Ukrainsk flyktning til Oslo. Maxym (39) er musiker og poet og kommer fra byen Berdyansk. For tiden bor han i boligstrøket Holmen.
Det var mye folk på Sørenga Sjøbad denne dagen. Klokken var
rundt 19 i midten av juni. Varmen var unormalt høy.
En gjeng glade ungdommer stupte ned i det forfriskende
fjordvannet. De svømte bort fra brygga og stoppet rundt ti meter unna, hvor de
kunne se Bjørvika. De virket interesserte i noe ved operahuset. Moderne bygg,
folkemengder og måker voktet alt ovenfra.
Det var vanskelig å si hva som fanget oppmerksomheten deres
på kysten. Så ropte en av dem stolt fra vannet: «Dette er byen vår! Dette er
Oslo!» Alle på brygga smilte og delte det de kjente på: «Ja, dette er byen vår!»
Den dagen var vi sammen
Jeg lurte på hvor mange på brygga som var fra andre steder.
Ikke alle ungdommene ble født her. Noen kom fra andre land eller kontinenter. Men
den dagen var de der alle sammen på brygga, og nøt sommeren.
Annonse
Fred, respekt og samhold lå i luften. Det kunne jeg føle.
Jeg har aldri opplevd dette i noen annen by i verden. Kanskje det er derfor
folk kommer hit og slår seg ned? Først etter å ha bodd her en stund, vet du hvorfor.
Men når du først forstår Oslo, kan du ikke annet enn å sette pris på og ta vare
på det!
Nykommere sier ofte at Oslo er en treg by, men det stemmer
ikke. Den er perfekt og har den rette balansen. Om vinteren kan du se en ung
mann i forretningsdress med ski på T-banen. Om sommeren kan du se den samme
arbeideren fra en stor bedrift i forretningsdress, ligge på gresset i
Frognerparken og nyte en is.
Oslo er flerkulturell og tolerant
Folk her bytter fra bensinbiler til elektriske, og etter
hvert til sykler. Du ser dem løpe i sentrum, i parkene eller i marka.
Teknologisk fremgang og enkel livsstil sameksisterer naturlig her.
Samtidig er det ikke noe hastverk. Oslo er byen med et av verdens
beste folkebiblioteker, som ble åpnet for tre år siden. Men ikke alle oslofolk
har være der ennå. Hvorfor? Rett og slett fordi det ikke haster. Rush ble laget
for andre steder på denne planeten. Her ligger den Norske Rivieraen.
Du trenger ikke være Oslo-borger gjennom generasjoner for å kunne
kalle byen «vårt Oslo». Du trenger bare å bli forelsket i den og føle på
stemningen. Det er vanskelig å la være, fordi Oslo er flerkulturell og
tolerant.
«Jeg reiser bare for å savne byen vår»
Noen vil kanskje si at mange byer deler disse kjennetegnene.
Men hvis du bor her og reiser verden rundt, vet du at Oslo virkelig er unik.
Det er bare én by som den.
Det begynte å bli sent, og jeg måtte hjem. På
Nationaltheatret T-banestasjon møtte jeg den unge mannen i forretningsdress.
Denne gangen hadde han verken ski eller is. Han bar på to store kofferter, som
om han skulle til flyplassen.
Telefonen hans ringte, og han satte den på høyttaleren, slik
at andre kunne høre. Stemmen i den andre enden spurte ham: «Hvor skal du?
Hvorfor?» Han svarte ganske enkelt: «Jeg reiser en stund, bare for å savne byen
vår, Oslo vår».