Mann i rullestol funksjonshemmet modellklarert
-- Dersom det var kvinner som ble nektet adgang til trikken, eller en med annen hudfarge enn hvit som ikke fikk spise på en restaurant, ville magefølelsen til alle være at dette er diskriminering, skriver artikkelforfatterne fra Rødt. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

— Rettighetskamp, ikke medlidenhet

Inkludering av funksjonshemmede handler ikke om at vi må være snille, synes synd på eller ha medlidenhet med de som har en funksjonshemning. Det handler om diskriminering og rettighetskamp.

Maren Rismyhr
Maren Rismyhr (R) er Rødts andekandidat til bystyret.
Andreas Lindrupsen
Andreas Lindrupsen (R) er Rødts 12. kandidat til bystyret, og er tredjekandidat ved bydelsvalget i bydel Bjerke.

For Rødt er det like naturlig å støtte denne kampen som å være feminister og antirasister.

Eksemplene på diskriminering av funksjonshemmede er mange. Vi hører fra svaksynte som ikke får avlegge eksamen på videregående skole fordi de ikke får den i et tilgjengelig format. Vi vet om T-banestasjoner som har blitt bygd slik at rullestolbrukere ikke kan benytte dem. Og vi hører om altfor mange mennesker som blir direkte trakassert på gata.

Diskriminering

Dersom det var kvinner som ble nektet adgang til trikken, eller en med annen hudfarge enn hvit som ikke fikk spise på en restaurant, ville magefølelsen til alle være at dette er diskriminering. Men når det kommer til funksjonshemmede, unnskyldes det alt for ofte med uvitenhet, eller klossethet. Vi mener vi må kalle det for det det er: diskriminering.

For Rødt er det en selvfølge at funksjonshemmede skal ha de samme rettighetene og mulighetene som andre. Rett og mulighet til å ta en utdanning, være i jobb, være foreldre og delta i samfunnet ellers. Vi ser ikke på tilrettelagt transport (TT) og brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som trygdeytelser eller hyggelige velferdstjenester.

Nei, det er likestillingstiltak som gjør mennesker i stand til å leve aktive og innholdsrike liv.

Ingen teller reiser med månedskort

TT er en transporttjeneste for folk som ikke kan bruke det vanlige kollektivtilbudet. I Oslo får man 150 enkeltreiser per år, 75 reiser tur-retur. Vi feirer når antallet reisende med T-banen øker, vi bør feire på samme måte når TT-bruken går opp – det er et tegn på at folk har aktive liv! Ingen teller hvor mange ganger en med månedskort reiser med trikken, derfor bør vi heller ikke telle antallet TT-turer, og de bør koste det samme som å reise kollektivt.

BPA er en ordning som skal gi funksjonshemmede praktisk bistand til å gjøre ting som andre kan gjøre selv: Kle på seg og gjøre husarbeid, komme seg til skole og arbeidsplass, handle og lage mat, være sammen med venner og familie og engasjere seg i samfunnet.

I Oslo kan vi heller ikke ha det slik at innbyggerne i byen velger hvilken bydel de bosetter seg i ut fra hvilken som har «hyggeligst praksis» på å innvilge BPA. Derfor ønsker Rødt å flytte finansieringsansvaret for BPA fra bydelene til kommunens budsjett.

Rødt ønsker en hovedstad som er tilgjengelig og inkluderende for alle. Vi støtter funksjonshemmede i kampen mot diskriminering!

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer