Alle kjenner broren hans. Gustav Vigeland er verdenskjent og de fleste opplever kunsten hans utendørs i Frognerparken. Skal du oppleve lillebrorens kunst må du innendørs. Men vi kan garantere deg en kulturopplevelse du aldri kommer til å glemme hvis du tar turen til Emanuel Vigelands museum på Slemdal.
Men egentlig er det et mausoleum. Over døren inn til det tønnehvelvede rommet der gigantfresken "Vita" dekker alle veggene, står nemlig urnen med Emanuel Vigelands jordiske levninger. Det betyr at de aller fleste besøkende må bukke for den avdøde kunstneren på vei inn. Allerede bukkende på vei inn forstår man at lillebror Vigeland hadde en spesiell form for humor. En noe morbid humor, men på samme tid også lite selvhøytidelig. Selv døpte han etterhvert mausoleet for Tomba Emanuelle.
VIF-klanen bør tenke på Emanuel
Veggene er dekket av kunstverket som tar for seg livet. Fra fødsel til død. De mest observante besøkende klarer å finne kunstneren i hans livsverk. VårtOslo skal ikke ødelegge spenningen og røpe hvor kunstnerens selvportrett i helfigur befinner seg. Men tipset er at du finner Emanuel Vigeland hvis du studerer veggmaleriene nøye.
Gustav Vigelands seks år yngre bror er ikke så godt kjent for Oslofolk som ikke frekventerer kirker eller det pussig og fascinerende museet på Slemdal som kun er åpent en dag i uka, søndag fra 12 til 17 i sommerhalvåret, og bare til klokka 16 høst, vinter og vår. Men egentlig burde alle som har vært på en av Vålerengas hjemmekamper de siste tiårene skjenke Emanuel Vigeland en vennlig tanke. Vålerenga-tilhengerne har gjort Bjølsen Valsemølles sang "Vålerenga kjerke" til sin klubbsalme. Det finnes nemlig et direkte bånd fra sangen og til den mangfoldige kunstneren Emanuel Vigeland.
Sangen handler om natten da kirken oppe i Vålerengaparken brant, og fikk himmelen til tak. Klanen og mange andre på Vålerenga-kamper synger gjerne med av full hals. Men få vet at da praktkirken på Oslos østkant brant, gikk også Emanuel Vigelands unike kunstverk tapt. Gustavs lillebror hadde nemlig bidratt med både fresker, glassmaleri og lysekrone. Ingenting overlevde brannen i 1979.
Men la oss spole tilbake til begynnelsen. Hverken Emanuel eller Gustav Vigeland er Oslogutter. Men det er her i byen begges livsverk befinner seg. Lillebror Emanuel ble utdannet ved Den kongelige tegneskole i Kristiania på slutten av 1890-tallet. Men så forlot han byen, og ble en bereist ung kunstner som tok videreutdanning i både Frankrike, Italia og England. Inspirasjon fikk han også på studiereiser til Egypt og Jerusalem. Så setter han kursen tilbake til Oslo og bosetter seg her.
På 1920-tallet begynner Emanuel Vigeland å bygge et atelier i tilknytning til boligen han eide på Slemdal. Arbeidet tar mange år. Og etterhvert endres planene til at atelieret skal bli et museum. Før planene igjen endres på 1940-tallet. Nå bestemmer den anerkjente kunstneren seg for at museet skal bli til et mausoleum. Alle vinduer mures igjen, og bygningen får den særegne og spesielle atmosfæren med det tønnehvelvede rommet som preger museet og mausoleet i dag.
Pussig nok hadde ombyggingen til mausoleum en utilsiktet konsekvens som gjorde at Emanuel Vigelands opprinnelige atelier etterhvert ble et svært ettertraktet og spesielt konsertlokale. Akustikken er nemlig helt unik og svært spesiell. Tonene blir liksom hengende igjen i løse lufta. Enkelte toner lyder mye lenger enn i andre konsertlokaler. Det underlige, nesten spøkelsesaktige rommet "holder" på lyden. På museets Facebook-side kan du få en oversikt over kommende konserter. Disse konsertene holdes som oftest utenom museets faste åpningstid på søndager.
Utsmykket mye i Oslo
En rekke kirker og kirkebygg ble utsmykket av den mangfoldige Emanuel Vigeland i løpet av flere tiår som aktiv kunstner. I Oslo kan vi blant annet nevne glassmaleri i Vaterland småkirke, Uranienborg kirke har en altertavle laget av Emanuel Vigeland, Paulus menighet på Grünerløkka har en freske, i Universtitetsbibliotekets vestybyle og hall finner man kalkmalerier av Emanuel Vigeland, i Domkirken og kapellet på Vår Frelsers gravlund er det glassmalerier og lysutstyr laget av den allsidige kunstneren. En kunstner hvis gravkammer og museum på Slemdal vil ta pusten fra deg.
Så fra oss i VårtOslo kommer tipset til alle som vil kjøle seg ned i byens svaleste bygning mens sommerheten står på. Ta t-banens linje 1 til Slemdal og spaser drøye fem minuttter bort til museet i Grimelundsveien 8. Vi garanterer at du ikke blir skuffet. 60 kroner koster inngang for alle over 16 år. Barn kan gå inn gratis. Og de aller minste slipper å bukke for kunstneren på vei inn den lave døra.
Men husk at byens særeste museum kun har åpent fra klokka 12 på søndager.