DEBATT

Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB
Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB

— Vi må sikre at barn og unge som har det ekstra tøft, får den hjelpen og støtten de trenger

— Vi har nå levd med pandemi i over et år. Hverdagen har endret seg drastisk for mange, og mye tyder på at flere barn og unge nå sliter psykisk. Det er viktig å innse at vaksine og gjenåpning av samfunnet ikke vil løse utfordringene for alle, skriver Afshan Rafiq (H).

Publisert

All erfaring viser at det trengs mer kunnskap om psykisk helse blant barn og unge og deres familier. I dag er det for mange barn og unge i Oslo med psykiske plager og lidelser som ikke oppdages tidlig nok. I noen miljøer er det også knyttet skam og stigma til det å ha psykiske problemer. Her har vi en jobb å gjøre.

Les også:

— Det kan være vanskelig å finne fram til den støtten man trenger

Flere gir tydelig beskjed om at hjelp og støtte ikke alltid er tilgjengelig nok. Det handler blant annet om åpningstider og tjenester som ikke er tilpasset barn og unges behov, men også om at det kan være vanskelig å finne frem til den støtten man trenger og at tjenestene ikke alltid har god kunnskap om ulike grupper av barn og unge. Andre kvier seg for å oppsøke hjelp, eller klarer av andre grunner ikke å nyttiggjøre seg av hjelpetilbudet.

I mange bydeler i Oslo er det behov for en utbygging av lavterskel tjenestetilbudet til barn og unge med psykiske plager og lidelser, og digitale tjenester bør i større grad kunne bidra til at innbyggere gis mulighet til å ta aktive valg rundt egen helse og eget helsetilbud. Barn og unge bør også i større grad involveres i utformingen av tilbudet.

— Det er forbedringspotensial i bedre bruk av disse verktøyene

Barn og unge forteller at de møter fragmenterte tjenester som ikke snakker sammen og ikke evner å koordinere seg. Dette gjelder særlig barn og unge med sammensatte problemer med behov for langvarig oppfølging.

Regelverket om individuell plan og koordinator, som er nedfelt i flere lovverk, gir en felles standard for koordineringsprosessen med vekt på samarbeid om barnets og den unges egne mål. Det er et forbedringspotensial i bedre bruk av disse verktøyene.

— Det er behov for sterkere medvirkning

Det er for stor variasjon i henvisninger som blir avslått av spesialisthelsetjenesten. Ikke alle barn og unge skal behandles i spesialisthelsetjenesten, men dersom bydelene ikke har et relevant behandlingstilbud står disse barna og ungdommene uten gode tjenestetilbud.

Det er videre behov for sterkere medvirkning fra barn, unge og pårørende når det gjelder beslutninger som tas om behandling i psykisk helsevern. For eksempel innebærer tvang alvorlige inngrep i den enkeltes personlige integritet.

— Det er for lite kunnskap om effekten av behandlingen

Det er også behov for sterkere faglig ledelse innenfor psykisk helsevern. Det handler om leders evne til å sørge for at tjenesten kan tilby et nødvendig spekter av kunnskapsbaser og terapiformer, at behandlere har kompetanse på medvirkning og at de anvender oppdatert kunnskap i behandlingen. Det er også for lite kunnskap om effekten av behandlingen som tilbys til barn og unge med psykiske plager og lidelser.

På bakgrunn av ønsker fra barn og unge selv, har regjeringen omdisponert 35 millioner av tilskuddet til å utvikle og drifte digitale tjenester til barn og unge, inkludert digitalisering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. God tilgjengelighet er viktig for at barn og unge skal oppsøke hjelpetilbud. Barn er til stede på digitale plattformer. Da er det viktig at hjelpetilbudene også er der målgruppen er.

— Flere barn møter en åpen dør hos helsesykepleier

Tall fra SSB viser en kraftig årsverksutvikling i tjenesten etter 2013. Under den borgerlige regjeringen, fra 2015 til 2019, økte totalt antall årsverk i tjenesten med om lag 30 prosent. Antall årsverk for helsesykepleiere økt med over 500. Siden 2013 har det vært en økning på cirka 1400 årsverk i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Dette viser resultater av regjeringens satsning. I praksis betyr det at flere barn og unge møter en åpen dør hos helsesykepleier, og at vi kan forebygge fysiske og psykiske plager på et tidlig tidspunkt.

Regjeringen har satset målrettet for å gi et godt lavterskeltilbud til barn, unge og deres familier. Regjeringens «Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024)» er viktig skritt i riktig retning for å gi barn og unge med psykiske lidelser mer treffsikker oppfølging.

— Alt tyder på at koronakrisen vil forsterke behovet for skolehelsetjenesten

I 2021 er det bevilget til sammen over 1,3 milliarder, inkludert 389 millioner kroner i øremerkede midler til helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Denne oversikten, hvor Helsedirektoratet har fordelt de øremerkete midlene etter søknad, viser at Oslo får en betydelig del av disse midlene til å styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonene. Nå må byrådet i Oslo sørge for at dette følges opp og at midlene blir brukt til det formålet de skal. Alt tyder på at koronakrisen vil forsterke behovet for disse tjenestene.

Undersøkelsene fra blant annet FHI viser at andelen med betydelige psykiske plager under pandemien er høyest blant de unge. Det er stor grunn til bekymring at barn og unge har det ekstra utfordrende i disse tider, spesielt i Oslo. Derfor er det utrolig viktig at byrådet tar sitt ansvar, og kommer med konkrete tiltak for både forebygging og håndtering av psykiske utfordringer hos Oslos barn og unge under og etter pandemien. Foreløpig har vi sett lite til det.

— Åpenhet, kunnskap og tidlig og målrettet hjelp er helt avgjørende

Å investere i barn og unges psykiske helse er lønnsomt både for den enkelte og for samfunnet. Ikke bare for at barn og unge skal ha det bra og fungere godt gjennom barndommen, men også for å legge et godt fundament for voksenlivet.

Barn og unge har behov for å bli sett, hørt og tatt vare på av voksne og samfunnet rundt seg for en god psykisk helse. Mer åpenhet og kunnskap om barn og unges psykiske helse, og tidlig og målrettet hjelp er helt avgjørende for å gi dem en trygg oppvekst.

Powered by Labrador CMS