Påstanden om at sagn ikke kan oppstå i byen, må du lenger ut på landet med. Oslo er full av sagn

Norsk folkeminnesamling har laget Sagnkartet, et kart over norske sagn. Her er mange kjente sagn markert med hvor de kommer fra. Ett sagn er markert innenfor Oslos grenser, en historie fra Huldretjern ved Hakloa i Nordmarka.

— Et sagn og et eventyr kan fortelle den samme historien, men sagnet utgir seg for å fortelle en sann historie. Eventyret utspiller seg i en eventyrverden, men sagnet legger inn steder, personer og datoer for å understreke at dette har virkelig skjedd, forklarer førsteamanuensis i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo, Line Esborg.

Sagnet om Ekebergkongen

Sagnene forteller hva folk var redde for før i tiden.

— Det finnes flere sagn fra Oslo. Peter Christen Asbjørnsen skrev ned fortellingen om Ekebergkongen. Det er regnet som et eventyr, men passer inn under definisjonen til sagn, sier Esborg. I fortellingen er både steder og navngitte personer med. Asbjørnsen ga ut sine nedtegnede fortellinger som folke- og huldreeventyr uten å se nøye på sjangeren.

Når Asbjørnsen skrev ned historien om Ekebergkongen fikk han med seg detaljer som krydrer historien, som i dette avsnittet: Ekebergkongen, den underjordiske i Egebergfjellene, som byttet barn på Grønland, Enerhaugen og i Gamlebyen, viste seg for folk som en stygg skrukkete mann med røde øyne. Men vilde han gjøre lykke tok han på seg Bernt Ankers skikkelse.

Bernt Anker var Norges rikeste mann på den tiden.

Asbjørnsens håndskrift

Esborg forteller at en del av sagnene de har i arkivet er fortalt som om lytteren allerede visste en del av historien. Det er lett å tenke seg at nye detaljer kommer inn når historien så ble fortalt videre.

Et annet eksempel på sagn fra Oslo er Asbjørnsens kvernsagn. Historien begynner med de ofte siterte linjene: Når verden går meg imot, og det unnlater den sjelden å gjøre når det gis noen leilighet til det, har jeg stetse funnet meg vel ved å ta en friluftsvandring som demper for min smule bekymring og uro.

Asbjørnsen forteller om en fisketur i Akerselva, fra Torshov og til Brekke ved Maridalsvannet. På turen treffer han gubben som arbeider ved kverna på Brekke, og gubben forteller litt av hvert om kvernknurren og skumle svarte katter som kunne dukke opp nattestid.

Få personer tyder håndskriften

— I vårt arkiv hos folkeminnegranskningen på Blindern, har vi en stor samling av sagn og eventyr, som Asbjørnsen og bestekamerat Jørgen Moe samlet inn på attenhundretallet. Asbjørnsen hadde til tider dårlig råd, og alt av tilgjengelig papir ble tatt i bruk når historier skulle nedtegnes. Vi har for eksempel funnet en kvittering fra skomakeren, med eventyrnotater på baksiden. Han hadde en litt grisete, gotisk håndskrift, som det er få i dag som klarer å tyde, sier Esborg.

Moderne sagn finnes på Facebook

I dag blir sagnene overlevert fra person til person på en annen måte enn da Asbjørnsen og Moe samlet inn sagn og eventyr.

— Et sagn insisterer på å forholde seg til virkeligheten. Det kan begynne med, for eksempel, "Bestefaren min fortalte at.....". Eller, " Jeg hørte fra naboen at hun hadde hørt o.s.v.". Det er typisk for sagn at det handler om en navngitt person, og gjerne er festet til ett bestemt sted. Noen av historiene som deles rundt om på Facebook passer godt inn under definisjonen for sagn. Sagn er en levende sjanger sier Esborg.

Sagn har ofte en moral

— Vi har historiske sagn, sagn som forklarer hvorfor landskapet på en plass ser ut som det gjør, og mytiske sagn. Mange av disse har en form for moral. De forteller om hvordan du bør oppføre deg eller om hvor ille det kan gå om du ikke oppfører deg skikkelig. Det er kanskje lettere for en tenåring å forholde seg til et moderne sagn som hvordan du bør oppføre deg, enn å lytte til foreldrenes mas, sier Esborg.

I tillegg til sosiale media spres sagn også i dag muntlig. De mindre barna sprer skumle fortellinger ved å fortelle dem muntlig direkte til hverandre, som for eksempel historien om Blodige Maria, som mange barn har et forhold til. Et nyere sagn er historien om Slender Man, en høy tynn og ansiktsløs mann i svart dress.

Stor respons på Sagnkartet

— Etter at jeg la ut Sagnkartet, fikk vi stor respons fra folk som kjente til sagn som ikke var med i den første oversikten jeg la ut, sier Esborg.

Kjenner du til et sagn, vil Norsk folkeminnesamling gjerne høre fra deg på denne e-postadressen: folkeminner@ikos.uio.no