Oslo Parkour Park i Gamlebyen skal være en møteplass for alle som trener bevegelse

I nesten ti år har han lett etter et egnet lokale før han kom over lokalet i Gamlebyen.

I august åpnet Oslo Parkour Park i Konows gate i Gamlebyen. Vi går inn der, og blir tatt imot av daglig leder Lars Christian Seiersten (29) og samboer Silje Marlén Kristiansen (28). Seiersten driver parkourgruppa Kenaz sammen med Antero Hein, Kenneth Svenning og Gerd Kaisa Vorren som tidligere holdt til i Skur 13 ved Tjuvholmen.

Kevin Fjellmyr, som kommer fra breaking, parkour og dans har også brukt mangfoldige timer på å få Oslo Parkour Park på plass.

I det nye lokalet er det bygd opp en parkourpark. Det ser parkourfolket på som en stor landevinning. På Skur 13 på Tjuvholmen måtte de ofte demontere parken etter parkourtreningene.

— Oslo Parkour Park er initiativ fra meg, organisasjonen Kenaz og mange flere, sier Seiersten. Kenaz er en frivillig organisasjon som ble stiftet som Oslo Parkour i 2016. Kenaz tar mål av seg å skape gode miljøer for identitetsutvikling, mestring, og kreativ utfoldelse gjennom parkour, dans, film, foto og lek.

Skal være en møteplass

Med Oslo Parkour Park i Gamlebyen ønsker Kenaz  å lage en møteplass og base for alle som driver med bevegelse. Foruten parkourfolk, er det åpent også for dansere, for personer som driver med yoga og andre som liker å utfordre kroppen med bevegelse.

— Vi er ikke så gode på markedsføring, sier Kristiansen, etter først å ha lett litt etter det magiske ordet: markedsføring.

— Vi er ikke businessfolk, vi er engasjerte og kunstnere, forklarer Seiersten

• Les også: Hvorfor kjenner ikke alle osloboere til byens eldste bygg? Kirken er så gammel at vikingene så den

Det er en stor interesse for parkour, og under Oslo kulturnatt var det smekkfullt med folk i lokalene. Seiersten ønsker også lokalbefolkningen inn, og han har fått gode tilbakemeldinger fra beboere i Gamlebyen.

— Når du kommer inn her, skal du bli tatt godt imot. Vi skal lære deg å komme i gang med å bruke parken. Parkour bidrar raskt til framgang og mestringsfølelse, forsikrer Seiersten.

— Jeg har drevet med dette så lenge jeg kan huske. Jeg visste bare ikke at det hadde et navn, parkour. Her kan jeg drive med det jeg liker så godt, og jeg treffer venner. Vi hjelper og støtter hverandre. Det er ingen rivalisering og konkurranse, sier Antero Hein (29). Han er fotograf, filmmaker og danser, med parkour som lidenskap.

En utrent 29-åring blir bitt av basillen

Parkourutøvere har lenge visst å ta i bruk steder utendørs i byen. Slik som området mellom Økernveien og Caltexløkka på Tøyen.

Det var faktisk på Tøyen Terje Mellemstuen (31) som utrent 29-åring startet å prøve ut parkour. Nå, to og et halvt år etter, svinger han seg mellom apparatene i parkourparken på en slik måte at det ser ut som om det er hans naturlige måte å komme seg fra A til B på. Han må til slutt innrømme å ha drevet med turn, da han var ti år.

• Les også: Klosterengas Venner fikk Gamlebyen barneskole og Jordal Ungdomsskole til å dekorere trafoboksene på Klosterenga

— Som voksen mann med familie har jeg savnet å ha en hobby, og jeg har savnet noen å drive hobbyen sammen med. Her har jeg funnet begge deler. Hit kan jeg også ta med sønnen min på ti år. Det er ikke farlig. Vi kaster oss ikke fra bygning til bygning akkurat, ler Mellemstuen.

Rusfritt

Sindre Jakobsen (21) flyttet til Oslo fra Fredrikstad for ett år siden. Han ønsket å finne et parkourmiljø i byen og fant Seiersten og de andre i Kenaz, etter å ha googlet "parkour Oslo". Jakobsen trekker spesielt fram at dette er et rusfritt miljø.

For Silje Marlén Kristiansen er også parkourparken god å ha. Hun har den sjeldne sykdommen CMTX (Charcot Marie Tooth), som angriper nervesystemet og gradvis svekker muskulaturen i bena. Foruten å treffe venner og være med i et inkluderende miljø, kan hun trene i sitt eget tempo og etter egne behov i Oslo Parkour Park.

Mens vi står å ser på Seiersten, Mellemstuen og Jakobsen utfordre parkourstrukturene, sier Kristiansen at dette må være det ultimate stedet å slippe løs rastløse barn og unge som savner fysiske utfordringer.

— Skoleklasser kan bare ta kontakt, velkomne skal de være, sier hun.