henrik leikarnes
Henrik Leikarnes ble snytt for "kongeleiligheten". Synes kommunen tok seg til rette.

Oslomann fant drømmeleiligheten. Kommunen snappet til seg leiligheten på forkjøpsrett

Henrik Leikarnes synes det er rart å betale skatt til Oslo kommune, for i neste øyeblikk å oppdage at skattepengene bidro til å konkurrere ham ut av boligmarkedet.

– Jeg følte jeg gjorde et godt kjøp. Leiligheten lå lavere i pris enn andre leiligheter i samme borettslag. Det var helt konge!

Leikarnes kastet seg med i budrunden på leiligheten i sine drømmer. Men etter å ha vunnet budkampen, tok Boligbygg KF Obos-leiligheten på forkjøpsrett

— Følte meg snytt

Leiligheten det gjaldt var en nyoppusset, treroms leilighet på Teisen i Alna. Den hadde sørvendt balkong, som vendte ut mot grønne fellesarealer, lå i nærheten av t-banen og var priset til 2.860.000 kroner.

Teisen, Agmund_Bolts_vei
Her på Teisen kjøpte Henrik Leikarnes drømmeiligheten.

Eiendomsmegleren gratulerte Leikarnes med kjøpet, og han så for seg at han endelig var inne på det brennhete boligmarkedet i Oslo. Siste dag før forkjøpsretten var ute, tok Boligbygg leiligheten på forkjøpsrett.

– Jeg følte meg snytt. Jeg hadde ikke forestilt meg at Oslo kommune ville by mot meg. Her synes jeg de utnytter sin makt. Du kan ikke vinne mot en kommune som har ansiennitet i Obos fra tidenes morgen.

— Kommunen løfter boligprisene

Han synes det er rart når Oslo kommune sier at deres kjøp ikke har noen innvirkning på markedet.

— De hever muligens ikke prisen i hele boligmarkedet, men hva skjer med leiligheter i prisleiet 2-4 millioner kroner, spør Leikarnes.

I dag, flere måneder, etter budrunden, er Leikarnes fremdeles på utkikk etter et sted å bo. I mellomtiden har prisene steget og målet om en egen bolig enda fjernere enn før.

Boligbygg skal skaffe kommunale boliger

– Vårt oppdrag er å skaffe flere kommunale boliger, men jeg skjønner at det er leit å miste leiligheten du har budt på, sier Kristin Øyen, kommunikasjonssjef i Boligbygg KF.

Selskapet eies av Oslo kommune og har ansvar for drift og utleie av de rundt 11.000 kommunale boligene i hovedstaden. 

FAKTA

Hvem får kommunal bolig?

Ordinære kommunale boliger tildeles etter Oslo kommunes forskrift av 07.05.2003 om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune. Målgruppen til forskriften er personer som ikke selv eller ved hjelp av andre former for offentlig boligbistand greier å skaffe seg egnet bolig.

Antallet søkere til kommunal bolig har tradisjonelt vært høyere enn antallet ledige boliger. Når det er flere som fyller grunnkriteriene i forskriften enn det er ledige boliger foretas det en prioritering blant kvalifiserte søkere. Dette innebærer at det er de mest vanskeligstilte av de vanskeligstilte som tilbys kommunal bolig.

Den kommunale boligmassen benyttes i økende grad til å bosette flyktninger. Husstander med hovedproblematikk knyttet til spekteret rus og psykiatri står for en tilsvarende andel. Den største gruppen som får tildelt kommunal bolig er en uensartet gruppe med «andre problemer» som har generell helseproblematikk, barnevernproblematikk, mishandling, sosial stigmatisering eller store økonomiske problemer.

Kilde: Oslo kommune

— Vi presser ikke prisene opp

Øyen antar at Boligbygg vil kjøpe rundt 100-120 leiligheter i Oslo i år, for rundt 600 millioner kroner. I fjor kjøpte Boligbygg 170 leiligheter og en bygård.

– Kommunens kjøp av boliger påvirker ikke markedet særlig mye. Boligbyggs andel av omsatte leiligheter i Oslo lå i fjor på under to prosent, sier hun.

Kjøper mest i vest

Øyen innrømmer at Boligbyggs kjøp av små leiligheter utgjør en litt høyere andel i enkelte bydeler enn i andre, spesielt i bydelene Frogner, St. Hanshaugen, Nordre Aker og Stovner. I bydel Alna, hvor Teisen ligger, ble det ifølge Eiendomsverdi omsatt totalt 468 ett- og toroms leiligheter i 2016. Av disse kjøpte Boligbygg sju leiligheter (alle toroms). Der utgjorde Boligbyggs andel 1,4 prosent av kjøpene.

Bostøtte for Kommunale Boliger

Hvem som skal bo i leilighetene i hvert enkelt tilfelle, kjenner ikke Boligbygg til. Det er bydelene i Oslo som melder inn sine behov for boliger og som leier ut disse til personer som ikke er i stand til å skaffe seg et bosted selv, til flyktninger eller personer med bevegelses- eller utviklingshemning.

Husleien på kommunale boliger i Oslo følger egentlig en sats basert på laveste markedspris, men justeres også etter hva leietaker kan betale gjennom en ordning kalt BKB – Bostøtte for Kommunale Boliger. Jo dårligere råd man har, jo mindre betaler man.

Oslo kommune har ca 250 medlemskap i Obos og USBL, som de bruker til å kjøpe boliger på forkjøp.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer