Denne boka forteller hvordan oslofolk levde for 400 år siden: – Jeg brenner virkelig for å formidle dette

Svein Solhjell (76) har i to perioder vært styreleder for Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus, og det var Solhjell som hadde hovedansvaret for å få laget en bevaringsplan for Sagene. 

I sin nye bok skriver han om de første halvannet hundre årene i Oslo, da det het Christiania.

Det eldste Christiania, hus, hjem og dagligliv på 16- og 1700-tallet, har Svein Solhjell kalt boka som kommer ut i tide til 400-årsjubileet for Kong Christian IVs berømte sitat, «Her skal byen ligge».

•  Les også:  Her er kjempeekornet som aldri ble St. Hans-bål. Nå skal det trekke flere folk til dette området

– Neste år er det 400 år siden Christiania ble grunnlagt. Jeg hadde håpet på en stor jublileumsmarkering, men den ser ikke ut til å komme, sier Solhjell.

I 1624 brant Oslo ned, igjen. Danskekongen Christian IV var mektig lei av å måtte bygge opp husene der innerst i Oslofjorden. Dessuten syntes han at byen var alt for ubeskyttet mot svenskene, der den lå mellom Alna og Hovinbekken, rett nedenfor Ekeberg.

Kongen befaler, byen flyttes

Christian Kvart, som kongen gjerne ble kalt, bestemte at byen skulle bygges i mur eller utmurt bindingsverk, og at den skulle ligge inntil Akershus festning. Osloborgerne tryglet og bad, men dansken sto på sitt, og byen ble flyttet.

Vi sitter i portrommet til Rådhusgata 7, hvor Selskabet for Oslo Byes Vel nå holder til. Mange av Christianias mest velbeslåtte borgere har kalt dette huset sitt hjem. Huset var også en gang byens rådhus og fengsel.

– Byborgerne hadde mye møbler i hjemmene sine. De hadde bøker, og på kjøkkenet hadde de stekepanne, stekerist og stekespidd, noe som beviser at de slett ikke bare spiste grøt. Skifteprotokollene fra den tiden er bevart, og det er en god kilde til å forstå hvordan de hadde det hjemme, sier Solhjell.

Et fattigslig bilde av landet

Han mener at det sent på 1800-tallet ble skapt en myte om at i Norge var hjemmene spartanske, at det var mørkt i stuene, og maten var grøt og sild. Den myten vil han til livs.

– Selvfølgelig var det folk som måtte nøye seg med veldig lite, men også de ville de pynte opp, sier Solhjell.

I Christiania var det tømmerhandelen som var mest lukrativ. Det var noen få, store tømmerhandlere i byen, og disse familiene var toppen av oslososieteten for 300 år siden. Tømmeret ble gjerne solgt til Nederland og England, og de rike borgerne tok inspirasjon derfra når de utstyrte hjemmene sine.

Som i dag likte de rikeste å vise fram hvor godt de sitter i det. Solhjell forteller om en handelsmann som kjørte i byen med en forgylt vogn med speilglassruter og trukket av to kostbare hester.

– Huset her i Rådhusgata 7 er godt bevart, men dessverre for oss er huset temmelig strippet. Antikvarene på 1970- og 80-tallet mente det var riktig å vise nakne vegger med mange, små spor av dekormaling og ombygginger, men huset har strålt av fargerike tekstiler og flotte møbler, forteller Solhjell. 

– Vi vet fra de gamle skifteprotokollene at den danske adelsdamen Karen Krabbe etterlot seg tolv veggtepper, gobeliner, som til sammen ble solgt for en verdi tilsvarende 30 kuer. Hun etterlot seg også fem fuglebur, ett av dem et papegøyebur. Å holde fugler var det flere av Christianias borgere som gjorde. Det var en hobby.

Syntes ikke Akershus festning var fin nok

Solhjell har mange fortellinger og mye fakta fra byens eldste tid. Han forteller om kong Christian VI som ikke syntes Akershus festning var fin nok, slik at han heller bodde i bygården Rådhusgata 7 under sin reise til Norge i 1733. 

Karen Krabbe bodde i samme gård tidligere, og blant annet dyrket hun meloner i et veksthus ute på Bygdøy.

– Jeg brenner virkelig for å formidle dette, sier Solhjell.

Boka Det eldste Christiania er rikt illustrert. Noen interiørbilder er hentet fra Riksantikvarens arkiv og blant annet har Nasjonalmuseet vært en god kilde for Solhjell.

•  Les også:  Nå kan du gå på hjemmebesøk til osloborgere fra 1798. Dataspill-opplevelse tar deg med på vandring i Oslo-gater

Nederlandsk gullalder var forbilde 

– Gjennom arbeidet med illustrasjonene lærte jeg meg å søke etter gamle bilder som er digitalt og fritt tilgjengelig. Bilder fra tiden jeg skriver om, kalles gjerne nederlandsk gullalder. Mange slike bilder viser interiører som tilsynelatende er veldig nøyaktig gjengitt. Ikke sjelden ble fuglebur, musikkinstrumenter og matretter vist, forteller Solhjell. 

– De nederlandske hjemmene var forbilder for de velstående kjøpmennene i Christiania. Derfor er disse maleriene interessante siden de sier noe om hjemmene i Christiania. 

Men vi skal huske at maleriene er kunst og gjerne hadde et budskap, fortsetter forfatteren.

•  Les også:  Sopp, råte, setningsskader og enormt vedlikeholdsetterslep ved Kirkeristen. Høyre-politiker vil selge hallene

Eget kjøkken og innlagt vann

Solhjell skriver om kjøkkenet i det eldste Christiania. Det ble mer og mer vanlig å ha et kjøkken hvor maten ble tilberedt. Selv mange med lite å rutte med, lagde allerede på 1600-tallet maten i peisen på kjøkkenet og ikke lenger i stua. 

I Rådhusgata 7 hadde kjøkkenet til og med innlagt vann.

– Fiskere i byen og på Bekkelaget har forsynt byborgerne med for eksempel sei, torsk og makrell. Fisk var en del av kostholdet, og dette var mat folk også kunne skaffe selv.

Generalsekretær i Oslo byes Vel, Ole Rikard Høisæther kommer forbi. Han gir tommelen opp for Solhjells bok, og takket forfatteren for å ha skrevet om det aller tidligste Christiania, og de som bodde der.

Boka "Det eldste Christiania. Hus hjem og dagligliv på 16- og 1700-tallet" kommer ut på Dreyer forlag.

Mørk skapning lusket rundt utenfor hos Ingrid (25): – Jeg fikk ikke sove siden jeg ikke klarte å skjønne hva dette kunne være