Ellingsen-familien i hagen på Lindøya-hytta
Fra venstre: Martin Ellingsen, styreleder i Lindøya vel, Lars Askholt, og ekteparet Marit og Arne-Erik Ellingsen, i hagen til Ellingsen-hytta på Lindøya. Plan og bygg vil tvangsflytte hytta deres. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Plan og bygg vil tvangsflytte 17 hytter på øyene i Oslo: — Jeg reagerer med depresjon og magevondt, sier hytteeier på Lindøya

Etter 19 års forhandlinger skal Lindøya, Bleikøya og Nakkholmen endelig få en ny reguleringsplan, men hytteeiere protesterer mot et forslag om å flytte 17 hytter.

— Jeg reagerer med depresjon og magevondt. Jeg har hatt magevondt i de årene de har snakket om å rive hytter frem og tilbake, sier hytteeier Marit Ellingsen til VårtOslo.

Sju av de 17 hyttene ligger på Lindøya. For å høre hva en av hytteeierne selv mener, dro vi derfor på besøk til ekteparet Marit og Arne-Erik Ellingsen, og sønnen Martin, på hytta deres på Lindøya vest. Styreleder i Lindøya vel, Lars Askholt, slo følge.

— Nå har jeg barnebarn som er femte generasjon på Lindøya, og noen ganger sier de at «du må ikke finne på å selge, bestemor! Si fra hvis du skal selge, så skal jeg spare penger». Det har ikke vært dumt å vokse opp her, Martin, sier mamma Marit.

— Nei, jeg har svært mange gode barndomsminner herfra. Og når jeg får høre at de skal rive hytter fra 1920-tallet, det er helt… Jeg føler at vi blir overkjørt, sier Martin.

Hytta til Ellingsen-familien på Lindøya
Hytta til Ellingsen-familien på Lindøya, som er en av de som Plan- og bygningsetaten vil tvangsflytte. Foto: Tarjei Kidd Olsen

100 års hytteliv

Ekteparet Marit og Arne-Erik eier hytte 54, rode fire, på Lindøya vest. Den står ganske få meter fra strandlinjen, med fantastisk utsikt mot fjorden, andre øyer og Oslo.

Det var bestefaren til Marit som først satte opp telt på øya på 1910-tallet. Fra 1922 lot Landbruksdepartementets skogkontor, som hadde ansvaret for øyene, folk bygge sommerhytter, og siden omtrent den gang har det stått hytte i familiens eie der. Dagens hytte ble bygget på 1960-tallet.

— Her ute blir det et eget samhold i familiene. I den gamle hytta bodde bestemor og bestefar, onkel og tante som var barnløse, og mine foreldre med to barn samtidig, og så vår familie. Og i helgene kom resten av familien på besøk, for det var ikke så vanlig å ha egen hytte, sier Marit.

Vil flytte hytter og river brygger

Den er altså også en av de 17 hyttene som Plan- og bygningsetaten (PBE) ønsker å tvangsflytte. Blant annet av hensyn til tilgjengelighet på øyene for allmennheten, og for å sørge for fri ferdsel i strandsonene.

Hytter på Lindøya som PBE vil flytte
Hytta foran til venstre og de som ligger bak i bukta er blant de som PBE vil flytte på. Foto: Tarjei Kidd Olsen

I tillegg vil de rive mange brygger som hyttefolket har satt opp, og erstatte de med nye, offentlige bryggeanlegg.

Brygger på Lindøya
Brygger bygget av hytteeiere på Lindøya. Foto: Tarjei Kidd Olsen

De vil også forby innlegging av vann og avløp (løsning for kloakk) i hyttene, fordi de mener gravingen av rørledninger vil skade naturen.

Her bør det bemerkes at hyttene på Lindøya, Nakkholmen og Bleikøya har hatt vann frem til hyttene siden 1960-tallet, spesifikt frem til en meter fra hytteveggene. I praksis er det altså avløp/kloakk som er poenget her, og kobling av det eksisterende vannsystemet til et nytt kloakksystem som krever at det legges nye rør.

PBEs anbefalte forslag støttes av fylkesmannen i Oslo og Akershus, som representerer den norske stat, men det motsettes av byrådet i Oslo kommune, som kun vil flytte en hytte på Nakkholmen. Mer om det senere i saken.

— Hvor kan hyttene plasseres?

— Jeg har vært her i 17 år, og noe helt nytt som PBE snakker om er «den stadige privatiseringen», og det har jo ikke skjedd i det hele tatt. Bryggene, for eksempel, var jo noe av det første som ble satt opp. De har vært her helt fra starten, sier styreleder Askholt.

— Ok, men når det er snakk om hyttene så dreier det seg vel om å flytte dem, ikke rive?

— Det går ikke, det. Da er vi ferdige på Lindøya. Tenk hvor tett hyttene ligger her. Hvor kan hyttene plasseres? Uansett hvor disse erstatningstomtene skal være, blir det for tett, sier Marit.

— Hytteeierne blir ikke hørt

— Og det verste er hva man får igjen for det. Hva er egentlig gevinsten allmennheten oppnår ved at hyttene fjernes? I følge et tidligere forslag fra Plan og bygg vil det koste over 100 millioner kroner hvis man flytter 20 hytter, mener jeg å ha sett. Hytteeierne blir ikke hørt, vi er bare en bitteliten brikke oppi det hele, sier Askholt.

— Heller enn å rasere for de som har hatt hytte her i 100 år, kunne de 100 millionene vært brukt på andre ting som kommer allmennheten til gode. For eksempel å bidra til vedlikehold av eksisterende badeanlegg på Lindøya, Nakkholmen og Bleikøya, og eventuelt etablere nye. Ikke minst på Gressholmen, som er et yndet sted å reise til, sier Martin.

Kjøkkenodden
Kjøkkenodden er den mest populære badeplassen på Lindøya. Gangbroen ut dit og alt av fasiliteter er satt opp og vedlikeholdt av hytteeierne selv. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Nekter for å hindre fri ferdsel

Både styreleder Askholt og Ellingsen-familien mener at de 17 hyttene slettes ikke hindrer fri ferdsel i strandsonen, eller gjør det mindre attraktivt for folk flest å besøke øyene. Tvert i mot mener de at hyttene er en attraksjon i seg selv, og at hytteeierne tar seg av jobber på øyene som staten som tomteeier ikke vil.

— Oslofjorden er en perle for alle, men jeg tror også det er en del misforståelser ute og går. Blant annet saker i media har skapt en oppfatning om at det er motsetningsforhold mellom allmennhetens tilgang på den ene siden og hytteeierne på den andre. Men det er ingen motsetning i virkeligheten, sier Askholt.

— Vi vedlikeholder øya

— Bryggene vi har laget her på Lindøya er tilgjengelige for og brukes av alle, ikke bare hyttefolket. Brygge og skur ved ankomstplassene for Ruter-båtene her på Lindøya er det stort sett vi som må vedlikeholde, fordi hverken staten, Oslo kommune eller Ruter vil betale, sier Askholt.

Alt som blir utført på hytteøyenes badeplasser er bekostet og utført av hytteeierne på dugnad, og er tilgjengelig for alle uten kostnader for det offentlige. Badebrygger, flåte, stupebrett, sitteplasser, og markering av badeplasser med gule bøyer i vannet.

Kjøkkenodden
Martin Ellingsen står på en av de nyeste strukturene som hyttefolket har bygget til badefans på Kjøkkenodden. Foto: Tarjei Kidd Olsen
Kjøkkenodden
Detalj fra Kjøkkenodden. Foto: Tarjei Kidd Olsen
  • Se bilder av dugnadsgjengen på Lindøya i aksjon på Kjøkkenodden i Facebook-gruppen Kjøkkenoddens venner

— Hyttene ligger ikke på stranda, og det er ingenting som hindrer folk i å gå langs strandlinjen her. Dessuten består strendene av gjørme og stein, og det er bratt og steinete de fleste andre steder, slik at de fleste som bader bruker bryggene og fasilitetene vi har bygget og vedlikeholder.

