Nye sykdommer og fremmede arter truer trærne i hovedstaden

Nye sykdommer og skadedyr kan ødelegge trærne i Oslo.

— Det var ved import av planter at brunsskogsneglene kom til landet. Vi har også sett en rekke trær bukke under for almesyken, og pærebrann truer frukttrærne. I tillegg lider hestekastanjene under angrep av minermøll, som ødelegger bladene ved å grave seg inn under huden, sier Tore Næss, faglig leder for bytrær i Oslo kommune.

Vil samle bytrærne i en etat

Næss er utdannet landskapsarkitekt, og har vært i Oslo kommune siden 1981. Som faglig leder for bytrær arbeider han nå som arborist i det som kalles byggesonen. En arborist er betegnelsen på en som har trebehandling som yrke. Treforvaltningen i byggesonen sorterer under Bymiljøetaten.

Trærne i marka er det andre som forvalter. I tillegg til Bymiljøetatens park- og gatetrær står det mange trær i Gravferdsetatens områder. Omsorgsbygg og undervisningsbygg har også ansvar for mange av trærne i byen. Til og med Oslo Havn har ansvar for trær.

— Ansvaret burde vært slik det er for vann og avløp, organisert i en etat. Da kunne vi samle kunnskap og vi kunne lettere lage gode og sterke trær i hele byen. «Strategi for bytrær» skisserer retningslinjene for arbeidet med bytrærne framover, men gjelder, i alle fall foreløpig, bare for vår etat, sier Næss.

I løpet av sin lange fartstid i kommunen har Næss sett nødvendigheten av at forvaltningen av bytrærne blir samlet.

— Tidligere var forvaltningen inndelt i roder, og et tre som ble dømt til å bli felt ett sted, kunne blitt vurdert som friskt et annet sted. Har vi kunnskap kan vi forlenge treets levetid med riktig stell. Ideelt sett burde vi ikke felt treet før dagen før det hadde falt av seg selv. Trær faller oftest om sommeren, når løvverket er stort, vått etter regnvær og når vinden tar tak i trekrona, sier treforvalteren.

Dårlig beskjæring og farlig trafikk

Næss forteller at trærne i all hovedsak skades av to ting. Den ene er feilaktig beskjæring fra tidligere tider. Det andre er biltrafikk og gravearbeid.

— Tenk på kastanjene i Bygdøy allé. Da de ble plantet i 1896-97 var det ikke store lastebiler å ta hensyn til. Nå kommer grenene på store trær ofte i konflikt med lastebiler. Hadde vi plantet kastanjene i dag, hadde vi bygget opp treet med færre store grener ut til siden. En gravemaskingrabb som treffer en stor trerot vil dra i rota så vevet ødelegges og råtesopper kommer til, sier Næss.

Andre ting har heldigvis blitt bedre med årene. Næss forteller at det blir gjort mindre hærverk på plantene enn før. For 20 år siden hadde de blant annet store problemer på Olaf Ryes plass.

— Nå får trærne stå mer i fred, kanskje fordi folk er mer bevisste på trærnes betydning, sier Næss, som også er klar over at for noen byboere er trær en uting som bare stenger for sol og utsyn.

Almesyke tar knekken på trærne

— Alm og lind er gode bytrær. Både spisslønn og platanlønn er gode trær i en by. Platanlønn står på svartelista over fremmede arter som utgjør en risiko i norsk natur, men står den alene med en klippet plen rundt seg, vil den i meget liten grad kunne spre seg, forteller Tore Næss.

Almetrærne er dessverre utsatt for almesyken, som har tatt knekken på mye alm i byen. Når trærne først er smittet, kan de ikke reddes. Den sprer seg heldigvis sakte her i nord, og Næss forteller at de også tar sine forholdsregler.

— I København døde 25% av alle bytrær av almesyke. Som et forsvar mot epidemier forsøker vi i Oslo å ikke ha mer enn ti prosent av en art, nettopp for å kunne stå sterkere i mot sykdomsangrep.

Trær engasjerer, og det fikk Næss erfare da en staselig alm på Keyserløkka ble angrepet av almesyke. Næss gikk inn for at treet måtte felles, men en mann som hadde treet kjært truet med å heller ville felle Næss.

De gamle eiketrærne

Trær er med på å øke det biologiske mangfoldet i byen. I en særstilling her står de hule eiketrærne i byen. Disse trærne er mer enn to meter i omkrets 130 centimeter over bakken. De har hulrom, og man regner med at det i ei slik eik kan finnes 1500 forskjellige arter med lav, mose, sopp og insekter.

— Gamle, hule eiker har vi ved Løren skole, ved Norsk billedhoggerforenings kontorer i Hekkveien, og vi har to flotte, gamle eiker i Sofienbergparken. Når du nærmer deg en av disse gamle kjempene, så gå under eika. Da får du kjenne på dimensjonene, sier Næss.

Nederst i Tøyenparken, ved Caltexløkka, har Bymiljøetaten plantet forskjellige eikearter. Nå har disse eikene begynt å sette frø, alså eikenøtter, til stor glede for fugler som nøtteskrike og kråke. Kanskje kommer ekornet også. Om hundre år vil forhåpentligvis disse trærne være store, solide eiker.

— Trærne gjør mye nytte i byen

Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), i samarbeid med blant andre Bymiljøetaten,  ønsker nå å lage et regnskap for hva trærne gjør for miljøet i byen. Prosjektet har blitt kalt  en prissetting av økotjenester fra treet. New York har allerede et slikt regnskap.

— Trærne gjør mye nytte i byen. De samler opp regnvann, først gjennom løvverket, og siden med røttene. Trærne tar opp og lagrer CO2 som de bruker til fotosyntese. Trærne produserer oksygen, som jo vi har nytte av, og bladene filtrerer lufta for svevestøv. Jo større trekroner, jo mer vann og støv kan treet samle opp. Jo eldre treet er, jo større innvirkning har de på det biologiske mangfoldet, forklarer Næss.

I tillegg er trærne bolig for fugler og flaggermus og de er til hygge og nytte for folk og hunder i parkene.