Ullevål sykehus
På forsommeren slo motstandere mot nedleggelse ring rundt Ullevål sykehus. Onsdag er det varslet fakkeltog til Stortinget. Foto: André Kjernsli

— Nedleggelse av Ullevål sykehus er ikke forsvarlig utredet

— Sykehusstriden handler ikke om Ullevål sykehus, men om sykehusplaner vil gi et bedre eller dårligere tilbud til Oslos innbyggere.

Anne Christine Kroepelien
Anne Christine Kroepelien er advokat og Høyres tidligere leder av St. Hanshaugen bydelsutvalg.

Beslutningsgrunnlaget er ikke utredet slik god forvaltningsskikk tilsier. Kan vi da ha tillit?

Helse Sør-Øst (HSØ) har søkt om lån til byggeprosjekt ved Oslo Universitetssykehus HF (OUS). Lånesøknaden er inntatt i forslag til statsbudsjett for 2020, hvor Helse- og
omsorgsdepartementet har fremmet forslag om at Stortinget vedtar en låneramme på kr.
29,1 milliarder.

Faglige innvendinger

Et budsjettvedtak i Stortinget i tråd med helseministerens forslag vil bety at HSØ kan bringe prosjektet videre inn i en forprosjektfase. Det vil være svært krevende og kostbart endre planene for Nye Oslo Universitetssykehus dersom forprosjektet har startet opp.

Det er stor uenighet i mange miljøer om videreføringen av planene for Nye Oslo Universitetssykehus. Innvendingene kommer fra forskjellig hold. Fra helsefaglig hold fremholdes at de medisinsk-faglige løsningene ikke vil bli godt ivaretatt på grunn av
oppsplitting av fagmiljøer og dårlig plass på de nye lokalisasjonene.

Ekspertise påpeker mangler

De ansattes representanter i styrene i OUS og HSØ har ikke støttet planene slik de foreligger. Arkitekter og andre bygningskyndige er opptatt av at de nye byggene som planlegges ikke vil ha tilstrekkelige bygningsmessige kvaliteter til å fylle sitt formål på en god måte.

Ekspertise i prosjektledelse har påpekt mangler ved prosessen fordi det ikke er utredet et
sammenlignbart alternativ. Antikvariske myndigheter har alvorlige innvendinger, særlig når
det gjelder prosjektet på Gaustad. I tillegg er det stort engasjement på lokalplan som knytter seg forskjellige forhold, blant annet kulturminneverdier og byutvikling.

Det har også vært reist spørsmål ved de økonomiske forutsetningene for prosjektet. Bydelsutvalgene på St.Hanshaugen og Nordre Aker har stilt flere kritiske spørsmål som ikke er tilfredstillende besvart av HSØ.

Alternativ ikke utredet

Stortinget bør avvise lånesøknaden fordi sykehusplanene for Oslo ikke er utredet i tråd med god forvaltningsskikk. I dag er det umulig å vite om planene i statsbudsjettet for Nye Oslo Universitetssykehus vil gi et bedre eller dårligere sykehustilbud til halve Norges befolkning. Kanskje det er grunnen til at det er så stor motstand mot planene?

Siden etableringen av OUS har det vært arbeidet med utvikling av virksomheten og eiendomsmassen, men bare planene for Campus Oslo ble sendt på høring i 2014. Det er ikke på noe tidspunkt gjort en samfunnsøkonomisk analyse eller utarbeidet et reelt
sammenliknbart alternativ.

Helseministerens fastsettelse av målbilde for OUS 16. juni 2016 vedtok HSØ ny sykehusstruktur for Oslo. Vedtaket ble sendt til Helsedepartementet fordi helseforetaksloven bestemmer at denne type beslutninger av vesentlig betydning skal tas av eieren i foretaksmøte.

Krav til forsvarlig saksbehandling

En uke senere vedtok helseministeren et «fremtidige målbilde for Oslo universitetssykehus
HF med et samlet og komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad,
et lokalsykehus på Aker og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet». Dette målbildet danner grunnlaget for lånesøknaden i statsbudsjettet.

Målbildet som helseministeren bestemte består av to elementer (1) at regionsfunksjonene
skal samles, og (2) hvor de ulike regions- og lokalsykehusfunksjonene skal lokaliseres. Den første beslutningen innebærer en omfattende omlegging av sykehusstrukturen.

Implisitt innebærer målbildet også en nedlegging av Ullevål sykehus og salg av tomten, noe som er en inngripende og irreversibel endring av sykehusstrukturen. Denne beslutning skulle ikke vært truffet uten en utredning og høring som oppfyller kravene i Instruks om utredning av statlige tiltak, før beslutningen ble truffet.

Har ikke fulgt regler

Det er heller ikke gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse slik som kreves, også for politiske vedtatte mål. Helseministeren har altså vedtatt et målbilde uten en forsvarlig saksbehandling. Videre finnes det spesielle saksbehandlingsregler for byggeprosjekter i sykehussektoren som er vedtatt for å hindre at nye prosjekter gjør de feilene som tidligere er gjort; men hverken HSØ og OUS har fulgt disse reglene.

En annen konsekvens av målbildet er derfor at lokaliseringsspørsmålet ble bestemt for tidlig og i strid med bestemmelsene i Veileder for tidligfasen i sykehusbyggeprosjekter. Formålet med Tidligfaseveilederen er blant annet å unngå å gjøre feil som tidligere er gjort på sykehusbyggprosjekter.

Hvis det nye bystyret i Oslo ikke godkjenner reguleringsplanen, slik flertallet sa før valget,
havarerer uansett prosjektet etter at det er brukt enda mer penger. De samme pengene
kunne, og burde, vært brukt på helsetjenester til innbyggerne.

Tillit til offentlig forvaltning

Det følger av helseforetakslovens forarbeider at ett av lovens formål er å tydeliggjøre at det er helseministeren som er ansvarlig for å sørge for at befolkningen har tilgang til spesialisthelsetjenester.

Tillit kan ikke kjøpes for penger og tillit følger heller ikke av maktposisjoner.

Tilliten vi har i Norge til offentlig forvaltning er bygget på at det offentlige gjør en forsvarlig saksbehandling, i tråd med de kravene som stilles til dette.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer