Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Debatt om arkitektur i Oslo har vekket stort engasjement i 2022, og vil fortsette å oppta Oslofolk i 2023. Det er viktig. Det er nå partiene i bystyret må vise at de bryr seg om en estetisk god byutvikling, at de har lært av feilene som er begått før og som har bidratt til en mindre pen by.
For siden andre verdenskrig har byutviklingen i Oslo i stor grad vært preget av en hang til å rive det gamle og ærverdige, og i dets sted oppføre betongklosser som ikke passer inn.
Ind-Eks-huset på Solli plass er et tydelig eksempel. Det er oppført i 1964 på tomten hvor «Det engelske kvarter» stod. Her ble skjønnhet verdig en europeisk hovedstad regelrett feid bort til fordel for en vulgær og svært lite elegant klossekonstruksjon, som ikke passer sammen med bebyggelsen rundt. Vi må erkjenne at dette ikke var bra. Jeg vil driste meg til å kalle det vandalisme.
Hver tredje Osloborger sier ifølge Aftenposten at de foretrekker klassisk arkitektur over modernistisk. Det overrasker ikke de av oss som har fulgt med i denne debatten og sett lignende studier fra andre byer og land. Vi vet at folk jevnt over ønsker seg mer klassisk arkitektur, og at de foretrekker dette fremfor modernisme.
Nå er det på tide at vi politikere tar notis og justerer vår kurs tilsvarende. Det krever også at vi tar et oppgjør med alle forestillinger om at estetikk er fullstendig subjektivt. Det er vranglære. Estetikk er til en viss grad faktisk objektivt og målbart. Det er tross alt mye enighet blant folk rundt hva som er et pent bygg.
Det som nå skjer i arkitekturdebatten i Norge er tross alt ikke en isolert opinionsutvikling. Dette er en trend i Europa, der Oslo og Norge dessverre, nok en gang, ligger bakpå. I Sverige har de kommet mye lenger. Der planlegges og bygges det nå klassiske arkitekturprosjekter i stort monn. Politikerne har sett opinionen og de har tatt affære. Det samme ser vi i Tyskland.
Den klassiske arkitekturens tilbakekomst vil ikke la seg stoppe. Vi kan velge å være fremoverlente og lytte til de som engasjerer seg i saken, eller vi kan velge å være bakstreverske og fortsette å godta oppføring av stygge bygninger uten historisk og stedsmessig tilknytning, som ikke passer sammen med eksisterende bygningsmasse.
I Oslo FrP har vi valgt å være fremoverlente. I vårt første programutkast for neste bystyreperiode har vi i programkomitéen spesifikt pekt på behovet for mer klassisk arkitektur. I tillegg vedtok vi på fylkesårsmøtet i 2022 en resolusjon om å bygge vakrere, og legge politiske føringer for dette. Dette vedtok vi enstemming. Det er altså blitt bred enighet om dette i vårt parti. Vi håper at andre Oslopartier går i samme retning.
Oslo FrP kommer til å møte kommunevalget med et program som tar innover seg behovet for endring. En god byutvikling – en vakrere og mer tiltalende by – er helt avgjørende dersom Oslo skal settes ytterligere på kartet som destinasjon, tiltrekke seg de beste hodene fra inn- og utland, og bli den kule byen alle andre byer vil være som.
Vi må ha en visjon om at Oslo faktisk skal kunne måle seg med andre europeiske storbyer og hovedsteder. Og det krever at vi prioriterer estetikk i bybildet i større grad enn vi har gjort før, og at vi legger bort utdaterte og provinsielle holdninger om at vi liksom ikke skal være så «fine på det» i Oslo og Norge. Urban prakt, orden og trivsel bør ikke være noe vi må ut av landet for å bivåne. Vi må ha visjoner, og våge å tenke at Oslo skal være minst like flott og ettertraktet som København eller Amsterdam.