Rolf Kåresen -hoved
Tidligere sjeflege ved Ullevål sykehus, Rolf Kåresen, mener det er galskap å legge ned sykehuset. Her med planene for det opprinnelige sykehuset. Foto: Christian Boger

Rolf Kåresen (79) var en av helse-Norges mektigste. Nå taler han sine tidligere sjefer midt imot

Siden 1960 har tidligere sjeflege Rolf Kåresen trådt sine legesko på Ullevål sykehus. — Galskap å legge ned et velfungerende Ullevål, mener den tidligere sykehuslederen.

Nå er den tidligere sykehustoppen og sjeflegen ved Ullevål sykehus, Rolf Kåresen, 79 år gammel og pensjonist. Men fortsatt levende opptatt av hva som skjer ved den tidligere arbeidsplassen. Men før Kåresen slipper til, la oss ta en kort historisk oppsummering.

I 1853 var Oslo rammet av en gigantisk kolera-epiedemi. Som følge av denne startet planleggingen av et nytt sykehus, den gang kalt «epiedemilasarettet i Christiania» i 1885. Senere fulgte andre epidemiske sykdommer.

Da sykehuset sto ferdig i 1887 var koleraen borte, men nye helseproblemer stod i kø. Difteri og skarlagensfeber var to av de største utfordringene hos en befolkning i stadig vekst.

Sykehusets første pasient var en 10 år gammel gutt med skarlagensfeber. Han ble registrert inn på sykehuset sammen med sin friske mor 5. september. En måned senere ble mor og sønn utskrevet. Det er uklart om moren var sammen med sin syke sønn gjennom hele oppholdet.

Plan på plan på plan

Siden epidemilasarettets spede begynnelse, har det i etapper blitt flikket og bygget på Ullevål-tomta. Første skikkelige utvidelse kom i 1903. Før de siste planene om nedleggelse av sykehuset har det vært hele tolv utbyggingsplaner på sykehusområdet.

Den siste utredningen, som slo fast at gaustadområdet var for trangt, men at Ullevål egnet seg, ble vedtatt av styret i Oslo Universitetssykehus i 2011.

— Men prislappen på 17,5 milliarder kroner mente sykehuseierne var for høy for en omfattende modernisering av Ullevål, forteller tidligere sjeflege og nå styreformann i Folkeaksjonen Redd Ullevål sykehus, Rolf Kåresen, til VårtOslo.

Ullevål sykehus
Det førtse Ullevål sykehus så dagens lys som et epiedemilasarett i 1887. Flere av dagens sykehusbygninger er fredet av Riksantikvaren. Foto: Oslo universitetssykehus

Det fikk daværende direktør, Siri Hatlen til å gå av. Inn kom sykehsdirektør Bjørn Erikstein. Han avlyste det hele og har siden lansert plan etter plan. Den siste er å nedlegge Ullevål og bygge på Aker og Gaustad med en samlet prislapp, når alt står ferdig rundt 2035, på cirka 44 milliarder.

Helse Sør-Øst har ingen planer for hvordan de skal løse viktig utfordringer ved en nedleggelse av Ullevål. Det er ren galskap å sette disse planene ut i livet, mener Kåresen.

En av helse-Norges mektigste

Sunnmøringen har hatt et langt liv innen medisinen siden han startet sin karrière som student ved Ullevål i 1960. Løpebanen innen medisin har gjort ham til både kirurg, brystkreftekspert og professor. I januar 1994 gikk han inn i en 50 prosents stilling som sjeflege ved sykehuset. Kåresen var en av to sjefleger, og i nivå rett under daværende sykehusdirektør Karl-Arne Johannessen.

— Jeg var heldig å få jobbe 50 prosent i kirurgstilling ved siden av det administrative. Det er som kona mi sier. Du kan aldri få meg til å slutte å være kirurg, smiler han.

Rolf Kåresen - omvisning
Som sjeflege ved Ullevål sykehus var Rolf Kåresen i mange år en av helse-Norges mektigste. Her viser han og leder for infeksjonsmedisinsk avdeling, Oddbjørn Brubakk, Kong Harald rund på sykehuset i 2006. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Som toppleder ved Norges største sykehus satt han også med makt. Dagens Medisin kåret han en gang til Norges niende mektigste helsetopp. Det har medført flere kontroverser. Da Ullevål i 1987 skulle velge mellom å investere i en sentral kjempecomputer eller PCer i nett, var han helt klar i sin tale.

— Norsk Data gjorde det de kunne for å få oss til å inngå en avtale om å bruke deres stormaskiner, mens vi ønsket å følge tiden og bruke PCer i lokale nettverk. Dette var nok en av mange årsaker til slutten for Norsk Data-eventyret, mener Kåresen.

Mangler løsninger på problemene

I juni i 2007 gikk Rolf Kåresen av som sjeflege. Men han fortsatte som professor i kirurgi og aktiv innen brystkreftforskningen. Fra juni 2010 har han vært pensjonist, men holder fortsatt på med sin forskning og leder driften av det medisinske museet på Ullevål.

Nå ser han med stadig større ergrelse på planen om å legge ned hans gamle arbeidsplass, og bygge nytt storsykehus på Gaustad. Kåresen har lenge vært motstander av planene, og nylig ble han valgt til styreformann for folkeaksjonen Redd Ullevål Sykehus.

— Vi er bekymret for flere viktige funksjoner ved en eventuell flytting. Særlig gjelder det akuttberedskapen, fødselsberedskapen og psykiatrien. Den siste ville de lenge utsette til en fase to, men nå har de skjønt at det ikke går. Klare planer for hvordan de skal løse disse problemene, har de ennå ikke. Det som går igjen er at Helse Sør-Øst, til tross for at de forsøker å gi inntrykk av noe annet, stadig oppdager nye problemer som de ikke helt vet hvordan de skal løse, mener den tidligere sjefslegen.

Han er skeptisk til om ledelsen ved sykehuset har full kontroll på situasjonen.

— Spesielt skummelt er det med akuttberedskapen. På Gaustad, hvor traumesenteret skal plasseres, blir det ikke et pasientgrunnlag stort nok til at kompetansen man har på Ullevål kan opprettholdes. Det er en av grunnene til at spesialistene nå roper varsko. Det er skremmende at slike bekymringer ikke blir hørt, sier Rolf Kåresen.

Vil selge Ullevål uansett

I styremøtet i januar var saken om ny sykehusstruktur for Oslo oppe til styrebehandling i Helse Sør-Øst. Her fikk Ullevål-tilhengerne delvis medhold i at saken skal vurderes på nytt. Likevel skal planleggingen av det nye sykehuset på Gaustad og lokalsykehuset på Aker fortsette parallelt med nye utredninger av Ullevål.

sykehusdemo 1
Tidligere sjeflege Rolf Kåresen står på barrikadene for å redde Ullevål sykehus. Her sammen med en annen bevaringstilhenger, Helsepartiets Lene Haug under et fakkeltog for Ullevål på Lucia-dagen i fjor. Foto: Christian Boger

— Vi fikk styret med oss på å «belyse» muligheten med en utbygging på Ullevål på nytt. Jeg tror dette kan være et forsøk på å «roe gemyttene», ikke en vilje til en reell utredning. Det blir bare tydeligere og tydeligere at de ønsker å selge Ullevål-tomta, koste hva det koste vil, mener den tidligere sjeflegen.

Plass nok på Ullevål

Det er få kriker eller kroker på dagens Ullevål Rolf Kåresen ikke har vært innom, siden han kom ditt som ung student i 1960. Som en del av pensjonisttilværelsen er han også sterkt medvirkende i driften av sykehusets museum. Med sin inngående kjennskap til sykehustomta, mener han det ikke burde være noen problem å bygge et nytt storsykehus langs Kirkeveien.

— Det er mer enn nok plass på denne tomta til å bygge et nytt storsykehus. I dag er det nær 250 mål her som fortsatt kan bygges ut når man trekker fra arealet av de byggene man skal beholde og det som er fredet, sier den tidligere topplederen ved Ullevål.

Kåresen er i tillegg tvilende til hvor enkelt det vil være å gjøre sykehusområdet og dagens bygninger om til boliger.

— Mange mål av dagens sykehusområde er vernet og kan ikke røres. I tillegg er flere av de store byggene, som medisinblokka, i veldig dårlig stand. Det er ikke sikkert det blir så enkelt å gjøre dette om til et boligområde, som enkelte i sykehusledelsen ser ut til å tro.

— De som kommer etter oss må betale

Blir planene for det nye storsykehuset på Gaustad og nytt lokalsykehus på Aker vedtatt, er den pensjonerte kirurgen bekymret for framtiden. Gigantinvesteringen vil komme til å koste de kommende generasjoner dyrt. I 2034 vil sykehuset ha pådratt seg en årlig rentebelastning på tre milliarder kroner. Dette gjør Kåresen bekymret.

Rolf Kåresen - portrett
–Det blir de kommende generasjoner som må ta kjemperegninga for storutbyggingen på Gaustad, sier Rolf Kåresen. Foto: Christian Boger

— I framtiden vil noen måtte betale for de enorme investeringene dette prosjektet gir. Denne regninga må de som er unge i dag og de som kommer senere ta. Dette blir ikke bare en kamp for å redde sykehusene, men en kamp for å få gjennomført andre høyst tiltrengte sykehusprosjekt innen Helse Sør-Østs områder, sier han.

Helseveteranen er overrasket over hvor lang tid det har tatt for å få i gang et engasjement for å redde Ullevål. Heldigvis mener han å ha sett en endring de siste månedene. Men det kan være for sent, påpeker Kåresen.

— Hadde dette vært alle andre steder enn i Oslo, ville det blitt et ramaskrik fra første stund, slår han fast.

Siste frist 9. april

Prosjektet er nå inne inne i en viktig fase. På Stortinget foreligger det et representantforslag om å utrede Ullevål-alternativet. Dette skal etter planen behandles 29. april.

Da bystyrepolitikerne skulle komme med innspill til utbyggingsplanene gikk alle partier, bortsett fra Høyre og Arbeiderpartiet, inn for å utrede bygging på Ullevål i stedet for på Gaustad. Forslaget falt likevel, da de to partiene er så store at de har flertall i Oslo bystyre.

redd ullevål sykehus
Engasjementet for å redde Ullevål sykehus er stadig økende blant osloborgerne. Her fra en demonstrasjon utenfor Stortinget tidligere denen måneden. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Hvordan det går på Stortinget, er svært usikkert, men den engasjerte professoren har et håp om at man skal kunne få flertall der.

— Vi ser stadig en dreining i partiene i retning av at de blir mer og mer skeptiske til utbyggingsplanene. Selv i Høyre og Arbeiderpartiet er det nå bevegelse på grasrota, Men tiden er knapp og det er viktig at flest mulig engasjerer seg i denne saken om vi skal få til noe, sier Kåresen

Men hva det endelige utfallet blir, vil han ikke spå.

— Vi har fortsatt et håp om å snu dette, men det er klart det kan bli vanskelig, avslutter Rolf Kåresen.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer