27. februar var starten på et svært hektisk døgn for Oslo brann- og redningsetat. Her fra brann i en bygård i Urtegata. I tillegg var det fire andre alvorlige branner i Oslo det samme døgnet. Foto: Tarjei Kidd Olsen
Oslos brannfolk reddet 160 liv i fjor: – Seks mennesker omkom likevel i branner, sier brannsjefen
Seks personer døde i brann i Oslo i fjor. Fire av de seks omkomne er i kategorien brannvesenet kaller "risikoutsatt gruppe". — Det er nesten alltid de svakeste blant oss som dør, sier brannsjef Jon Myroldhaug.
Selv om Oslo brann- og redningsetat i fjor reddet 160 menneskeliv, var året preget av flere store og alvorlige hendelser.
I tillegg til at seks mennesker omkom i branner, og fire av de seks tilhører det brannvesenet kategoriserer som "risikoutsatt gruppe".
Økning i antall utrykninger
— Dødsbrannene skjer vanligvis hjemme i folks boliger, og det er nesten alltid de svakeste blant oss som dør. Det vil si de risikoutsatte gruppene; rusavhengige, personer med psykiske helseproblemer, hjemmeboende eldre med hjelpebehov og personer med funksjonsnedsettelser, skriver brannsjef Jon Myroldhaug i årsrapporten for Oslo brann- og redningsetat.
Antal utrykninger økte med 7,6 prosent fra 2017, og tilsammen rykket Oslo brann- og redningsetat 14.700 ganger i fjor, viser tall fra årsrapporten.
Annonse
160 personer ble reddet fra alvorlige ulykkessituasjoner i 2018. Av disse ble 94 reddet fra brann og tørrkok. 43 personer ble reddet i rene helseoppdrag, 6 personer ble reddet fra drukning, og de øvrig fra trafikkulykker og andre hendelser.
— Røykdykkerne har reddet folk ut av farlig brannrøyk og brennende bygninger. Redningsdykkerne har reddet folk fra drukningsdøden. Vi har også reddet folk fra trafikkulykker, arbeidsulykker og hjertestans, sier brannsjef Myroldhaug.
I tillegg måtte brannvesenet håndtere flere store branner, ulykker og lekkasjer i fjor.
— I 2018 har det vært flere store og kompliserte branner og ulykker. Storbrannen på Norsk Gjenvinning, brann flere kilometer inne i den nye Follobane-tunnelen, skogbrannene og oljeutslippet i Alnaelva i fjor sommer, er eksempler på dette, sier Oslos brannsjef.
Brannen ved Norsk Gjenvinning på Haraldrud 8. mars var fjorårets største enkelthendelse, skriver brann- og redningsetaten i årsrapporten.
Den voldsomme brannen i plast og papiravfall var synlig fra store deler av byen, og krevde en omfattende og langvarig innsats fra brann- og redningsetaten.
— Deler av bygningen raste sammen allerede da den første brannbilen ankom, og det ga sikkerhetsmessige begrensinger for mannskapenes videre innsats. Begrenset tilgang til slokkevann,gjorde logistikken krevende, skriver etaten i sin rapport.
— Det er anslått at det gikk med over to millioner liter slokkevann, bare i løpet av de første fem-seks timene av innsatsen. Avrenning av forurenset slokkevann fra skadestedet ble en ny type utfordring for etaten, som det i ettertid har blitt større fokus på, konkluderer årsrapporten.
Men mest hektisk og dramatisk var kanskje 26. og 27. februar i fjor. Da var det fem alvorlige branner i Oslo på ett døgn. Én person omkom, én person ble hardt skadd og store materielle verdier gikk tapt.
— Denne samtidigheten av flere alvorlige hendelser er beredskapsmessig mer krevende å håndtere enn én stor hendelse alene. Etatens ordinære vaktstyrke er dimensjonert for å kunne håndtere én stor hendelse, én livreddende hendelse og én mindre hendelse samtidig, skriver etaten i årsrapporten.
— Evalueringen etter branndøgnet viste at etaten overskred det dimensjonerende antall samtidige hendelser hele fem ganger i løpet av dette døgnet. På grunn av fornuftig styring av ressursene fra 110-sentralen, innkalte ekstramannskaper og hjelp fra nabobrannvesen, klarte etaten likevel å løse de fleste oppdragene uten tap av tid. Kun et par automatiske brannalarmer ble satt på vent i den travlesteperioden, slår rapporten fast.