Ukrainer i Oslo

Katherina og Daryna er enige om at det er vanskelig å legge planer for den nærmeste fremtid.

Katherina og Daryna er enige om at det er vanskelig å legge planer for den nærmeste fremtid.

— Tenker du noen gang over hvorfor så mange mennesker forlater hjemlandet sitt? Jeg mener det har to hovedgrunner

Jeg har spurt noen ukrainere som er bosatt i Oslo om deres planer for det kommende året: — Akkurat nå er det vanskelig å si noe om våre planer. Jeg er glad for at barna er i stand til å være på skolen uten å være utsatt for missilangrep.

Publisert

Har du noen gang tenkt over hvorfor så mange mennesker forlater hjemlandet sitt? Jeg har klart å finne omkring åtte årsaker.

Maxym Kuznyetsov

Maxym Kuznyetsov (38) er en ukrainsk flyktning til Oslo. Han er musiker og poet og kommer fra byen Berdyansk. For tiden bor han i boligstrøket Holmen.

Men spør du meg, skyldes det først og fremst to hovedårsaker. Enten er det fordi de tror det finnes andre steder der det er bedre å bo, eller så er de tvunget til å reise.

Den første kategorien er for meg åpenbar. Men hva med menneskene som ikke ønsket det, men som likevel måtte dra? Hvordan er livet deres langt unna det stedet og de menneskene som betyr så mye for dem? Hvilke tanker opptar dem?

Ofte er vi til og med sammen med dem, det være seg på samme tog eller t-bane. Og disse menneskene kan være fra et hvilket som helst land.

— Vanskelig å planlegge noe som helst for tiden

Nylig feiret vi her i Norge inngangen til 2023 og et nytt år. Alle har i større eller mindre grad lagt planer for året vi har foran oss. Men hva med menneskene som har måttet flykte fra hjemmet sitt? Hva har de planlagt?

Har du noen gang tenkt over hvorfor så mange mennesker forlater hjemlandet sitt, spør Maxym Kuznyetsov.
Har du noen gang tenkt over hvorfor så mange mennesker forlater hjemlandet sitt, spør Maxym Kuznyetsov.

Jeg har derfor spurt noen ukrainere som er bosatt i Oslo om deres planer for det kommende året.

Katherina: – Jeg deltar på norskkurs, og snart skal jeg ha språkpraksis. Ønsket mitt er å finne en bra jobb etter det. Jeg har to brødre som er hjemme i Ukraina og kjemper i krigen, i tillegg til at mange av vennene mine fortsatt befinner seg der.

Men jeg tror og har en stor drøm om at jeg kan hjelpe herfra. Hvis det ser ut som en plan, så er det nettopp det. Det er ikke til å komme unna at det er vanskelig å planlegge noe som helst for tiden.

Selv om ingen av oss vet hva fremtiden bringer, vet jeg helt sikkert at jeg vil hjelpe slektninger og venner i Ukraina. Jeg setter så stor pris på alt den norske regjeringen og det norske folket har gjort for meg. Iblant kan jeg høre fra enkelte at ukrainere får for mye hjelp. Vi føler på ingen måte at vi er spesielle.

Krig er noe av det aller verste som finnes her i livet, og det er så mange konflikter som utspiller seg rundt omkring i verden. Kom igjen, folkens! Dette helvetet må snart ta slutt!

Har klart å roe tankene i Norge

Daryna: – Jeg bor her i Norge sammen med min mor. For tiden lærer jeg meg norsk og studerer på et ukrainsk universitet over internett. Jeg ønsker å bli psykolog. Hva kan jeg fortelle om mine planer?

For å være helt ærlig, er det veldig vanskelig å returnere til et vanlig liv og planlegge hva enn det måtte være, når man vet at krigen startet på et øyeblikk i løpet av en fredelig natt. Når du vet hvordan det er å miste hjemmet sitt og alle planene for fremtiden.

Jeg drømmer om å fullføre studiet, få en grad i psykologi og lære norsk. Jeg må understreke at det er på grunn av folk i Norge at jeg klarte å roe ned tankene mine etter alt det vi opplevde i Ukraina. Men jeg ønsker virkelig å reise hjem igjen en dag.

— Har ingen planer nå

Roman: – Jeg er i Norge sammen med kona og våre tre barn. Akkurat nå er det vanskelig å si noe om våre planer. Jeg er glad for at barna er i stand til å være på skolen uten å bli utsatt for missilangrep.

Selv om de tre barna hans trives i Norge, savner de hjemlandet, forteller Roman.
Selv om de tre barna hans trives i Norge, savner de hjemlandet, forteller Roman.

De forteller meg at de har det greit på skolen, men kona og jeg ser at de savner hjemmet sitt. Hvor lenge skal denne krigen vare? Det er det ingen som vet, og dermed har vi ingen planer nå.

Dypt i vårt hjerte håper vi at krigen skal slutte så snart som mulig. Men det kan ta tid, med tanke på hvordan situasjonen ser ut. Jeg ønsker å takke alle vi har møtt og de som tar vare på ukrainske barn her i landet, sier Roman.

Håper på fred

Jeg ønsker at ingen opplever problemer hjemme, og det gjelder ikke bare for i år. Jeg håper flest mulig kan skape positive og interessante planer for fremtiden.

Vi sees snart igjen med en annen historie.

Les flere av Maxyms spalter om å være ukrainsk flyktning i Oslo her.

Powered by Labrador CMS