Lars Askholt på strand på Lindøya
Styreleder Lars Askholt i Lindøya vel demonstrerer hvor gjørmete det er på strendene på Lindøya, og hvor lett det er å synke ned. Foto. Tarjei Kidd Olsen
Strand Lindøya
Foto: Tarjei Kidd Olsen

— Vi har i det hele tatt lagt ned en god del penger og innsats i Lindøya. Hvis du legger merke til det, er det ikke noen strømstolper her. Det er fordi hytteeierne gravde de ned i 2006, skyter Marit Ellingsen inn.

Byrådet støtter hytteeierne

I praksis strides to ulike planforslag om veien videre. Begge har til hensikt å bedre åpenheten på øyene for allmennheten. De største forskjellene mellom planene er knyttet til hyttene og hyttefolkets aktiviteter.

Totalt er det rundt 600 hytter på hytteøyene. Det ene forslaget, anbefalt av PBE og støttet av fylkesmannen, går altså blant annet ut på å flytte 17 hytter, fjerne privatbygde brygger og ikke tillate avløp.

Byrådet har imidlertid et annet forslag, som de bestilte fra PBE og som hytteeierne er mye mer positive til. Byrådet ønsker blant annet å kun flytte en hytte på Nakkholmen, og la bryggene stå men skilte at de er offentlige båt- og badeplasser.

I tillegg vil de la vann og avløp være en egen prosess, og ikke en del av det nåværende reguleringsarbeidet. Byrådet står allerede bak prosessen som førte til at Gressholmen kro fikk vann i sommer, og ifølge planer fra i fjor skal blant annet Lindøya og Bleikøya også få avløp i løpet av de neste årene.

Bystyret skal vurdere saken

Byutviklingskomiteen i bystyret var på befaring på øyene i forrige måned, og skal antageligvis behandle byrådets forslag i et av deres møter i løpet av september eller oktober.

Etter at byutviklingskomiteen har behandlet forslaget, sender de det til bystyret. Hvis forslaget blir vedtatt der, havner det i direkte konflikt med PBEs anbefalte forslag.

Fordi fylkesmannen, som støtter PBEs forslag, har levert innsigelse mot byrådets forslag, vil et positivt vedtak i bystyret føre til at byrådet må forsøke å mekle med fylkesmannen. Hvis de ikke blir enige, har det statlige kommunaldepartementet det endelige ordet.

— Det er jo et slags amnesti

Det er altså ikke slik at byrådets mer hyttevennlige forslag garantert vinner frem.

— Jeg vil ikke si det nødvendigvis, i og med at PBE-forslaget har lagt seg på den linja som fylkesmannen er opptatt av, sier Anders Røberg-Larsen (Ap), byrådssekretær i byrådsavdelingen for byutvikling.

Anders Røberg-Larsen
Anders Røberg-Larsen, byrådssekretær i byråd for byutvikling. Foto: Twitter

— Det er jo et slags amnesti, nærmest, som kommer med vårt forslag. Spesielt sammenlignet med tidligere års forslag, hvor man har ønsket å gjøre veldig mange og store inngrep i hyttene, med flytting, riving, og lignende. Så dette forslaget er mye mindre drastisk enn mange myndighetspersoner har ønsket seg.

Byantikvaren støtter byrådet

— Men vårt forslag støttes av byantikvaren, fordi vi har foreslått at 150 av de eldste hyttene, pluss Bleikøyplassen på Bleikøya og stamhuset på Lindøya, bevaringsreguleres, sier Røberg-Larsen.

— I tillegg ønsker vi mer skilting som viser hvor det er båt- og badeplasser, og vi vil fjerne gjerder og stengsler som er til hinder for fri ferdsel for allmennheten til offentlige områder.

— Så er det jo slik at kommunaldepartementet er opptatt av å lytte til oss i kommunen. Men nå først skal forslaget altså til bystyret etter byutviklingskomiteen, og det blir interessant å se hva som skjer der.

Osloøyenes eneste gård, Bleikøyplassen, finnes nord på Bleikøya og har vært bebodd av samme familie siden tidlig på 1700-tallet. Den ønsker byrådet å regulere til bevaring. Foto: Helge Høifødt / Creative Commons

Vil ikke ødelegge for hytteeierne

— Det har vært viktig for oss å finne en løsning som ikke ødelegger for mye for hytteeierne, som har holdt til der ute i generasjoner. En løsning som alle er tjent med, sier Røberg-Larsen.

