Rusavhengige fra Frelsesarmeens Jobben tok med miljøbyråden på plastrydding i Oslofjorden

Regn, sludd og snø var som blåst vekk på Honnørbrygga der Othilie lå fortøyd mandag morgen.

— Jeg er egentlig ganske fersk ombord. Jeg har vært med siden i vinter. Men i dag er det sånt vær jeg håper vi får mye av i sommer, sier Christine (47) til VårtOslo.

Vanligvis er Christine sammen med seks-sju andre faste ombord på Othilie. Båten er oppkalt etter en av Frelsesarmeens mest legendariske skikkelser i Norge, oberst Anna Othilie Tonning. Hun var mangeårig sjef for slumsøstrene, og en av de virkelige store pionerene inne sosialt arbeid her til lands.

— Ufattelige mengder avfall

Grunnen til at det er litt færre faste ombord i Othilie i dag, er at Frelsesarmeen har invitert Oslos miljøbyråd, Lan Marie Nguyen Berg (MDG) med på skjærgårdsrydding. Og da følger det gjerne også journalister og rådgivere med.

I flere år har Frelsesarmeens arbeidstiltak for rusavhengige, Jobben i Gamlebyen, også drevet skjærgårdstjeneste. Uansett vær og vind har de gått ut med båt til øyer, strender og vernede hekkeplasser for fugler i hele indre Oslofjord. Her ryddes plast og avfall. Strender rakes og farlige glasskår fjernes. Mesteparten av den viktige jobben gjøres uten at du og jeg egentlig får vite om det.

— Våre brukere fra Jobben samler inn ufattelige mengder av alt mulig avfall. Dette gjør vi hele året, forteller regionleder for Frelsesarmeens rusomsorg, Frode Woldsund i det vi legger fra kai og vender baugen mot Hovedøya, forbi Lindøya og etterhvert Gressholmen.

Rydder helt til Håøya

Othilie er nesten splitter ny og skipper Egil Sæther holder rolig fart ut av havnebassenget. Men når skjærgårdstjenesten skal hele veien ned til Håøya ved Drøbakssundet, sier det seg selv at skuta må ha litt mer fart.

— Vi gjør enkelt 35 knop når vi kan eller må, forklarer Eirik (53).

Han er en av veteranene i Jobben og Frelsesarmeens skjærgårdstjeneste.

— For meg er dette en meningsfylt oppgave. Det holder meg unna rus, og jeg får drive med noe som er viktig også for andre, sier Eirik mens vi sitter i le for vinden på det lille akterdekket.

Eirik har bakgrunn som sjømann. Han ha blant annet seilt flere år med Kielferga, og har hatt hyre på reketråler i Barentshavet.

— Men nå nøye jeg meg med det her. Og en liten 24 fots snekke som jeg kan bo i på sommeren, smiler Eirik.

— Fuglene følger ikke kalenderen

I det vi går i land ved gjestebrygga på Gressholmen, leder skipper Egil troppene innover mot vinteropplagsplassen for båforeningen på øya. Været er strålende, men temperaturen innbyr foreløpig ikke til badegjester. Likevel må det ryddes på øyene. Øyene har nemlig noen som starter sesongen litt tidligere enn oss forfrosne Oslo-folk.

— Fuglene ser ikke på kalenderen eller gradestokken. De følger sin helt egen rytme og nå er det snart hekkesesong. Derfor må vi rydde farlig plast og annet avfall slik at det blir tryggere for fuglene, forklarer Jorn (52).

Mange av VårtOslos lesere husker kanskje Jorn fra en tidligere reportasje. Før jul fortalte han om hvordan han hadde klart å kutte ut tunge rusmidler. Mens vi rusler over Gressholmen ser han bedre ut enn for fire måneder siden.

— Hvordan går det egentlig med deg, drister VårtOslo seg til  spørre.

— Bedre og bedre. Jeg har egentlig hatt ganske god kontroll siden du og jeg møttes før jul. Og nå merker jeg at lysten på rus faktisk blir enda mindre. Mye av æren skal Jobben og Frelsesarmeen ha. Dette er meningsfylt og jeg trives med det her, sier Jorn.

— Men nå skal du og miljøbyråden få se noe som sjokkerer dere, sier han.

Vi er kommet frem til sørenden av båtopplagsplassen. Det er stein på stein som er fylt opp i fjorden. Ikke ulikt mange andre opplagsplasser rundt Oslofjorden. Jorn og skipper Egil går ned mot fjæra og løfter opp noen steiner. Under steinene tyter det frem porøs plast som blir til bittesmå plastbiter. Biter som er ekstremt skadelig for alt marint liv.

— Plasten skylles inn fjorden

— Det er uendelige mengder av dette. Det er nesten et evighetsarbeid å få rensket det opp. Dette er små plastbiter som er farlig for fisk og fugler. Og truer dyrelivet her i fjorden, sier Egil og plukker opp flere biter.

— Ja, dette er ille, sier miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg.

Hun er høygravid og har termin om fem-seks uker. Likevel bøyer hun seg ned og plukker opp plasten.

— Plasten kommer inn fjorden, og skylles i land her. Så presses den inn i denne steinura. Og etterhvert blir den porøs og danner små, farlige plastbiter. Vi plukker og plukker, forklarer skipper Egil.

— Sånn er det mange steder rundt i fjorden. Dette er ikke det avfallet folk flest ser. Men dette er avfallet som skader dyrelivet, sier Jorn.

Når vi rusler videre er det stille. Vi går i le for vinden i det nyedelige vårværet, og videre til en av de mest populære badestrendene på sørsiden av Gressholmen. Det er tomt på stranda nå. Men om noen måneder vil det være fullt av familier med småunger her.

— Denne stranda rakes og renskes for glasskår, plast og annet avfall. Vi drar også sanden som ligger her utover så det blir fint for småunger å bade, forklarer Eirik.

— Så utrolig flott at dere gjør denne jobben. Det tror jeg ikke det er så mange som vet, sier Oslos miljøbyråd.

— En fantastisk dag

På vei innover mot Honnørbrygga svinger vi nordøst for Bleikøya med Ekebergåsen på styrbord side. Her ligger en holme der fuglelivet allerede nå er i ferd med å våkne til liv. Et slags første tegn på at både vår og sommer er i anmarsj. Eirik peker akterut på noen flotte sveitservillaer som ligger på Malmøya.

— Der er det fortsatt barnevernsunger som hvert år får oppleve noen uker med sommeridyll, sier han og peker på sveitservillaene.

— Og her er det forhåpentligvis noen fugleunger som skal vokse opp i sommer, sier han og peker på skjæret og holmen vi passerer.

Inne på Honnørbygga huker VårtOslo fatt i miljøbyråden før hun forvinner over den bilfrie Rådhusplassen.

— Det å komme seg ut i naturen gir jo masse livskvalitet, og vi har en utrolig flott skjærgård nesten inne i byen vår. Jeg har hatt en helt fantastisk opplevelse i dag sammen med Frelsesarmeens Jobben. Det er en helt utrolig flott service de gir alle oss som bor i Oslo, sier Lan Marie Nguyen Berg.

— Rusavhengige tar ansvar

— Det er utrolig viktig at folk får vite at de strendene de snart skal bruke, faktisk er rene og ryddet for plast og annen søppel fordi noen har vært ute og ryddet.

— VårtOslo har skrevet mye om kuttene i byrådets bevilgninger til Frelsesarmeen og Jobben. Du skal slippe å få spørsmål om det nå. Men er det viktig for Oslo kommune og byrådet at vi har Frelsesarmeen og skjærgårdstjenesten?

— Det er kjempeviktig at vi har en sånn tjeneste. I dag har jo jeg fått se hvor viktig det er for alle i Oslo at dette arbeidet gjøres. Frelsesarmeens skjærgårdstjeneste og Jobben gjør en kjempeinnsats. Men så er det også slik at veldig mye av de pengene som tildeles frivillighet fra kommunen faktisk går til Frelsesarmeen. Og det får de fordi de gjør en så viktig innsats, sier miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg.

Frelsesarmeens regionleder for rusomsorg, Frode Woldsund, lytter til miljøbyråden mens hun blir intervjuet av VårtOslo på Honnørbrygga.

— Vi ønsket jo å ha med miljøbyråden for å vise de viktige miljøoppgavene brukerne våre på Jobben gjør, og som hun kanskje ikke var helt klar over at de utfører. Det er viktig, ikke bare for politikere, men for hele byens befolkning å få vite at det faktisk er rusavhengige som er ute og tar ansvar. De rydder fjorden for at folk i Oslo skal ha fine strender og steder å komme til.

— For oss er det viktig å syneliggjøre dette arbeidet. Og Frelsesarmeen er veldig glad for at miljøbyråden tok seg tid til å være med oss ut i dag, avslutter Frode Woldsund.