Nye satellitter fanger opp hvor mye Bjørvika synker og Oslo-parkene slites ned

Banebrytende miljøsatellitter overvåker Oslo helt ned på lokalt nivå.

Natt til 7. mars klokken 02.49 norsk tid ble en ny, norskstøttet miljøsatellitt skutt opp av den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

Satellitten heter Sentinel, som betyr vaktpost, og skal overvåke endringer på jordkloden. Søstersatellitten ble skutt opp for to år siden, og sammen skal de sende komplette bilder av Oslo og resten av verden hver femte dag. Fordi Oslo er langt nord får vi til og med bilder annenhver dag ved skyfrie forhold.

– Vi kan undersøke ørsmå bevegelser i grunnen over hele Norge, og følge forandringene tett over tid, forteller NGU-forsker John Dehls.

Mengden data som vil komme inn er mye større enn før, og ekspertene nøler ikke med å kalle det for en revolusjon innen satellittdata.

Tøyenparken før og etter Øyafestivalen

– Det finnes allerede fire andre Sentinel-satellitter i rommet. Alle har spesifikke oppgaver som å overvåke oljesøl på havet, luftkvalitet, nedsynking av infrastruktur og flomfare, sier seniorrådgiver for jordobservasjon ved Norsk romsenter, Dag Anders Moldestad.

Og i Oslo er det altså også mye å overvåke.

Ved hjelp av flere ulike bølgelengder i synlig og infrarødt lys kan satellittene fange opp informasjon om slitasjen på parkene i Oslo og sjekke veksten og mangfoldet av planter og skog. Satellittene vil også holde øye med vannkvalitet og algevekst i Oslos vassdrag og elver.

Ved hjelp av satellittbilder har for eksempel det norske IT-firmaet Geodata gjort analyser av parkslitasjen før og etter Øya-festivalen i fjor:

Måler synkende områder med ny metode

De siste årene har det i tillegg blitt vanlig å benytte seg av satellitter for å kartlegge setningshastigheten (synkehastigheten) ved bygninger, tunneler og vannkraftanlegg.

Sentinel-satellittene sender data, inkludert bilder, med svært stor oppløsning. Og det sendes mye oftere og raskere enn tidligere.

Søstersatellittene går i samme bane rundt jorden, og ved å sammenligne de svært klare bildene deres (InSAR) kan forskerne se nedsynkninger i bakken i for eksempel Oslo.

– Vi kan undersøke ørsmå bevegelser i grunnen så å si over hele Norge, og følge forandringene tett over tid. Med de nye dataene får vi enda bedre oversikt, forteller NGU-forsker John Dehls, som har arbeidet med radardata i en årrekke.

Følger med på at Bjørvika synker

Deler av bebyggelsen i Bjørvika er utsatt for betydelig bevegelse, helt oppimot 1,5 centimeter i året.

Grunnen under Oslo S synker og forskyver seg sideveis mot sjøen. For jernbanen får dette den umiddelbare konsekvensen at sporene flytter seg i forhold til omgivelsene rundt.

Plattformen på spor 19, som folk strømmer til når det er buss for tog, er allerede beskåret for at togene ikke skal komme borti når de kommer sigende.

Med dataene fra satellittene kan forskerne overvåke nedsynkningene rundt Oslo S. nøye og gjøre bedre planlegging rundt nye bebyggelser.

Gull verdt for Norge

Sentinel-satellittene er en del av Copernicus, det store europeiske programmet for å overvåke jordkloden, som også Norge er en del av.

Og Norge en av de nasjonene som antas å ha størst utbytte av dataene og tjenestene som Copernicus tilbyr.

– Hver krone investert i Copernicus gir oss flere tilbake og samtidig bedre kontroll over eget geografisk område, våre ressurser og vårt miljø, skriver NHO og LO i et felles innspill til Stortingets næringskomite.

Blant de mange norske organisasjonene som drar nytte av prosjektet finner vi blant annet NGU (Norges geologiske undersøkelse), Metrologisk institutt, Nansensenteret, havforskningsinstituttet, Kongsberg Spacetec og Kystverket.

... Selv om det koster skjorta

Det norske finansielle bidraget til Copernicus-programmet dekkes over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Det totale norske bidraget i perioden 2014–2020 er anslått til om lag 1 mrd. kroner, gitt valutakursen som er lagt til grunn i 2015-budsjettet.

I tillegg vil det være behov for 30 mill. kroner per år i årene 2015–2020, til nasjonal administrativ og teknisk oppfølging av satellittene. Det skal sikre at Norge får best mulig utbytte av programdeltakelsen.