykkelen sin og samler inn gruten til produksjon av sopp og såpe. Foto: Morten Lauveng Jørgensen

Vil ikke ha muggsopp

Siri viser frem den første containeren. Her samles, kartlegges og merkes all den næringsrike kaffegruten som kommer inn fra leverandører. Denne blandes med sporer fra østerssopp. Det er utrolig viktig at laboratoriekontrollen skjer på en svært nøyaktig måte. Renslighet har høyeste prioritet, da mycelet i østerssopp konkurrerer med muggsopp, og faren for at muggsoppsporer dannes er stor.

I containeren jobber også produksjonsansvarlig Konrad Sachman og styremedlem Michel Wolfstirn, to hvitkledde menn i laboratoriefrakker, med hendene fulle av det kaffegrut. De tar seg av det første steget i produksjonen.

Konrad Sachman
Renslighet er viktig. Konrad Sachman er kledd i hvit laboratoriefrakk. Foto: Morten Lauveng Jørgensen

Nøye med vekstforholdene

Etter kontrollen av kaffegrut plasseres mycelsporene, som er importert fra Nederland, inn i resirkulerbare plasttønner med næringsrik og bearbeidet kaffegrut, og det skjæres ørsmå hull på bare om lag fem cm i diameter i sidene på bøttene, som likevel er store nok til at soppen vokser ut.

Sporer
Slik ser soppsporene ut. Foto: Morten Lauveng Jørgensen

– Soppen ser litt science fiction ut, ler Siri.

Deretter er soppen klar for å vokse, og den overføres til inkubasjonsrommet, hvor soppen skal vokse, og vekstforholdene blir nøye kontrollert. Riktig forhold mellom lys, karbondioksid og fuktighet er avgjørende for best mulig resultat.

Fornøyde kunder

Kvalitet fremfor kvantitet er noe Siri er tydelig opptatt av, og hun presiserer at østerssoppen som kommer fra gruten ikke vil krympe i langpanna, da den ikke inneholder like mye vann som hos kommersielle produsenter ellers.

– Vi er opptatt av å gjøre ting etter naturens prinsipper.

Siri Mittet_Gruten
Siri Mittet skjærer hull i bøtta som østerssoppen vokser i. Foto: Morten Lauveng Jørgensen

Derfor blir produksjonskapasiteten noe mindre enn ellers, men til gjengjeld er kundene meget fornøyde med produktet. Hver bøtte kan høste tre avlinger. Den totale produksjonskapasiteten ligger på litt over 800 kilo sopp i måneden.

Likevel er etterspørselen etter soppen større enn produksjonskapasiteten, og etterspørselen forventes å øke.

Profitt ikke viktigst

Til slutt samles restene av østerssoppen, det såkalte sluttsubstratet, fra bøttene. Denne selges til bønder til jordforbedring.

Siri Mittet 5
Om du vil, kan du selv prøve å dyrke sopp fra kaffekopp. Foto: Morten Lauveng Jørgensen

– Det mest krevende i produksjonsprosessen er kontrollen av gruten. Hvis materialet ikke er rent nok, kan det i verste fall ødelegge for hele avlingen, og da må vi må kaste alt, sier Siri.

Derfor loggføres all grut som kommer inn før soppdyrkingen finner sted.

Hun forteller Gruten ikke er motivert av profitt. Målet er å øke kunnskapen i samfunnet om god ressursutnytting til samfunnsnyttige formål. Det er tydelig at Siri er en ildsjel for miljøet.

Konrad Sachman og Michel Wolfstirn
Michel Wolfstirn (til v.) har hendene fulle av kaffegruten, som soppen skal vokse og gjøre seg stor i. Foto: Morten Lauveng Jørgensen

Tilbake til naturen

Med flere år i lokalpolitikken, har hun tro på at endringer i bevisstheten og økt interesse for gjenbrukskultur. Hun er opptatt av at folk skal få en eierskapsfølelse og en tilknytning til naturen, som ord og formidling alene ikke kan sørge for.

– Det er mange som vil bidra til en mer bevisst gjenbrukskultur. Folk som er med meg og produserer sopp eller såpe blir forbløffet. De synes at det er gøy å skape sine egne produkter, samtidig som de får et nærmere forhold til naturen, forteller hun.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer