� Mange vil bli avhengig av sosialhjelp for å kunne betale husleia. Dette er ikke en verdig situasjon, sier Eivor Evenrud (R). Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Rødt krever at funksjonshemmede i kommunale boliger skjermes mot husleieøkning

� Det er behov for akutte tiltak som sikrer at folk ikke mister hus og hjem etter kraftig husleieøkning på kommunale boliger i Oslo, sier Eivor Evenrud (R). I bystyret ønsker også Frp og SV tiltak mot såkalt gjengs leie for folk med funksjonsnedsettelse.

Julefreden var i ferd med å senke seg over Oslo da byens politikere sent i desember 2015 enstemmig gikk inn for å oppheve et enkelt og tilsynelatende ubetydelig prinsipp: Husleie på kommunale boliger fastsettes til såkalt gjengs leie også for tidligere subsidierte boliger.

Lite ante byens folkevalgte at et enkelt verbalvedtak i budsjettbehandlingen etterhvert ville få store og alvorlige konsekvenser for hundrevis av mennesker med funksjonsnedsettelser. Mennesker som leide subsidierte boliger fra Oslo kommune skulle etterhvert få husleieøkning som i verste fall kan føre til at de ikke klarer å betale, og deretter settes på gata.

Oslo kommunes foretak Boligbygg om gjengs leie:

"Gjengs leie kan kort defineres som det leienivået som er etablert på stedet, ved leie av liknende husrom på liknende avtalevilkår. Gjengs leie må forstås som en forsinket speiling av utviklingen i markedsleien."

Husleien ble doblet

Kristoffer Væhle Rodriguez er en av dem som i etterkant har stått fram i Dagsavisen og fortalt om hvordan dette rammer ham. Husleia hans gikk opp fra 5.500 kroner til nesten 12.000 i måneden. Når den totale trygdeutbetalingen er på omtrent 20.000 sier det seg selv at det ikke er mye igjen å leve av etter at faste utgifter er betalt, sier Rødts gruppeleder i bystyret, Eivor Evenrud.

� Mange i kommunale boliger fikk det verre fra 2017. Fra da av ble uføretrygd regnet som lønn og ikke pensjon, og både trygden og skatten økte, sier Eivor Evenrud (R). Foto: Arnsten Linstad

Onsdag fremmer Rødt og Evenrud forslag og akutt-tiltak som på kort sikt skal sikre at beboere med funksjonsnedsettelser i kommunale boliger ikke blir kastet ut når de ikke klarer å betale de økte husleiene. Og Rødt får langt på vei støtte fra Fremskrittspartiet.

— Frp er veldig glad for at Rødt setter dette på dagsorden i bystyret. På Oslo Frps årsmøte ble det faktisk vedtatt en resolusjon der vi vil ha en grundig gjennom gang av hele ordningen med gjengs leie, sier Frps helse- og sosialpolitiske talsperson i bystyret, Aina Stenersen.

— Nødt til å finne en løsning

Sosialistisk Venstreparti signaliserer også at det må iverksettes tiltak for å skjerme mennesker med funskjonsnedsettelse fra de høye husleiene som er innført i kommunale boliger som tidligere var subsidiert.

— Jeg er veldig glad for at denne saken kommer opp i bystyret på onsdag, for det er åpenbart at dagens ordning ikke fungerer, sier ordfører Marianne Borgen (SV).

— Tak over hodet er et helt grunnleggende behov. Vi er nødt til å finne en løsning som gir trygghet og forutsigbarhet, og som er økonomisk bærekraftig for den enkelte, sier Borgen.

Ett av tiltakene Rødt ber bystyret ta stilling til er: "Byrådet bes sikre at alle som er rammet av husleieøkningen i de kommunale boligene får bli i leilighetene sine."

— Uverdig situasjon

— Vi vet ikke hvor mange som har blitt rammet av den brå og kraftige husleieøkningen. 26. november i fjor fikk sosialbyråd Tone Tellevik Dahl skriftlig spørsmål hvor det ble refererte til varselet Kristoffer og andre fikk. Vi spurte om hvor mange dette gjaldt. Svaret, som først kom 1. februar i år, avslørte at byrådet ikke visste hvor mange kommunale leieboere som kom til å få skrudd opp leia si fra januar 2019, sier Eivor Evenrud.

� Når folk ender opp som sosialklienter, så er jo ordningen bare at kommunen tar med den ene hånden og gir med den andre, sier Aina Stenersen (Frp). Foto: Privat

Det andre tiltaket Rødt fremmer forslag om i onsdagens bystyremøte er: "I påvente av evalueringen av leieprisene i de kommunale boligene bes byrådet øke utbetalingene fra den kommunale bostøtteordningen for å kompensere for økte husleier og økt strømpris."

— Vi er nå inne i en vinter med langt høyere strømpriser enn normalt. Strømregninger på det dobbelte av normalt er ikke uvanlig. For mange forsvinner nå det lille de har av sparepenger, og med det, håp om både ferieturer, kulturopplevelser og andre aktiviteter som gir livsglede. Mange vil bli avhengig av sosialhjelp for å kunne betale husleia. Dette er ikke en verdig situasjon, sier Evenrud.

— Flott med demonstrasjon

Frps Aina Stenersen påpeker lignende problemer for beboere med funksjonsnedsettelse i kommunale boliger.

— Når folk ender opp som sosialklienter, så er jo ordningen bare at kommunen tar med den ene hånden og gir med den andre. Dette viser at gjengs leie ikke fungerer. I hvert fall ikke for denne gruppen beboere, sier Stenersen.

— Nå har Norsk Forbund for Utviklingshemmede, NFU, varslet demonstrasjon utenfor Rådhuset mens bystyremøtet pågår onsdag kveld. Hva synes du om det?

— Det er kjempeflott! Dette er en gruppe som alt for ofte ikke blir hørt eller sett. Jeg støtter dem fullt ut. NFU-medlemmer med kommunal bolig i Oslo har opplevd å få mer enn doblet husleia. Slik kan vi ikke ha det. Men dette gjelder også andre sårbare grupper som er avhengig av kommunal bolig. Derfor mener Frp at vi må se på bosituasjonen for alle med kommunal bolig, sier Aina Stenersen.

Mister rett til støtte

I onsdagens bystyremøte holder Rødts Eivor Evenrud interpellasjon om situasjonen for mange beboere i kommunale leiligheter som nå sliter med å få endene til å møtes på grunn av husleieøkning. Etter interpellasjonen blir det debatt rundt ordningen, og bystyret vil stemme over Rødts forslag om akutt-tiltak.

� Jeg er veldig glad for at denne saken kommer opp i bystyret på onsdag, for det er åpenbart at dagens ordning ikke fungerer, sier ordfører Marianne Borgen (SV). Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

— Mange i kommunale boliger fikk det verre fra 2017. Fra da av ble uføretrygd regnet som lønn og ikke pensjon, og både trygden og skatten økte. De uføretrygdede satt igjen med like mye å rutte med som tidligere, men den formelle inntekten økte akkurat så mye at de ikke lenger har rett på statlig bostøtte. En person som bor alene i Oslo kan ikke ha høyere inntekt enn 19.937 kroner per måned for å kunne få bostøtte, sier Eivor Evenrud.

— Unge uføre som bor alene får utbetalt akkurat noen hundrelapper mer enn dette og har derfor ikke rett på statlig bostøtte. Den kommunale bostøtten er ikke høy nok til å kompensere for den kraftig økte husleia, og mange har heller ikke rett på denne støtten, avslutter Rødts gruppeleder i bystyret.

Powered by Labrador CMS