Skjelvet
Det føles ekte når Oslo plaza krasjer i Postgirobygget. Foto: Fantefilm / Nordisk Film Distribusjon

Oslo lagt i ruiner. Skjelvet er stor underholdning

Kun «Kon-Tiki» har hatt en bedre åpningshelg. Skjelvet har slått rekorder i bruk av lanseringsmidler, og effektene er sannsynligvis det mest spektakulære vi har sett i norsk filmhistorie.

I 1903 ble Oslo og omegn rammet av det største jordskjelvet vi har målt i Oslo-området. Hele 5,4 på ritchers skalaen. I «Skjelvet» er scenarioet enkelt: Hva om det skjer igjen? Og hva om det er enda kraftigere denne gang?

Fordi det kan skje. Og et jordskjelv kan man ikke forutsi eller forebygge. Man kan kun evakuere. Det siste stedet du vil oppholde deg når skjelvet inntreffer, er i øverste etasje av Oslo Plaza. Det kommer ingen i salen til å glemme. I Norges største katastrofefilm evakueres det selvfølgelig for sent, noe som får fatale konsekvenser for Oslo og dens innbyggere.

Strålende åpningshelg

Premierehelgen er over, og hele 154.109 mennesker valgte å ta turen. Kun «Kon-Tiki» har hatt en bedre åpningshelg. Skjelvet har slått rekorder i bruk av lanseringsmidler, og effektene er sannsynligvis det mest spektakulære vi har sett i norsk filmhistorie.

Det er altså ikke bare handlingen som lukter amerikansk. Dette er en skikkelig blockbuster. Men det er helt ok. Skjelvet er stor, om enn enkel, underholdning, som det er vanskelig å ikke la seg rive med av.

Alltid god Joner

Kristoffer Joner spiller nesten alltid bra, og leverer også i denne filmen. Han spiller geologen Kristian Eikfjord, og akkurat som i forrige film, evner han ikke å overbevise folk om den forestående katastrofen i tide. Han mistenker at skjelvet skal komme, men ingen tror på han. Typisk for sjangeren, noe som funker. Man vet hva som skal skje, men det er spennende likevel. Det er rart med det.

Kristoffer Joner
Geologen Kristian Eikjord, alias Kristoffer Joner, rives mellom farsrollen og det ufrivillige oppdraget med å redde Oslo-borgerne fra det store jordskjelvet. Foto Fantefilm / Nordisk Film Distribusjon

Også kameraarbeidet er lekkert, i mine øyne. Filmskaperne klarer å kapre en stemning som gjør at man får lyst til å være i universet selv. Før det braker løs, og man plutselig er veldig glad for at man sitter der man sitter. Også spesialeffektene er eksepsjonelt gode, og dette alene trekker opp filmen fra ok til god.

Litt for kommers

Samtidig blir det litt for kommers for meg. Altså, det er helt greit for meg at filmens formål er å få folk til å hoppe i setene, men det kunne likevel blitt gjort mer ut av de kunstneriske og filmatiske elementene før selve skjelvet.

Manuset er ikke noe mer enn helt ok, selv om kameraarbeidet og skuespillet trekker opp. Dessuten spilles det på litt for åpenbare strenger og klisjeer. Det trykkes rett og slett på de store knappene litt for ofte for min smak.

For å si det enkelt dras det hele litt langt, uten mål og mening, i ekte Hollywood-stil, før filmen avsluttes på rekordtid. Vi går fra å se folk henge i løse lufta til rulletekst på bare noen minutter. Det hele kjennes litt overfladisk.

Samtidig virker det som om filmskaperne er ærlige. De har ikke hatt annet formål med denne filmen enn å underholde. Og underholdt blir man.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer