Parkeringsvakt forteller om gebyrpress: — Fikk beskjed om å skrive 150 bøter hver måned

— Vi som var parkeringsvakter ble kalt inn til samtaler med vår nærmeste leder, en såkalt teamleder. Der fikk alle vite hvor mange parkeringsbøter de hadde skrevet ut siste måned, og hvor mange bøter som var det egentlige målet.

— Var disse bøtene fiktive? Skrev du fiktive bøter noen gang?

— Nei, jeg gjorde aldri det. Men flere andre kommunale parkeringsvakter gjorde det. De måtte skrive fiktive bøter fordi teamlederne hadde budsjettmål å nå. Selv fikk jeg beskjed om at jeg bare hadde skrevet ut 60 gebyrer en måned, mens målet var 150 parkeringsbøter. Det var et klart gebyrpress fra ledelsen, forteller den kommunalt ansatte parkeringsvakten til VårtOslo.

Mange tips om triksing med p-bøter

Parkeringsvakten snakker med VårtOslo under løfte om full anonymitet. Han ønsker ikke å stå frem med navn eller på bilde. Han frykter det kan føre til at han får sparken fra jobben i Oslo kommune.

• LES OGSÅ: Oslo kommunes parkeringsvakter skrev ut fiktive bøter, viser hemmeligholdt rapport

Men parkeringsvakten er ikke den eneste ansatte i bymiljøetaten som forteller om triksing med parkeringsbøter. VårtOslo har mottatt fem ulike eposter som beskriver lignende forhold i Oslo kommunes bymiljøetat. Epostene er sendt etter at VårtOslo begynte å nøste opp tips om en hemmeligholdt rapport som avdekket ukultur og triksing i etaten.

Det viste seg etterhvert at det eksisterte en granskingsrapport fra revisjonsselskapet Ernst & Young. Men siden desember i 2016 har rapporten vært hemmeligstemplet og unntatt offentlighet. Først etter å ha begjært innsyn har VårtOslo fått en sladdet versjon. Så langt VårtOslo kan slå fast ble ikke rapporten korrekt journalført i tråd med reglene i offentlighets- og arkivloven.

— Granskingsrapport holdt skjult for ansatte

Dermed har toppledere og politikere i Oslo kommunes rådhus, og ledelsen i bymiljøetaten, unngått offentlig søkelys på triksing med parkeringsbøter, og en rekke andre svært uheldige forhold.

— Heller ikke vi ansatte har fått se eller lese granskingsrapporten. Når to direktører i bymiljøetaten sier til VårtOslo at den ikke er blitt hemmeligholdt, så er ikke det den hele og fulle sannhet. Vi har aldri fått lese rapporten om oss selv, forteller parkeringsvakten.

— Men du ble jo intervjuet av granskerne fra Ernst & Young. Både direktør for bydivisjonen i bymiljøetaten, Kjetil Storaas Hansen, og etatens HR-direktør Marit Lea Sivertsen, sier til VårtOslo at det har vært full åpenhet rundt granskingsrapporten. De sier også at det har vært allmøter i bymiljøetaten der ansatte er blitt fullt informert. Stemmer ikke det?

— Nei, vi vanlige ansatte har aldri fått se granskingen vi selv var en del av. Men det stemmer at det ble avholdt allmøte. Men der viste ledelsen kun noen plansjer fra rapporten. Det er først nå jeg får tilgang til rapporten via VårtOslo, forteller betjenten.

— Vi ønsker å gjøre en skikkelig og ordentlig jobb

Granskingen viser at det fra 1. januar 2016 til 18. oktober i 2016, ble skrevet ut 3.478 parkeringsgebyrer uten tilstrekkelig dokumentasjon med bilder. Det er helt uvisst hvor mange av disse bøtene som ble inndrevet. Videre viser granskingen at det ble utstedt 372 falske gebyrer i samme periode.

— Jeg kan bekrefte at de fiktive gebyrene som ble skrevet ut i all hovedsak ble ilagt biler med utenlandske skilter, forteller parkeringsbetjenten.

Han forklarer at gebyrene ble skrevet ut fordi enkelte betjenter trengte å pynte på sin egen bøtestatistikk. Ingen ansatte i bymiløetaten skal ha hatt personlig vinning av å trikse med parkeringsbøter. Men to ansatte ble likevel avskjediget etter avsløringene i Ernst & Youngs granskingsrapport.

— Ja, jeg vet godt hvem det var som fikk sparken. Men det er viktig å understreke at de aller fleste av oss er opptatt av å gjøre en skikkelig jobb. Jeg bøyde aldri av for gebyrpresset fra ledelsen. Jeg ba dem gi meg det skriftlig. Da hørte jeg aldri noe mer. Men mange andre følte seg presset. Og da skrev de ut fiktive gebyrer og bøter uten skikkelig dokumentasjon. Vi fikk jo høre på møter at Oslo kommune budsjetterer med nær 200 millioner kroner årlig i parkeringsbøter, forteller betjenten.

— Men er ikke oppgaven til betjenter i bymiljøetaten først og fremst å sørge for trafikksikkerheten i Oslo. Passe på at biler for eksempel ikke sperrer for ambulanse, brannvesen og politi? Eller sikre at fortau ikke er sperret for bevegelshemmede?

— Jo, det er hovedoppgaven når man som bybetjent jobber med trafikkoppgaver. Men det virket nesten som om det var viktigere å sørge for at vi skrev ut nok bøter. Det ble sagt på møter at vi ligger så og så langt etter på gebyrfronten. At vi ligger under budsjettert mål på innkrevd parkeringsgebyr.

— Ledere mest opptatt av å nå budsjettmål

Til VårtOslo har divisjonsdirektør Kjetil Storaas Hansen tidligere avvist at betjenter måles etter hvor mange gebyrer som skrives.

— Nei, jeg kjenner ikke til noe gebyrpress. Når det er sagt, så vet jo de ansatte her at det i etatens budsjett ligger at vi skal ta inn i underkant av to hundre millioner kroner årlig i parkeringsgebyrer. Enkelte kan kanskje ha misforstått. Men antallet gebyrer er ikke noe betjentene hos oss ble eller blir målt på, sier Storaas Hansen.

Trafikkbetjenten VårtOslo har snakket med blir oppgitt når ledelsen i bymiljøetaten hevder det ikke eksisterte et gebyrpress. Eller at dette ikke skal ha vært kjent for ledelsen.

— Oppfatningen hos oss som var trafikkbetjenter, var at det viktigste for ledelsen var å få inn penger til kommunekassa. Budsjettmålene var viktigere enn både trafikksikkerhet og fremkommelighet i Oslo, sier betjenten.

Har du informasjon i denne saken, send oss en mail til tips@vartoslo.no