plan
Plan. Foto: Pixabay

— Over direktøren, ordføreren og byråden ligger Planen: kommuneplanen, tiltaksplanen, utrullingsplanen, koordineringsplanen…

Jon Anders Henriksen
Jon Anders Henriksen er næringspolitisk direktør i Oslo handelsstands forening.

Hva som får mange til å falle overbord i debatten om byutvikling og politikk i Oslo er de stadig nye planene.

Oslo kommune ledes nå av et byråd med en byrådserklæring. Det er et avtaledokument – mer eller mindre, der tre partier enes om felles politiske mål og en god del tiltak de neste fire år. Fra før av er Oslo bundet opp av noe som heter kommuneplan. Det er et dokument som forteller om plan og tiltak for hvordan kommunen skal være i mange år fremover. Vi har også noe som heter kommunedelplan. Disse skal igjen henge sammen med kommuneplan. Mange, om ikke de fleste, synes at så langt er plansystemet greit nok, og ganske oversiktlig.

Reguleringsplan og detaljregulering

Så kommer reguleringsplan, og detaljreguleringer. Fortsatt er vi innenfor det som mange anser som forståelige styringsdokumenter, og om ikke håndterlig, så i hvert fall noe som kan forstås – med litt innsats og store doser godvilje.

Handlingsplan, områdeplan og utrullingsplan

Hva som får mange til å falle overbord i debatt om byutvikling og politikk i Oslo, er de stadig nye planene. Byråder (både nåværende og foregående) er glade i prosjekter. Disse må ha et mandat (annet ord for plan), et styringsdokument (annet ord for plan), handlingsplan (også en plan, selvsagt) en utrullingsplan (åpenbart en plan), en områdeplan (aha, en plan!), en kommunikasjonsplan (du ser tegningen nå…?) og til sist en plan for evaluering……

Plan for koordinering og tiltaksplan

Dette gjelder for en virksomhet, så for at dette skal fungere sammen med andre gjøremål i kommunen, må vi ha en plan for koordinering mellom de forskjellige delene av kommunen (samhandlings- eller koordineringsplan) Deretter må vi ha en ny felles kommunikasjonsstrategi (ny plan), og der må det følge en møteplan samt en tiltaksplan. Alvorlig moro blir det først nå vi kobler opp statlige kontorer, andre fylker eller bydeler, for da må planene både være løfterike og juridisk uforpliktende i ord og innhold.

Gjennomføringsplan og planprogram

Bilfritt byliv er det helt store i Oslopolitikken i dag. Dette blir uttrykt mange steder:

Vi har nevnte byrådserklæring, bystyrets budsjettvedtak, mandat for prosjektetaten, styringsdokument for midlertidig prosjekt, gjennomføringsplan, handlingsprogram, plan for gate- og byromsopprustning, utrullingsplan, som alle er nye planer. Og her følger eksisterende planer som også hører med i arbeidet (hold pusten)…

  • Belysningsplan Oslo sentrum, Byøkologisk program, Estetetisk plan, Planprogram for fjordtrikken, Fjordbyplanen, Gateopprustningsprogram for oslo sentrum, Gåboka, Handlingsplan ny giv i Kvadraturen, Helhetlig p-tilbud i Oslo, Kommunedelplan torg og møteplasser, Kraftfulle fremkommelighetstiltak I og II, Ruters mobilitetsplan M2016, Områdeprogram Oslo S, Oslo sentrums gatebruk og grunnsikring, Oslo sentrum – prinsipplan for gatebruk, Plan for sykkelveinettet i Oslo, Skilt og reklameplanen, Bjørvikaplanen, Sykkelstrategi Oslo 2015 – 2025, Kunstpolitisk plan og Plan for gatekunst.
  • Puh, pust igjen……

En plan for planvirksomheten

Spørsmålet nå blir om vi bør:

  1. a) lage en plan for planvirksomhet i Oslo kommune eller
    b) for nå og all fremtid starte alle møter i Oslo kommune med fellessangen til Karpe Diem «Spis din syvende sans»:

Du hadde en plan for meg

Du hadde en planlegger

Jeg sparka planlegger’n

Vi ha’kke en plan lenger

For du ber om litt for mye, ber om litt for mye

Du ber om litt for mye ting

For du ber om litt for mye, ber om litt for mye

Du ber om litt for mye ting

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer