f.v. Knut J. Sandberg, Tysklandsbriganer i 1952 og Tore Moe
Fra v: Knut J. Sandberg, Tysklandsbrigaden i 1952 og Tore Moe, ulike NATO-operasjoner på 90-tallet. Foto: André Kjernsli

På veterantokt med Christian Radich: — Jeg var 11 år og endte i japansk konsentrasjonsleir

— Mor var gravid og ble slått i magen av en japansk fangevokter og endte på sykehus. Min far mistet 50 kilo i løpet av oppholdet i leiren, forteller krigsveteran Knut J. Sandberg (87).

Ifølge Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner bor det ca. 5000 veteraner i Oslo. 230 av dem dro på tokt denne lørdagen.

Samhold – erfaring – styrke er sentrale ord og begreper i Veteranforbundets virke. Med hovedkontor i Oslo og over 80 lokallag, er det mange som gjør en innsats for veteranene.

— Her i Oslo har vi samlinger siste torsdagen i hver måned, forteller Geir Troøien til VårtOslo. Han har bred erfaring fra FN-tjeneste i Libanon og jobber for veteranene i Oslo. Vi er i alt syv frivillige, alle lokallagene er basert på frivillighet.

Godt over 200 norske veteraner entret Christian Radich denne ettermiddagen.
Over 230 norske veteraner entret Christian Radich denne ettermiddagen. Foto: André Kjernsli

Over 100 000 nordmenn har tjenestegjort

Vi taler veteranenes sak og har fokus på sosiale sammenkomster og fysisk aktivitet. I kveld er vi på tokt med Christian Radich, for tredje gang.

Det er ca. 100 000 nordmenn som har deltatt i ulike internasjonale operasjoner, og det er god spredning i alder og tjenestested blant de vi møter om bord.

I japansk konsentrasjonsleir som 11-åring

En av superveteranene er Knut J. Sandberg (87). – Jeg er født i Shanghai, men flyttet etter hvert til Hong Kong. Far jobbet i shipping. Under 2. verdenskrig ble Hong Kong okkupert av Japan, og alle allierte av England (Hong Kong var under engelsk herredømme frem til 1997) ble sett på som fiender av Japan.

Det første til at jeg om min familie endte opp i en japansk konsentrasjonsleir fra 1942 og til krigen var over. Jeg var 11 år da dette skjedde. Mor var gravid og ble slått i magen av en japansk fangevokter og endte på sykehus. Min far, som var en stor mann på flere måter, mistet 50 kilo i løpet av oppholdet i denne leiren.

Geir Troøien
Geir Troøien er redaktør i NVIO avd Oslo, i bakgrunnen Randolf Johansen. Begge tjenestegjorde i ulike FN-opersajoner i Libanon på 80 og 90-tallet. Foto: André Kjernsli

Kastet inn i hæren

Da vi i november 1945 kom oss hjem til Oslo, var det 30 år siden far hadde vært hjemme. Ingen slektninger møtte oss, vi var på en måte glemt. Jeg husker jeg hadde på meg shorts da jeg kom hjem, det var i kaldeste laget, sier Sandberg og ler.

Noen år senere skulle jeg innrulleres i hæren. Jeg fikk høre at det var mulig og gjøre dette i Frognerparken og reiste dit. Og snakk om innrullering! De sendte meg direkte til Heistadmoen der og da. Jeg var ikke forberedt og hadde ikke med meg tannbørste en gang.

Vrien SS-oberst som sjef

I 1952 deltok Sandberg som 20-åring i Tysklandsbrigaden (1946-53).

— Dette var den siste kontingenten som reiste ned, og jeg var der i ca. åtte måneder. Jeg kom tidlig ned, fordi jeg skulle være med å skaffe utstyr til de norske soldatene som skulle ankomme noen uker senere.

Sjefen på depotet var en tidligere SS-oberst, men var nå sivil. — Jeg fikk ikke noe tak på han, og han var alltid tverr og vanskelig. En dag slo jeg i bordet og spurte han; «Har De sovet dårlig i natt? Har Deres kone snudd ryggen til Dem?». Han svarte aldri, men etter dette ble vi venner.

Det ble servert ubegrenset med reker pa turen.
Det ble servert ubegrenset med reker på turen. Foto: André Kjernsli

Kunne endt opp på Østfronten

— I senere år har jeg fått høre at dersom russerne ikke hadde holdt seg til de internasjonale avtalene, så hadde vi i Tysklandsbrigaden blitt sendt østover. Dette var hemmeligholdt i mange år. Hvordan skulle det gått, oss guttungene mot beinharde russiske krigsveteraner? Vi hadde blitt slaktet, sier Sandberg og blir et øyeblikk litt fjern i blikket.

Tore Moe (53) er også med på tokt denne kvelden. – Jeg tjenestegjorde både i Bosnia og Kosovo på slutten av 90-tallet. Jeg husker at det var vanskelig å rekruttere folk til utenlandstjeneste på denne tiden, og jeg kunne faktisk velge mellom Libanon og Bosnia.

Vanskelig å rekruttere

Valget falt på Bosnia, mest av alt fordi dette var et helt nytt oppdrag. Jeg fikk med meg starten, det var viktig for meg.

Utover den fine sensommerkvelden ble det tid til stille refleksjoner også.
Denne fine sensommerkvelden ga også tid til stille refleksjon. Foto: André Kjernsli

Det ble totalt tre år ute for min del, under den NATO-ledete operasjonen. Jeg har vært aktiv i Veteranforbundet i 4-5 år nå, ved siden av vanlig jobb i det sivile, sier han.

Etter at alle har spist seg mette på deilige reker, fortsetter vi praten med Geir Troøien. –Sosiale medier har vært til stor hjelp når vi jobber med å samle de norske veteranene, forteller han.

Sosiale medier

Vi har som sagt fokus på aktiviteter, og har ulike grupper der de fleste veteranene kan finne noe som passer for seg. Vi har løpegrupper og marsjgrupper, som går marsjer i inn- og utland. Vi har også villmarksgrupper, som blant annet drar på fisketurer eller overnatter i gamle fyr som er ombygd for dette formålet.

Tidligere har det vært en spesialtur for veteraner med barn. Der dukket det opp 50 vokse, 80 unger — og visstnok en vaskeekte sjørøver!

Det er flere grupper som på sin måte jobber for de norske veteranene: SIOPS og Veteran møter Veteran. Vi har et fruktbart samarbeid og promoterer hverandres aktiviteter, sier Troøien, fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer