Danseberte på Rondo
Rondo var magisk. Foto: Knut Buer

Asfaltepistler fra Tigerstaden

Rondo – eventyrlige Rondo

Det var stinn brakke og et lydnivå fra Vox-høytalera som fort kunne sitte igjen som pip i sarte øreganger i flere timer etterpå.

– Nei, faen… ærr’u gærn – ikke så mye a gitt… vakta kan lukte’re, og da blir vi nekta!

Svenna hadde arva en lommelerke i sølv av onker’n sin – en litt rufsete og sliten, men særdeles glatt og sjarmerende bruktbilselger, som hadde flere nedlagte damer på samvittigheten enn solgte biler.

– Ta’rei en stiv en du gutten min – det hjælper på nervene, sa’n alltid til Svenna når det var familiesammenkomster, åsså dro’n fram lommelerka.

FAKTA

Asfaltepistler logo

Asfaltepistler fra Tigerstaden er Terje Børjessons småbetraktninger om livet i byen, fra 50-tallet og frem til i dag. Flere av disse tekstene finner du i Gatelangs med kamera og noen bakgårdsbetraktninger.

Og det var denne lerka Svenna hadde klart å fylle med Gordon’s gin fra den grymme faders barskap, og det var den vi nå sto bak den blå kiosken på Kontraskjæret og tok en oppstiver av – bare for å skru opp selvtilliten noen hakk, liksom.

Hun møtte blikket mitt

Vi hylte innpå med et par flak gul Wrigleys før vi runda opp bakken fra Rådhusplassen og inn glassdørene til Rondo. Bassen til Johnny Sareussen i «Hi-heel Sneakers» kom liksom ramlende nedover trappetrinna og traff oss midt i fleisen.

Den første som strøyk forbi oss på toppen av trappa var selvfølgelig Liselotte med de knallrøde leppene sine rundt et sugerør som stakk opp av colaflaska. Jeg blei helt tørr i halsen da de tunge mascaravippene møtte blikket mitt – så vrei hu seg nonchalant innover mot scenen i en svakt zebramønstra kort, kort – du og jeg og dyrene i Afrika, Liselotte.

– Nå mår’u glemme hu der a, Terje, bælja Svenna inn i øret mitt for å trenge gjennom lydmur’n fra Vanguards, som hadde dratt i gang med «Twist Little Sister». Det var stinn brakke og et lydnivå fra Vox-høytalera som fort kunne sitte igjen som pip i sarte øreganger i flere timer etterpå.

Vi hadde liksom ikke noe å tape

Svenna hang med underleppa og hadde fokusert blikket på en Twiggy-look-alike med kveldens korteste skjørt.

– Det er faen meg noe av det finest jeg har sett, pep han og kava seg ut på dansegulvet. Men Twiggy-kloninga var allerede opptatt.

– To spesial med stekt brød! Månemannen i Grensen lessa på med rå løk – vi hadde liksom ikke noe å tape lenger med guffen løkånde. Ved Stortorget fikk vi et glimt av Liselotte, hengende rundt halsen på en vemmelig gitarist i forsetet på en feit amerikaner som suste over på gult ved Møllergata.

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer