Annonsørinnhold
Gjeldsregister
Nytt gjeldsregister for lån uten sikkerhet står på trappene. Målet er å hindre et utilbørlig gjeldsopptak hos norske lånekunder. Foto: Fotolia

Nytt gjeldsregister

Nytt gjeldsregister for kreditt og forbruksgjeld kommer i 2019

Nå kommer nytt gjeldsregister. Nordmenns gjeld har mer enn doblet seg på 10 år. Det skyldes i hovedsak den markante veksten innen markedet for lån uten sikkerhet, drevet frem av kredittkort og forbrukslån.

Avatar
Annonsørinnhold. Teksten inneholder også kommersielle linker til: Refinansiere.net og Billigeforbrukslån.no. Begge sider eies og driftes av Leading Web Solutions AS.

Gjeldsveksten blant norske husholdninger har fått mye oppmerksomhet i media de siste årene.

Ved begynnelsen av 2018 utgjorde gjeldsposten innen lån uten sikkerhet 100 milliarder kroner. Et tall som til sammenligning lå på 39 milliarder kroner for 10 år siden.

Myndighetene har med støtte fra finansbransjen valgt å innføre en rekke endringer i lovverket. Formålet er å sikre forbrukernes rettigheter, samt gi bankene bedre innsyn i søkers kredittverdighet. En sentral del av initiativet er opprettelsen av et nasjonalt gjeldsregister.

Skal sikre både forbrukerne og bankene

I dag er det slik at banker og finansieringsselskaper som tilbyr usikret kreditt ikke kan vite med sikkerhet hvor mye lånesøker skylder i form av lån uten pantesikkerhet. Det har ført med seg en del uheldige konsekvenser, slik som bruken av forbrukslån til å dekke egenkapital ved huskjøp.

Med et nasjonalt gjeldsregister vil bankene kunne danne seg et mer fullstendig vurderingsgrunnlag når de behandler lånesøknader. Dette vil føre til økt sikkerhet for forbrukerne og gjøre det enklere for bankene å kvalitetssikre kredittsjekken.

Forbud mot aggressiv markedsføring

Finanstilsynet har i tillegg utarbeidet nye tiltak for å sikre en forsvarlig praksis ved tilbud om lån. Et eksempel på dette er at man har innført et forbud mot aggressiv markedsføring, samt begrenset maks nedbetalingstid til 5 år. Unntaket er refinansieringslån hvor det fortsatt er mulig å innvilge nedbetaling opptil 15 år.

På toppen av dette kommer altså gjeldsregisteret som gir finansieringsselskaper en fullstendig oversikt over privatpersoners gjeld (jfr. Gjeldsinformasjonsloven som trådte i kraft november 2017).

Svært mange land i Europa har allerede systemer på plass som registrerer og utveksler opplysninger om privatpersoners gjeld. INF (International Finance Corporation) fremla i 2012 en oversikt der Norge var kun 1 av 6 land som ikke hadde et slikt register.

Bankene skal snakke med hverandre

Det er to selskaper som skal motta, registrere og utlevere gjeldsopplysninger.

Norsk Gjeldsinformasjon AS, som eies av Finans Norge, skal drive en gjeldsinformasjonsportal. Denne portalen vil ikke ha et register der all informasjon er lagret. Man vil derimot tilby et verktøy som gjør bankene i stand til å utveksle informasjon med hverandre.

I tillegg har IT-selskapet Evry nylig fått konsesjon til å drive Gjeldsregisteret AS.

Dette er informasjonen som registreres

Gjeldsregisteret skal i første omgang inneholde opplysninger om forbruksgjeld som privatpersoner i Norge har. Alle som har kredittkortgjeld, kjøpskreditter, forbrukslån eller annen usikret gjeld blir registrert og den totale gjeldssummen til hver enkelt vil også være tilgjengelig.

Det skal vurderes på et senere tidspunkt om annen gjeld skal tas med i gjeldsregisteret, som for eksempel boliglån og billån. Selv om dette ikke er vedtatt av Stortinget så er det fullt mulig at det blir en del av et fremtidig låneregister i Norge. Når privatpersoner f.eks søker om å låne penger uten sikkerhet, bør bankene ideelt slippe å innhente informasjon om pantesikret gjeld fra et separat register.

Registeret skal innhente opplysninger fra bankenes systemer jevnlig slik at nye lån uten sikkerhet blir fanget opp. I tillegg skal mer enn 200 finansforetak rapportere inn gjeldsinformasjon. Opplysningene i registeret vil bli slettet så fort gjelden er nedbetalt.

Disse får tilgang til din informasjon

Gjeldsinformasjonsloven regulerer hvem som kan få innsyn i gjeldsregisteret. Det er først og fremst banker og finansselskaper som får ta i bruk tjenesten når de mottar nye lånesøknader. I tillegg vil kredittopplysningsbyråer, Husbanken, Statens Pensjonskasse, Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk Sentralbyrå få tilgang.

Også privatpersoner vil ha adgang til gjeldsregisteret, slik at de kan få god oversikt over sin egen totale forbruksgjeld. Privatpersoner vil kunne logge seg inn med Bank-ID i via en portal.

Informasjon om privatpersoners utestående gjeld regnes ikke for å være sensitive personopplysninger etter Personopplysningsloven § 2, men det skal likevel legges stor vekt på personvern og informasjonssikkerhet.

Det skal ikke være adgang for å utlevere gjeldsopplysningene til andre, f.eks. til inkassoselskaper. Begrensningene er lagt inn for å styrke personvernet til den enkelte låntaker. Gjeldsinformasjonen skal kun benyttes ved en konkret kredittsøknad, slik at kredittvurdering blir mer effektiv og presis.

Når vil det nasjonale gjeldsregisteret være aktivt?

Gjeldsportalen skal etter planen tas i bruk fra og med sommeren 2019. Finans Norge har allerede varslet at de er i gang med arbeidet med å utvikle portalen. De investerer nå store ressurser i å skape en trygg portal som gir økt sikkerhet for både forbrukere og finansinstitusjoner.

Det nye registeret for kreditt- og forbruksgjeld er et viktig tiltak for å kvalitetssikre prosessen omkring innvilgelse av lån uten pantesikkerhet. Løsningen ivaretar forbrukernes interesser på en god måte, og vil forhindre at det lånes ut penger til de som ikke kan betjene lånet på en forsvarlig måte.

Renteeksempel: Effektiv rentesats 13,20 prosent, 150 000 kroner over 10 år. Totalkostnad: 112 573 kroner, Totalt: 262 573 kroner

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer