På landsbasis fikk 74 prosent av søkerne ved utgangen av fjoråret godkjente lærekontrakter. Det er den høyeste andelen som er registrert siden målingene startet i 2011. Men i Oslo har 79 prosent av de som søkte læreplass, fått læreplass.
– Det viser at Oslo har gjort en god jobb med å skaffe læreplasser. Med flere læreplasser får flere elever fullført utdanningen, men vi er ikke mål. Regjeringen vil fortsette samarbeidet med næringslivet og fylkeskommunene slik at flere får en læreplass, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).
Oslo peker seg ut
Økningen har skjedd over hele landet, men det er store forskjeller mellom fylkene i hvor stor prosentandel av søkerne som får læreplass. På landsbasis har over 29 200 søkt læreplass og 21 706 har fått godkjent. Det er nesten 900 flere enn i 2017.
Oslo er nesten på topp i lærlingplasser i landet. Illustrasjon: Kunnskapsdepartementet
– Oslo peker seg positivt ut ved å ligge nesten helt på topp. Aust-Agder, Telemark og Sogn og Fjordane har hatt en økning på over 10 prosentpoeng sammenliknet med 2015, mens Troms, Finnmark, Nordland og Hedmark også har hatt en stor økning i andelen søkere som har fått læreplass, sier Sanner i en pressemelding.
Annonse
Vil mangle fagarbeidere i fremtiden
De nye tallene viser at økningen fordeler seg over flere utdanningsprogram. Veksten er størst i naturbruk og bygg- og anleggsteknikk. Hos sistnevnte fikk 85 prosent av søkerne lærekontrakter i 2018. Til sammenlikning fikk 69 prosent av søkerne det samme innen helse og oppvekstfag, som også er det faget med flest søkere til læreplass.
Veksten er størst i naturbruk og bygg- og anleggsteknikk. Illustrasjon: Kunnskapsdepartementet
– Vi kommer til å mangle fagarbeidere i fremtiden. Da er det særlig gledelig å se at blant annet bygg- og anleggsindustrien i så stor grad etterspør dyktige lærlinger. Vi ser også at den største økningen av søkere til læreplass kommer fra service og samferdsel, elektrofagene, helse- og oppvekstfag og bygg- og anlegg, sier kunnskaps og integreringsminister.
Fakta yrkesfagfagutdanningen:
Fra høsten 2020 kommer den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006. Flere elever skal få spesialisering fra start. Antallet utdanningsprogram utvides fra åtte til ti. Fag som nesten ikke har søkere fases ut.
Regjeringen har gått inn for en sterkere yrkesretting av fellesfagene, slik at de er i tråd med det ungdommen møter i sin arbeidshverdag.
I 2019-budsjettet er yrkesfagene styrket med 30 mill. kroner.
