Over 60 personer av de som var til stede ble skadd fysisk eller psykisk grunnet skytingen mot utestedene Pers på hjørnet og London i Oslo under Pride-feiringen 25. juni. Foto: Javad Parsa / NTB
Over 60 personer av de som var til stede ble skadd fysisk eller psykisk grunnet skytingen mot utestedene Pers på hjørnet og London i Oslo under Pride-feiringen 25. juni. Foto: Javad Parsa / NTB

33 personer får ikke bistandsadvokat etter Oslo-skytingen

De som har fått avslag på søknad om bistandsadvokat etter Oslo-skytingen 25. juni, risikerer å ikke få erstatning.

Publisert

— Flere av de som fikk avslag er veldig sinte. De forteller om mareritt, de får ikke sove mer enn to-tre timer om natten og er redde, sier advokat Christian Lundin til VG.

Han bistår over 60 personer som var til stede og ble skadd fysisk eller psykisk av skytingen mot utestedene Pers på hjørnet og London i Oslo under Pride-feiringen 25. juni, og har sendt inn begjæringen om at de skadde får oppnevnt bistandsadvokat for å ivareta deres interesser.

Gjelder også de som la siktede i bakken

Lundin har mottatt avslag for 33 av dem og har begynt å klage.

Flere av personene advokaten har bistått med å søke om bistandsadvokat var med på å legge terrorsiktede Zaniar Matapour (42) i bakken og ta fra ham pistolen, forteller Lundin.

Én av mennene som fikk avslag opplyser til avisa at han ble truffet i underarmen av kulefragmenter da Matapour avfyrte skudd. Prosjektilene ble fjernet på Ullevål sykehus under full narkose, ifølge klagen Lundin har skrevet for mannen.

— Dette handler om å få på plass en skikkelig oppfølging av fornærmedes interesser etter skytingen. En bistandsadvokat skal ivareta deres interesser, sier Lundin.

Har lagt seg på en restriktiv linje

Det er Oslo tingrett som har avslått søknadene om bistandsadvokat. Lundin kritiserer saksbehandlingen til tingretten.

— Det er åpenbart at tingretten har lagt seg på en svært restriktiv linje, og det virker ikke som at tingretten ved vurderingene av begjæringene har tatt innover seg alvoret i saken, sier han.

Ønsker å være restriktiv

Tingretten avviser derimot kritikken.

— Tingretten vil alltid bestrebe seg på å følge intensjonene i loven og rettspraksis, og vil derfor verken velge en restriktiv eller liberal linje. Et viktig hensyn er likhet for loven, det vil si at like saker skal behandles likt, skriver kommunikasjonssjef Irene Ramm i en epost til VG på vegne av Oslo tingrett.

Powered by Labrador CMS