Norsk gründer startet klesproduksjon i Kina med norske arbeidsvilkår. Klærne finner du i en butikk i Prinsens gate

I en pop up-butikk i Prinsens gate 10 i Oslo kan forbrukere kjøpe etisk mote i hele mai. Klesprodusenten Fair & Square, som ble finansiert gjennom crowd funding, produserer egne klær i sin egen fabrikk i Kina. Arbeiderne jobber 37,5 timers uker, får betalt ferie, forsikringer og pensjon, en hverdag langt unna den de fleste kinesiske tekstilarbeidere lever i.

Sigmund Hegstad (30) er daglig leder i selskapet og en av initiativtakerne bak prosjektet.

– Fair & Square ble startet for å være med på å endre tekstilbransjen. Det er mange utfordringer i bransjen: dårlige arbeidsforhold, elendige lønnsvilkår og miljøutfordringer. Mange arbeidere har 90-timers arbeidsuker. Vi ville skape gode arbeidsplasser, forteller han.

Garanterer for gode lønns- og arbeidsvilkår

I produksjonen garanterer selskapet for lønns- og arbeidsvilkårene til de 11 ansatte. Fair & Square opererer med full åpenhet og lar forbrukerne få innsikt i produksjonen av klærne og forholdene for dem som produserer dem. På Instagram-kontoen fair.square.kina får man et innblikk i de ansattes hverdag. I en bransje preget av dårlige arbeidsforhold og lite åpenhet, har de valgt en annen vei.

– Vi vil fordele pengene annerledes i produksjonskjeden. Vår løsning er å produsere klærne vi selger selv. Vi la fabrikken til Fenghuang-regionen i Kina, et område mange arbeidere må reise ut av for å få jobb. De som jobber hos oss er alle lokale og kan bo hjemme. De fleste er mødre. Hovedmotivasjonen for å jobbe hos oss, er for mange av de ansatte at jobben gir dem tid til å ta seg av barna sine, forklarer Sigmund.

Fair and Square fins hos Fretex

På sikt vil selskapet produsere alt selv; tekstiler, råstoff, farger. Innen 2021 er målsetningen at Fair & Square produserer råvarer til egen produksjon.

– Vi har en målsetning om å ta over hele produksjonskjeden etter hvert, gjøre alt selv. Neste vår- og sommerkolleksjon vil ha en egenprodusert plantebasert farge på plagg som vi har farget selv. I år har vi et prosjekt med dyrking av egen bomull. Kunnskapen fins, maskinene fins og teknologien fins. Vi vil lage produktene på en etisk måte.

Klærne selges i privatmarkedet, i andre butikker, i pop up-butikken og til organisasjoner og bedrifter. Samtidig produserer fabrikken i Kina også klær for andre merkevarer. Det er mulig å få kjøpt Fair and Square i 37 Fretex-butikker.

Vil lage klær folk bruker

I lokalet i Prinsens gate henger det kjoler, singleter, t-skjorter og gensere. De fleste ensfargede basisplagg, noe i bomull og lin, det meste i bambusviskose. Å fokusere på basisplagg har vært en bevisst strategi, forteller Sigmund.

– Det var viktig for oss å lage klær som folk bruker. Det er lett å tenke at man skal lage unike plagg, men da risikerer man at man bare når en liten del av markedet. Det som selger mest er basisplagg som ensfargede t-skjorter og singleter. Vi lager klær som er like gode som alle de andre selskapene og kjedene tilbyr, gjerne også i bedre kvalitet, men til forskjell fra mange andre vil vi garantere for en etisk produksjon. Samtidig er de samme basisplaggene vanskelig å finne brukt, så i et miljøperspektiv er det også en måte å kunne forsvare det at vi produserer nye klær.

Kan ikke konkurrere på pris

I 2016 presenterte Framtiden i våre hender en rapport over lønnsnivået blant tekstilarbeidere i de landene Norge importerer klær fra. I mange av disse landene er lønnsnivået så dårlig at tekstilarbeidere lever under fattigdomsgrensen. Mange tekstilarbeidere jobber under umenneskelige forhold. Kina blir trukket frem som et land som skiller seg positivt ut, men Fremtiden i våre hender påpeker at klesindustrien flytter bort fra landet grunnet høyere lønnsnivåer.

Prismessig ligger klærne til Fair & Square i mellomsjiktet. Etisk produksjon betyr ikke nødvendigvis dyre plagg, mener Sigmund. Samtidig er han klar på at de ikke kan konkurrere med billigkjedene på pris, om de ikke samtidig skal gå på akkord med egne verdier.

– Det er klart det er dyrere å produsere klær når folk skal ha pensjon og forsikringer. Bare det å ha den arbeidstiden våre arbeidere har, koster mye. Produksjonen koster det samme som det de billigste kjedene selger klærne sine for. Om vi skulle selge så billige klær som en del kjeder gjør, hadde det ikke gått. Men det er jo derfor klær har blitt så billig. Mange arbeidere subsidierer klærne med sine liv.

Kritisk til klesbransjen

– Samtidig trenger det ikke være kjempedyrt heller. Vi selger en t-skjorte for 399 kroner. Det er mange merker som selger klærne like dyrt eller dyrere, uten at det innebærer gode arbeidsforhold eller en mer kostbar produksjon.

Sigmund er kritisk til kleskjeder og firmaer som setter profitt over de ansattes ve og vel. Behovet for selskaper som Fair & Square eksisterer nettopp fordi mange aktører i klesbransjen ikke kan garantere for gode arbeidsforhold og lønnsvilkår.

– Vår produksjon er en kritikk av klesbransjen. Vi hadde aldri startet et selskap som dette, om kjedene hadde fått det til.

H&M og IKEA får kritikk

Hennes og Mauritz markedsfører det de kaller bærekraftig mote gjennom kampanjer som H&M Conscious og H&M Conscious exclusive. Men samme selskap har fått kritikk for arbeidsforholdene hos sine leverandører, blant annet i TV-serien «Sweatshop». IKEA har nylig fått kritikk av Fremtiden i våre hender for at de ikke vil signere sikkerhetsavtalen «The Accord on Fire and Building Safety», en avtale som kom i stand etter at 1138 tekstilarbeidere ble drept i en bygningskollaps i Bangladesh i 2013. Over 200 internasjonale selskaper har gått sammen om avtalen, som skal sikre tekstilarbeideres rettigheter.

Ved å produsere egne klær, vil Fair and Square unngå hele problematikken med leverandører som ikke gjør nok for å sikre egne ansattes rettigheter.

– Det fins også andre som vil garantere for etikken. Det som er unikt for oss, er at vi produserer klærne våre selv, nettopp for å kunne garantere for denne. Vi har ikke gått fra 90 timer til 60 timers arbeidsuke. Vi har startet i den andre enden og innførte 37,5 timersuken.

De ansatte har ikke noen fagforening, siden dette er ulovlig i Kina, forteller Hegstad. Men de har en ansattrepresentant. – Vi vil heller være til stede med gode arbeidsbetingelser enn å holde oss utenfor Kina fordi myndighetene ikke tillater fagforening, sier han.

Det står på viljen og pengene

Sigmund erkjenner at før de får stablet en egen produksjon av stoff og farger på beina, er det vanskelig å sikre etisk produksjon i alle ledd.

– Vi ønsker fullstendig åpenhet. Som en liten aktør, er det nesten umulig å kontrollere alle leverandører. Vi reiser på besøk til produksjonsstedene og sjekker opp, men har ikke stor påvirkningskraft. Fra oss får de en bestilling på noen hundre kilo stoff, fra større aktører får de bestillinger på flere tonn. Det er de største kundene som har størst påvirkningskraft. Men nettopp derfor jobber vi for å ta kontrollen i alle ledd av produksjonen, forteller han.

Håpet er at de større selskapene følger etter.

– Vi har produsert i snart to år. Og det viser at det går veldig greit å ha en etisk produksjon. Når vi kan klare det så enkelt, så står det ikke på at det er vanskelig å gjennomføre, det er på viljen og pengene det står på. Det blir ikke prioritert fordi en mer rettferdig fordeling av inntektene gir noe mindre penger til selskapene. Hvis man prioriterer billige klær og lave kostnader, så er det vanskelig å endre noe. De sier at de vil, men de viser ikke det gjennom handling.