Seks steder på St. Hanshaugen trenger offisielle navn. Nå kan du sende inn ditt forslag

15. september i år går fristen ut for å sende inn forslag til hva St. Hanshaugens offisielt navnløse plasser og steder skal hete.

Flere av stedene har i dag lokalkjente navn, men mangler registrering fra kommunens side. Her er listen over stedene du nå kan komme med navneforslag til.

1. Kirkeveien 143

Inngangen til Kirkeveien 143 ligger i dag ganske skjult i en privat stikkvei. Dette skaper forvirring og frustrasjon for leveringer, og sameiet fremhever at de er redde det kan få alvorlige konsekvenser dersom hjelpemannskaper eller ambulanse er nødt til å finne frem.

Sameiet har allerede hengt opp et uoffisielt skilt med navnet "Flintoes gate", siden de ønsker at gata skal navngis etter Johannes Flintoe.

Dersom dette ikke trumfes av andre forslag, vil gata kunne navngis etter landskapsmaleren fra 1800-tallet.

Området gata befinner seg i er allerede preget av flere strøk, navngitt etter norske kunstnere, noe sameiet fremhever i sin argumentasjon.

2. Parken «Idioten»

Idioten, som ligger på Adamstuen, var det velbrukte grøntområdet til guttene fra datidens  "anstalt for aandelig abnorme børn" som lå overfor parken, omtrent der Veterinærinstituttet ligger i dag. Guttene, som pleide å arrangere hopprenn på den grønne haugen, ble nemlig ofte kalt for "idioter".

Til tross for at navnet ikke er offentlig registrert, var det skriftlig i bruk så tidlig som i 1929. Og er i dag svært etablert på folkemunne. Nå kan haugen få et nytt navn.

Oslo kommune foreslår at stedet får navneskiltet "Idioten", med bakgrunn i stedsnavnets historie. Dersom alternative navneforslag sendes inn, vil disse også tas til vurdering.

3. Plassen «Damplass/Gåsa»

Øverst i Damstredet, like over gaten for Vår Frelsers Gravlund, ligger den idylliske plassen med det vesle vannspeilet, ofte kalt for "Gåsa" eller "Damplassen".

Et foreløpig forslag er «Selma Lagerlöfs plass», da den lille gåse-figuren som står bak vannspeilet er hentet fra en av hennes internasjonalt anerkjente barnebøker.

Området, som ellers er rikt på lokalhistorie, kan skilte med kulturpersonligheter, deriblant Henrik Wergeland. Sammen med familien sin og den kjære hesten Veslebrunen, bodde de i det som i dag er de fredede byggene til gamle Hammersborg barnehage, som åpnet i 1886. 

4. «Trekantplassen» i krysset Maridalsveien/Fredensborgveien

Lenger nedover i Damstredet, ligger den tidligere parkeringsplassen ofte kalt for "Trekantplassen". Her er det i dag både fotgjengertrapp, sittebenker, belysning og et stort og vakkert tuntre. Men navnet på stedet mangler fortsatt offisiell registrering, og Oslo kommune etterspør alternative forslag.

— Navnet Trekanten er nylig vedtatt for en vei på Grorud, og bydelen ser frem til å få forslag til andre, gode navn her.

5. Den lille grønne lungen i Sognsveien/Thulstrups gate

Vest for Veterinærhøyskolen ligger en liten, grønn skulpturert plass. Her er det både beplantning, benker, bord og en vakker statue av Per Ung ved navn Eros og Psyke, fra 1982.

Her har bydelen foreløpig ingen navneforslag og åpner derfor for et større engasjement fra dem som skulle sitte på gode idéer til hva plassen nå kan få hete.

6. Benkeplassen ved krysset Gluckstadgate/Dovregata og Krumgata

Følger man brosteinsveien gjennom bygårdsbebyggelsen i Gluckstadgate, kommer man til en liten plass befestet med både benker, beplantning og en stor fotgjengertrapp ned til Dovregata. Denne skjulte, lille bakgården har per i dag ikke noe eget navn. 

Stedet, som har en distinkt trapp som forener de to høydeforskjellene i bakkenivået mellom Glückstadsgate og Krumgata, er godt gjenkjennelig. Her har Oslo kommune foreløpig ingen navneforslag.

Bydelsutvalget i bydel St. Hanshaugen har muligheten til å sette navn på disse stedene selv, men ser for seg at lokalhistorikere eller andre kan ha gode forslag.

— Jeg har tro på å slippe til folks ideer, og at vi sammen kan bli klokere, sier leder av bydelsutvalget, Anne Christine Kroepelien (H), som i høstens kommunevalg stiller til bystyret.

Selv skulle hun gjerne sett at landets første stortingsrepresentant, Anna Rogstad (V), innvalgt fra Gamle Aker valgkrets (som i samsvarer med store deler av St. Hanshaugen) fikk et sted oppkalt etter seg. Hun kjempet for alminnelig stemmerett for kvinner og for at jenter og kvinner skulle få utdannelse. Rogstad er gravlagt på Vår Frelsers gravlund.

Kroepelien synes også pianist Mary Barratt Due, som grunnla Barrat Due musikkinstitutt med mannen, fortjener en gate eller en plass oppkalt etter seg.

Kriterier til navn

• For at byens ikke skal underbygge en allerede mannstung historie, vedtok Oslos bystyre tidligere i år at navngivningen av byens gater, veier og plasser skal ha en tydelig kjønnsbalanse. Bydel St. Hanshaugen etterspør derfor kjønnsvariasjon i navneforslagene som sendes inn.
• Navn på personer som er i live kan ikke brukes. Ifølge kommunens ulovfestede navneprinsipp, må personen allerede ha vært død i mellom 5-10 år før navnet kan tas i bruk.
• Forslaget som sendes inn må inneholde en forklaring på hvorfor akkurat dette navnet er det som burde velges.