Helserådet forbød klaskedoer i 1973. Men fortsatt har øyene i indre Oslofjord en tilsvarende løsning 45 år senere. Nå håper øyboerne på en løsning i byrådets budsjettforslag som legges frem onsdag klokka 13. Foto: Hanne Finstad

Øyboerne i fjorden lei av utedoer: — Håper byrådets budsjett foreslår bedre sanitærforhold

� De såkalte "klaskedoene" ble stengt av Oslo Helseråd i 1973, men for øyene innerst i fjorden er det fortsatt tilsvarende løsninger som må benyttes.

Publisert

Onsdag legger Ap/SV/MDG-byrådet frem sitt budsjettforslag for 2019. Er det endelig et håp for miljøriktige og fremtidsrettede avløpsløsninger på øyene innerst i Oslofjorden?

Det var veldig hyggelig å lese artikkelen i VårtOslo nylig, om at Gressholmen endelig får ordnede toalettforhold, i tråd med dagens miljøstandard. Nå gleder vi oss virkelig til at dette også blir tatt tak i på de gjenstående øyene: Bleikøya, Nakholmen og Lindøya.

Vi håper at byrådet tenker stort denne gangen og følger opp at det er jobbet i over 20 år for å få vedtatt en reguleringsplan for hytteøyene, som legger stor vekt på allmennhetens bruk og tilgang til disse øyene på linje med de andre øyene i indre Oslofjord.

Avløpsledningen ligger klar i fjorden

I 2018 ble vann- og avløpsledning lagt i fjorden, og nå skal øyene koples på ble det sagt i 2018-budsjettet. Men når? Jeg håper det ligger muligheter for også oss i oslobudsjettet finansbyråd Robert Steen (Ap) legger frem i morgen.

Fellesstyret for byøyene har jobbet aktivt for å få vann og avløp til hytteøyene nå når ledningen ligger i sjøen og klar til oppkopling.  Vi har vært i kontakt med vann- og avløpsetaten i Oslo og fått bekreftet at løsningene, som Gressholmen og senere Langøyene skal benytte, også har kapasitet for Bleikøya, Nakholmen og Lindøya.

Både turister og øyfolkets etterlatenskaper må manuelt fylles over i septiktank som trekkes av en traktor ombord på båt til fastlandet. Foto: Hanne Finstad

Vi har også fått utarbeidet et forslag til hvor og hvordan ledningen kan tas inn på de tre øyene. Det er regulert to servicebygg på Lindøya, ett på både Nakholmen og Bleikøya. Det håper vi blir realisert raskt. Dette må på plass dersom de gode intensjonene bak den vedtatte reguleringsplanen skal bli til virkelighet.

Øyfergene er fulle av turister

Tilbudet på dette området til turister og besøkende er ikke bra nok i dag. Kommunen bidrar til drift av én utedo på hver av øyene. Bymiljøetaten, Visit Oslo og andre oppfordrer Oslos befolkning og turister til å dra ut til øyene, og oppleve det fantastiske øymiljøet rett utenfor byen. Det arrangeres guidede turer i stort omfang. Selv på vinteren er fergene ganske fulle med turister på fine dager.

På Lindøya er den "offentlige" doen plassert midt inne på øya, langt vekk fra de stedene som blir besøkt mest av turister og friluftsfolk, forteller leder i Lindøya Vel, Lars Askholt. Vil man fylle på vannflaskene eller drikke friskt vann, eller vaske seg i ferskvann, må man bruke en av dusjene på badestrendene. Eller kanskje passe på å ordne dette på Hovedøya eller Gressholmen?

Folk gjør fra seg i busker og kratt

Nå er det mange dårlige løsninger på toalettproblemene. Mange gjør fra seg i busker og kratt. Slik kan vi ikke ha det stort lenger.

På grunn av manglende avløpsmuligheter er løsningen for hytteeierne på øyene i dag bøttedoer. Disse tømmes manuelt, og kloakken samles i septiktanker, for til slutt å fraktes med septikbil på ferge til byen. De såkalte "klaskedoene" ble stengt av Oslo helseråd i 1973. Men for øyene er det altså fortsatt tilsvarende løsninger som må benyttes.

Med omlag 600 hytter og stadig flere besøkende er behovet for mer miljøriktige og fremtidsrettede løsninger prekært, forteller Askholt i Lindøya vel. Han leder den eldste av velforeningene på øyene. Lindøya velforening har 100 års jubileum i 2022. Er det lov å håpe at vi har mer miljøriktige og fremtidsrettede løsninger på plass til da? Vi øyfolk krysser fingre for gode nyheter i morgendagens budsjettforslag fra det rødgrønne byrådet.

Powered by Labrador CMS