— Det som har vært utfordringen er at det ikke har vært en klar regulering der i tidligere tider, slik at folk har bygget på hyttene, satt opp gjerder, og denslags.

Fordi det ikke har vært en skikkelig regulering på plass, satte bystyret ned midlertidig forbud mot alle hyttetiltak (bortsett fra vedlikehold), ifølge Røberg-Larsen. Forbudet har blitt fornyet mange ganger og er fortsatt gjeldende.

— Det er viktig å få på plass forutsigbare rammer for dem. Når reguleringen er på plass, vil de forsåvidt kunne søke om å gjøre alt av endringer som de automatisk har fått avslag på tidligere. Enten det er påbygg eller endringer på hyttene, vil man kunne søke om det og få behandlet søknaden, sier byrådssekretæren.

Sti og benk med Martin og Marit Ellingsen, Lindøya
Hyttefolket gjennomfører mange små og store prosjekter rundt om på Lindøya. Her to små, en strødd sti og en benk, sistnevnte med Marit og Martin Ellingsen på. Foto: Tarjei Kidd Olsen

— Ikke uklar regulering

Styreleder Askholt er imidlertid ikke enig i at reglene har vært uklare, eller at uklare regler har ført til at hytteeierne eventuelt har tatt seg til rette.

— Vi hytteeire lurer veldig på dette med uklare regler, fordi reglene hele tiden vært klare, sier Askholt.

— Helt fra starten har det vært regulert i festekontrakten hva man kan og ikke kan gjøre. I tillegg hadde staten egne arkitekter og vaktsjefer som sørget for at hyttene ble plassert i forhold til statens ønsker, sier han.

— Trenger gode løsninger for vann og kloakk

De nye reguleringsbestemmelsene i forslaget vil også gi en del begrensinger på hva man gjøre med hyttene. De fleste hyttene kan for eksempel ikke gjøres større.

— Så det blir fint for hytteeierne å endelig få alt slikt avklart. Jeg har snakket med noen av dem, og de er veldig fornøyde med forslaget vårt, sier Røberg-Larsen.

— Vi ønsker også å ha ryddige forhold knyttet til dette med vann og avløp. Vi mener at hvis vi først skal tillate hyttene der ute, bør vi sørge for gode løsninger for vann og kloakk, tilføyer han.

Fylkesmannen vil fortsatt flytte 17 hytter

Hos fylkesmannens kontor er det fortsatt PBEs anbefalte forslag som er aktuelt.

— Vi har i vår høringsuttalelse støttet forslaget som innebærer å flytte 17 hytter, fordi det vil sikre større friområder og økt tilgjengelighet for allmennheten på disse øyene, i tråd med nasjonal strandsonepolitikk, skriver seksjonssjefen for naturforvaltning i fylkesmannens miljøvernavdeling, Ellen Lien, i en e-post til VårtOslo.

Ellen Lien
Ellen Lien, seksjonssjef for naturforvaltning hos fylkesmannen Oslo og Akershus. Foto: Linkedin

— Å fjerne hyttene gir større friområder

Lien forklarer hvorfor de mener at det er viktig å flytte flere hytter, rive bryggene, og hindre at hyttene får avløp.

— Det å fjerne flere hytter vil gi større sammenhengende friområder som er tilgjengelige for alle, skriver hun.

— Bryggene må fjernes fordi de bidrar til å privatisere områdene som er avsatt til friområde/park. Områdenes attraktivitet og verdi som friområde vil øke dersom bryggene fjernes.

— Fylkesmannen støtter ikke forslaget om å åpne for vann og avløp i hyttene, da det vil innebære store inngrep i terrenget og endre områdets karakter.

Seksjonssjefen åpner likevel for en løsning.

— Dersom kommunen ønsker å gå videre med alternativet hvor bare en hytte flyttes, som vi har innsigelse til, vil vi gå i nærmere dialog med kommunen om dette.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer