Regine: – Mitt Oslo ❤️

Hei Oslo.

Her om dagen gikk jeg forbi Halvorsens Conditori.

Jeg tenkte på mamma som i sin tid ble tatt med hit av min oldemor.

Du er blitt så forandret, Oslo.

Barna som vokser opp nå får en helt annen erfaring av deg som by.

Med det nye hovedbiblioteket i Bjørvika.

Munchmuseet.

Operaen.

Nasjonalmuseet.

Misforstå meg ikke.

Kunsten er jeg glad i.

Ikke de nye museumsbyggene.

Munchmuseet er heslig.

Som en blanding av flyplass og kjøpesenter.

Formet som et autovern.

Munch var selv imot at man skulle bygge i Bjørvika.

Også plasseres det nye museet akkurat der…

Jeg tenker på meg selv som turist i andre byer.

En del av opplevelsen og inntrykk av en by skapes ved å se de ulike bydelene.

Det er helt feil at alt skal være på en plass.

Beklager, Oslo.

I et helhetlig perspektiv liker jeg deg ikke.

Når det er sagt, vil jeg trekke frem fine ting med deg.

Du er full av kulturtilbud.

Som Det Norske Teatret.

VEGA, mitt andre hjem.

Salt som gir plass til nye stemmer.

Med arrangementer som Blue Monday og Drag Slam Night.

Oslo.

For meg er ikke du Sørenga eller Løren.

Det er bygårdene som på St. Hanshaugen og Adamstuen.

Trehusene på Kampen og i Gamlebyen.

Det er å ta en varm kakao på Papegøye på Grønland.

Eller Cocoabar Cafe and Eatery på Grünerløkka.

Tur langs Akerselva.

Bading på Frysja.

Rusling i Botanisk Hage.

Søndagsmarkedet i Ingensgate.

Å danse vilt til konserter på Rockefeller.

Eller Sentrum Scene.

En øl på Last Train.

Mat fra alle verdens hjørner på Oslo Street Food.

Oslo.

Du er så forandret etter alt hva Covid-19 innebar.

Konkurser på rekke og rad.

Det første slaget ble da Bare Jazz lukket dørene.

En dominoeffekt av konkurser preger deg fortsatt, Oslo.

Senest Smelteverket i Mathallen.

Med den lengste bardisken.

Og den minste scenen.

Der man brukte det man hadde.

Oslo.

Hvordan blir det å dra på Inferno i år?

Når vi ikke lenger har Aye Aye Club med oss?

Oslo.

Du er hovedstaden hvor det satses for stort.

Jeg vil ikke ha et monstersykehus.

Kan ikke Ullevål forbli?

At noe er stort, betyr ikke at det er best.

Og jeg går heller på selvstendige steder.

Fremfor kjeder.

Det er ikke like lett å tipse venner om cafeer og spiseplasser lenger.

For jeg kjenner ikke igjen min hjemby.

Men noe er her fortsatt.

Som Crow Bar.

Café Sara.

Kniven.

Vaterland.

Ringnes Brygghus.

Falafel and Juice.

Haralds Vaffel, selv om jeg savner originalplassen.

Koie, hvor jeg alltid vet jeg kan spise meg mett på ramen.

Freiabutikken hvor man kan kjøpe Twist i løsvekt.

Når noe forsvinner.

Blomstrer nye ting opp.

Som alle saunaene.

Hot Temper, den beste plassen for frityrstekt kylling.

Jeg er ikke millionær.

Forsøker å støtte det jeg kan.

Vil du være med og redde Oslo?

"Sprøyteparken" Kristparken er renovert: — Dette har vært et utsatt hjørne, men nå håper vi at det skal bedre seg, sier nabo Henrik (77)

Vårt Oslo?