— Nedleggelsen av Torshov transittmottak er en katastrofe

— Regjeringen har lagt opp til en prosess som gjør at vellykkede mottak som dette må legges ned. En prosess der pris, ikke kvalitet og tilbud, er det viktigste, sier Oslo SVs Kari Elisabeth Kaski.

Asylmottak legges ned over hele landet på grunn av det store fallet i antallet flyktninger som kommer til Norge.

Utlendingsdirektoratet (UDI) sier opp kontrakten med mange. I tilfellet Torshov transittmottak, som driftes på ideell basis av Norsk folkehjelp, fornyer ikke UDI kontrakten når den løper ut etter sommeren.

— Torshov er et symptom på hva som er i ferd med å skje; nemlig at kommersielle aktører er i ferd med å overta asylsektoren, at offentlige og ideelle aktører blir tvunget ut. Det er de kommersielle som står igjen, sier Kari Elisabeth Kaski, Oslo SVs første stortingskandidat, til VårtOslo.

Vil ha ny integreringsminister

Kaski har møtt opp på mottaket for å ta en prat med VårtOslo og sette fokus på det hun sier er et tragisk feilgrep.

— Dette er en katastrofe og en klar prioritering av de kommersielle. De har ikke sett på kvalitet og tilbud, og den positive rollen som mottaket spiller i lokalsamfunnet.

— Torshov er et mottak som har et bra samarbeid med lokalsamfunnet og frivillige. De er et eksempel til etterfølgelse. Jeg synes det er veldig galt at regjeringen ser bort i fra det og kun ser på pris.

— Tenker du at en intervensjon som den du gjør ved å være her nå kan redde mottaket?

— Dette skal opp i Stortinget. Det som trengs er en ny regjering med en ny integreringsminister etter neste valg.

— Mottaket har utrolig mye kompetanse

Edin Krajisnik har vært fungerende leder på Torshov transittmottak siden påske. Krajisnik kom selv til Norge som flyktning fra Bosnia-krigen på første halvdel av 90-tallet. Han peker på at tidlig integrering i lokalsamfunnet var svært viktig for slike som ham.

— Mottaket har eksistert i mer enn ti år, det er tre barnehager rett utenfor og ingenting negativt har skjedd. Vi er ekstremt integrert i lokalsamfunnet. Her er man der folk bor, og det har mye å si for integreringen, sier mottakslederen.

— Allerede før jeg begynte i Norsk folkehjelp, hørte jeg mye positivt om Torshov transittmottak. Det er utrolig mye kompetanse knyttet til dette stedet.

Bare to ideelle driftsoperatører igjen

Krajisnik frykter at Norsk folkehjelp må slutte helt med å drive asylmottak når Torshov transittmottak stenger.

— Legges Torshov transittmottak ned, har Norsk folkehjelp kun tre mottak igjen. Det betyr at det er en reell fare for at Norsk folkehjelp forsvinner fra asylsektoren i Norge. For hvor forsvarlig er det å drifte med så få mottak?

— Er det ikke naturlig at man legger ned mottak når det kommer færre flyktninger?

— Det er selvfølgelig forståelig at man må legge ned mottak når det kommer færre flyktninger. Men jeg tenker at man skal ta utgangspunkt i tredelingsprinsippet til UDI om kommunale, kommersielle og ideelle drivere av mottak, og vi ser at det ikke skjer nå. Norsk folkehjelp blir desimert.

Utlendingsdirektoratets (UDI) tredelingsprinsipp går ut på at driftsoperatører av mottaksplassene som anskaffes skal være kommunale, kommersielle eller ideelle. Andelen kommersielt drevne mottak kontra kommunale og ideelle mottak økte imidlertid fra 12,5 prosent i 1990 til 75,7 prosent i fjor.

Kun to ideelle driftsoperatører står igjen, inkludert Norsk folkehjelp.

— En katastrofe

— Det er vårt ideelle grunnlag som forsvinner. Det er en forskjell mellom grunnlaget til de ideelle og de kommersielle. Mottak skal være en velferdstjeneste, sier Krajisnik.

SVs Kari Elisabeth Kaski er enig i at ideelle driftere passer bedre til asylmottak enn de kommersielle.

— De kommersielle ser ikke verden slik de ideelle ser verden; gjennom å basere seg på frivillighet og samarbeid med lokalsamfunnet. De kommersielle kommer selvsagt inn for å tjene penger. Det gjør ikke de ideelle, og det er en stor forskjell.