1956 er året og Nora Brockstedt er «vår mest populære vokalist i øyeblikket», skriver NTB, som fortsetter: «Nora ble kjent under krigen da hun vant førstepremie i refrengsang ved en amatørkonkuranse på Kampen tivoli.»Foto: Kåre Nymark Aktuell / NTB
Lista over Oslo-låter vokser og vokser. Berlin er passert for lenge siden og vi har pallplass i Europa
Nå er lista på cirka 365 låter, og den vokser for hver dag. — Det er så absolutt på sin plass å synge med på refrenget til «Hver eneste dag er en Oslo-dag» med Nora Brockstedt og Book'n, sier Øystein Aurlien.
Øystein Aurlien er mannen bak Wikipedia-lista over Oslo-låter som nå viser seg å ha vokst fra 220 låter søndag til 382 låter per dags dato. Lista er å finne på en samleside på Wikipedia hvor byer fra hele verden har samlet lister over låter som handler om nettopp deres urbane strøk.
Chirag (t.v.) og Magdi i Karpe fotograferes i Hausmannsgate i Sentrum bydel. Her foreviges de av Dagsavisen, videograf Agri og fotograf akam1k3.Foto: Gitte Johannessen / NTB
Strenge kriterier
Etter at VårtOslo skrev om Øysteins ferske initiativ på Facebook for å få samlet nok låter til å slå Stockholm (det er lenge siden vi slo søta bror), har låtene strømmet inn. Noe har kommet inn på Spotify-lista «Ode til Oslo» som han har lagt ut offentlig og alle er lagt inn på Wikipedia-lista som også er offentlig og mulig å redigere for alle.
Kriteriene er ganske strenge: Låta må handle om Oslo eller et spesifikt sted i Oslo. Det holder ikke at artisten(e) er fra Oslo, for eksempel.
Annonse
Denne uka var Øystein på NRK Østlandssendingen, som hadde satt av tjue minutter til å prate om lista og spille låter fra den.
— Jeg merket at det hjalp å være på NRK, jeg fikk mange nye låter etterpå, sier Øystein
Oslo 9. mars 1981 og visesanger Finn Kalvik poserer langs Akerelvas bredder. I hvilken bydel er uklart.Arkivfoto: NTB
Fra Warlocks til Kari Svendsen
Spennvidden på listen er like stor som spennvidden i norsk musikk generelt, det går fra punkerne i Bøyen Beng og rapperne i legendariske Warlocks til Kari Disen og Jan Bøhler. Mellomrommet er fylt med artister som Jarle Bernhoft, Ole Paus, Kari Svendsen, Frida Ånnevik, Ingebjørg Bratland og Finn Kalvik. Det er klassikerne til Anne Grete Preus, de Lillos og selvfølgelig Karpe. For å nevne noen veldig få.
Øystein Aurlien har tatt en opptelling, og kan konstatere at Berlins Wikipedia-liste er forbigått for lengst. Det er faktisk bare to europeiske byer som ligger over Oslo i antall låter på sine lister, og det er London og Paris. Paris kan telle til 1935 på sin, mens London er i en helt egen kategori med sine 2900-og-noen oppføringer.
— Men London har tatt med ulike innspillinger av låter, og det har ikke vi gjort på Oslo-lista, understreker Øystein.
Bare en Hovedøen
Dermed er det Kari Disen som får være på lista med sin originale «Hovedøen», og det var Nora Brockstedt som sang «Når lysene tennes på Karl Johan» først, selv om melodien var spilt inn forlengst, for den er hentet fra «A Nightingale Sang in Berkeley Square», som dermed må regnes som en London-låt fordi den er lagt til Berkeley Square i Mayfair, en fornem bydel i den britiske hovedstaden.
På Chat Noir i 1947 var det enkle forhold i garderoben. Her en sigarettrøykende Arvid Nilsen.Arkivfoto: NTB
Nye klassikere
En låt som er helt ny på lista, er «Kutørjsvisa» som plutselig dukket opp. Det er en av mange, gamle Vaterland-viser fra den tida det var et kutorg i bydelen. En annen nykommer er et helt knippe låter fra et helt album om Oslo, nemlig «Ceramic City Cronicles» av Jarle Bernhoft. En gammel Arvid Nilsen låt som heter «Bare døtt på» er dyttet inn og en moderne kuriositet er Julius Wingers «Mordet på Rodes plass».
Frida Ånnevik er fra Hamar, men har laget en av de nye klassikerne på lista over Oslo-låter.Foto: Heiko Junge / NTB
Låtskriverdugnad og konsert?
Men hva gjør man når man har tatt Berlin og Oslo er på tredjeplass i Europa? Øystein er ikke villig til å gi seg med lista, og oppfordret på selveste statskanalen musikere i Oslo om å legge seg i selen og rett og slett produsere flere Oslo-låter.
— Det kan være en fin dugnad fram til det store jubileumsåret i hovedstaden, 2024. Da er det 100 år siden byen skiftet navn fra Kristiania til Oslo. Og så hadde det jo vært fantastisk om vi kunne ha en konsert på litt kortere sikt, etter sommeren. En feiring av at byen forhåpentligvis er åpen igjen, foreslår Øystein.