Gamle aker kirke
Foto: Terje Børjesson

Asfaltepistler fra Tigerstaden

Nattens metafysikk

Ved 04-tiden om natta er alt kaotisk og uløselig.

Den virker så langt, langt borte, bylarmen, her jeg sitter ved Akerselva denne mørkeblå juni-natta med et pappbeger vin og forsøker å fange stjernehimmelen bak skyene. Eller kanskje den forsøker å fange meg og det gule lyset som henger der oppe som et filter og dirrer.

Ansiktet som nærmer seg smiler i det svake lyset fra iPhonen og sakner farten – stopper nesten foran meg, trykker mens han smiler for seg selv. Eller… han smiler vel til den han skriver til, tenker jeg – kroppsspråket… ansiktet, det myke, svake smilet hans forteller at det i hvert fall ikke er dårlige ord han sender av gårde der i sommernatta. Kanskje han trykka inn et hjerte på slutten også.

Asfaltepistler logoAsfaltepistler fra Tigerstaden er Terje Børjessons småbetraktninger om livet i byen, fra 50-tallet og frem til i dag. Flere av disse tekstene finner du i Gatelangs med kamera og noen bakgårdsbetraktninger.

Mens han forsvinner bortover mot nattsilhuetten av Eventyrbrua, tenker jeg på hvor mange sånne meldinger som suser rundt meg på nattehimmelen akkurat nå: Elsker deg!, Nei, gidder ikke!, Møt meg på Stortorget i morgen klokka to!, Fikk ikke taxi!, Åh… var det deilig, eller? Alt suser gjennom natta med lynets hastighet.

Ting foregår nå også

… Under rennestensristene, under de skimlete murkjellere, under lindealléenes fuktige røtter og parkplenene… skreiv Rolf Jacobsen om byens metafysikk den gangen det skjedde magiske, nye ting under beina våre.

Og et eller annet sted under mine, raser sikkert siste T-bane med slitne natteløver mens Pretty Woman åler seg rundt skosåla mine i kabel under asfalten og drøssevis av volt buldrer bortover til gatelysa, reklameskiltene, stuevinduene – joda Rolf, det foregår ting under beina våre fremdeles, tenker jeg.

Det lukker jeg øra for

De siste tonene fra Noble Dancer kommer seilende med elva fra Blå. Det er kanskje derfra paret kommer også, og de har tydeligvis ikke hatt det så hyggelig – i hvert fall ikke sammen.

De høres ut som knust glass i den stille, varme juninatta. Men det lukker jeg øra for – trenger ikke det akkurat nå. Tar med meg pappbegeret mitt med vin, soper sammen restene av meg sjøl og rusler hjemover i den svale sommernatta.

«Ved 04-tiden om natta er alt kaotisk og uløselig», skreiv Odd Børretzen i «Bok om unødig bekymring».

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer