Neste år blir vi Europas miljøhovedstad. Her er noe av det som kan skje i Oslo i 2019

I juni i fjor utnevnte EU-kommisjonen Oslo til Europas miljøhovedstad i 2019.

Oslo som miljøhovedstad er ikke bare en pris for innsatsen så langt. Kommunen har satt sammen et sekretariat, organisert under kontoret til byrådsleder Raymond Johansen, som skal koordinere et program med aktiviteter og tiltak gjennom hele 2019.

Tanken er å engasjere byens befolkning, organisasjoner og bedrifter i miljøtiltak, og å øke Oslos internasjonale profil som miljøby.

Program i hele 2019

Det er tidlige dager for sekretariatet, som så langt består av kun en og en halv stilling. Men allerede første mars skal sekretariatet ha økt til fem personer, og i går samlet de omtrent 120 mennesker til idédugnad om veien fremover på Sentralen i kvadraturen.

— Det blir et program gjennom hele året. Vi skal få kommunisert ut til befolkningen at vi blir miljøhovedstad, og få folk med på å lage et godt program i 2019.  I tillegg vil vi velge å gjøre tiltak i 2019 som har en verdi videre. En fest og en feiring av året som gir verdi også i 2020 og utover, forklarer sekretariatets programansvarlige, Rikke Dahl Monsen til VårtOslo.

Diskusjoner rundt bordet

De som møtte opp kom fra organisasjoner, akademia og bedrifter, i tillegg til en gruppe elever fra Energi- og miljøfag på Stabækk videregående skole.

VårtOslo satte seg ned ved et av de runde bordene som deltagerne samlet seg rundt, og fulgte med på idémyldringen. Oppdraget var å komme opp med gode ideer til tiltak innenfor fem temaområder.

Rundt bordet vårt satt Bjørn Håkon Smevold fra Norsk Botanisk Forening, Maria Andersen fra Oslo naturvernforbund, Hege Hofstad og Trond Vedeld fra NIBR / OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus), Nora Heyerdahl fra Grønn ungdom, Anton Samuelsen og Kristin Nylund fra Stabekk vgs, og Kjell Veivåg fra klimaforeningen Global Kunnskap.

• I fjor sommer fortalte vår bordkamerat Bjørn Håkon Smevold oss om bakkekløveren, Oslos fylkesblomst, som bare finnes på Hovedøya

Det kom for mange forslag til å liste opp alle, selv ved dette ene bordet. Men her følger noen av ideene, innenfor de fem temaene.

Hvordan kan Oslo kommune engasjere befolkningen i miljøhovedstadsåret i 2019?

— Vi må nå ut til folk, ikke bare de som er engasjerte fra før av. Og vi må nå alle deler av befolkningen. For eksempel har en fjerdedel av Oslos befolkning en eller annen form for innvandrerbakgrunn. Vi må nå de også, sier Bjørn Håkon Smevold fra Botanikkforeningen, som blir en av VårtOslos "informanter" rundt bordet.

— Vi må ha plakater i byen. Kanskje en gratisavis på T-banen. Den slags. Og vi må ha konkrete opplegg som gjør at folk for eksempel engasjerer seg fordi det betyr noe for dem. Da tenker jeg på hva som kan skje i nærmiljøet. Lokale dugnader. Vi må unngå at det hele blir for høytsvevende, med kun fagre ord, sier Smevold.

Av eksempler trekker botanisten frem at det finnes mange ville arter i hager, og til og med på balkonger. Disse kan befolkningen oppmuntres til å lære mer om og å ta vare på.

I tillegg er gruppen opptatt av "grønn mobilitet", som gåing og sykling.

Hvordan kan Oslo kommune engasjere frivillige organisasjoner, næringsliv og akademia til å bidra til miljøhovedstadsåret?

— Vi ber næringslivet om å gjøre det som er grå områder i byen om til grønne områder. For eksempel kan takene på næringsbygg beplantes med grønne planter, sier Smevold.

Maria Andersen fra Oslo naturvernforbund legger til at man kan synliggjøre gode eksempler med en næringslivspris.

Hvilke konkrete aktiviteter bør inngå i programmet for 2019?

Gruppen rundt bordet kommer opp med seks konkrete tiltak.

Det første er å arrangere en miljøkonkurranse mellom skoler, bedrifter og andre interessenter. Det andre tiltaket er å få akademikere til å delta på den internasjonale konferansen Urban Future Global Conference, som avholdes i Oslo i 2019.

Det tredje tiltaket er å etablere et "forskningstorg" for befolkningen. Det fjerde tiltaket titulerer de "Lån en klimaekspert", og skal være et tilbud til blant annet skoler og bedrifter. Det femte tiltaket handler om "ukjent Oslo-natur", og skal øke kunnskapen om arter, elveleier, skogen, laksen i Akerselven, og annen natur.

Det sjette og siste tiltaket er rett og slett å skape en leken ramme rundt året. Ikke noe traust statistikk her, altså (selv om sekretariatet også har begynt å utarbeide et solid akademisk program for 2019).

Hvilke "grønne utfordringer" kan stilles til befolkningen, organisasjoner eller næringsliv i 2019?

En mulig utfordring her, ifølge gruppen, er å knytte et lotteri til å plukke plast. For eksempel ved at man setter navnet sitt på søppelposen med plast, og trekker en vinner av det.

En annen utfordring er å få ungdommer til å teste vannkvaliteten i Oslofjorden sammen med Norsk Institutt for Vannforsking (NIVA).

I tillegg ser de for seg utfordringer knyttet til "grønn mobilitet". Det vil si at man utfordrer folk til for eksempel å sykle til jobben.

Hvem kan være gode ambassadører (individer) for den mangfoldige miljøbyen Oslo?

Her kom gruppen frem til seks potensielle ambassadører:

• Selveste Kongen. — Han når selvfølgelig ut til svært mange, og har et tydelig miljøengasjement, sier Hege Hofstad fra NIBR / OsloMet.
• Komiker Jonis Josef. — Han bruker humor og når ut til de unge, sier Hofstad.
• Youtuberen Kong Halvor. — Han når også veldig mange unge, mange som kanskje ikke er så engasjert i miljø ellers, og bruker humor. I tillegg har han et engasjement for miljø.
• Bandet Karpe Diem. — De når mange og er veldig politiske av seg.
• Komiker Shabana Rehman. Hun bruker humor, men har også et veldig engasjement for dette og er velformulert.
• Rapperen Cezinando. — Han er en veldig populær Osloborger, og når mange unge.

Hva skal skje med bilene?

Dette er bare noen av forslagene som kom frem på dagen, fra ett av bordene.

Et innspill fra et av de andre bordene som høstet mye applaus, går på at man må unngå å bare vise frem et glansbilde av Oslo. Kommunen må være åpen om de utfordringene byen møter når man skal få til de endringene man vil ha.

Det er Anita Lindahl Trosdahl, sekretariatets leder, veldig enig i.

— Dette er et veldig viktig poeng. Oslos store utfordring er transport, og da er det fort snakk om bilens plass i byen. Skal fossilbilen være kjernen i en by, eller skal kollektivtransport, elbil, elsykkel, sykkel, og lignende fremkomstmidler være det? Dette er et eksempel på en sentral debatt vi må ta i 2019, sier Trosdahl til VårtOslo.

— Dette er diskusjoner som ikke bare skjer i Oslo. De skjer i London, i Paris. Jeg tror at vi er del av en felles bevegelse mot nullutslippsamfunnet, som vi må bevege oss mot hvis vi skal innfri Parisavtalen. Samtidig kan dette være positive verdier for byen. Vi kan skape en mer effektiv by hvor du slipper å stå i kø, en by som er bedre for helsa di, en by med nye former for gateliv. Vi har nå en unik mulighet til å redesigne byene våre, sier hun.

— En feiring og en mobilisering

Sekretariatet har altså oppdraget med å utarbeide programmet for 2019, og det er som nevnt organisert under byrådslederens kontor. Men hele kommunen skal med på løftet. Kultur, idrett, frivilligheten og private skal også med, i tillegg til andre organisasjoner og bedrifter, og det akademiske miljøet.

— Dette er en unik mulighet, og ikke noe kommunen gjør alene, men noe som alle kan være med på. Vi skal ha events og kampanjer, mobilisere folk og synliggjøre tiltak. Det blir en feiring og en mobilisering. Dette er ikke bare et "klimaår". Det handler om et grønt bymiljø, rent vann, ren luft, en god by å bo i, grønne næringsmuligheter, sier Trosdahl.

— Hvis Posten for eksempel vil være med på grønn bydistribusjon, altså hvordan de leverer varer i byen, er det de som finansierer tiltaket, men vi kan være med på felles kommunikasjon. De som blir med i hovedprogrammet vårt kan bruke vår logo, for eksempel, sier hun.

Kommunen kan også indirekte påvirke via sin policy på innkjøp. Den kan sette krav til anskaffelser, at hvis de skal kjøpe noe, skal det være "grønt". For eksempel elektriske busser, eller forsåvidt anleggsarbeid, som forurenser mye.

— Sekretariatet har et budsjett på 18 millioner kroner til rådighet for årets forberedelser, og får mer penger i neste års budsjett. Til sammenligning bruker Oslo kommune 26 milliarder kroner per år på anskaffelser, og hele kommunens budsjett er på omtrent 60 milliarder. Derfor er det viktig at hele kommunen er med på dette, sier Trosdahl.

— Byen vil være med

Gårsdagens møte er ikke det første som sekretariatet har arrangert. De har blant annet allerede hatt et møte kun med næringslivet, et møte med alle kommunale toppledere (rundt 150 mennesker), og en workshop med fagfolk i kommunen.

I tillegg har de hatt mange møter med individuelle organisasjoner, fra Bellona til Bygdøy kongsgård.

— Vi ser hvordan næringslivet i Oslo jobber fokusert med hvordan de kan ta samfunnsansvar. Vi har et veldig sterkt akademisk senter her i Oslo som jobber med miljø og bærekraft, og alle disse miljøene vil gjerne koble seg på. Og kulturlivet er også interessert. Alt fra Øyafestivalen, som har en veldig miljøprofil, til Bislett Games, som jobber mye med bærekraft. Ambassader og byggenæringen, listen er lang, sier Trosdahl.

— Inntrykket er at byen vil være med på dette. Folk vil være med. De tar kontakt selv om vi ikke har kommunisert ut mye ennå. Fordi de ser at dette er noe de er en del av, sier hun.

Hva tenker du om Oslo som Europas miljøhovedstad? Kom gjerne med dine forslag i kommentarfeltet.