Kjellerbod
Det var blitt riktig så hjemmekoselig i kjellerboden. Illustrasjonsfoto: Terje Børjesson

Asfaltepistler fra Tigerstaden

Nå satt de altså der og jugde med hver sin stramme svartkopp

Gutter er gutter, enten de sitter i en kjellerbod på Grønnløkka og juger, eller ved stambordet på Theatercaféen og juger.

– Jeg juger ikke, Kjell – den må ha vært på minst fire kilo… stanga sto helt bøyd… også røyk faen meg snøret… faen heller. Lenart, fatter’n til Trude, vifta ivrig med henda for å vise størrelsen på den angivelige og myteomspunne storørreten som alltid glapp, og beistet blei stadig større og større i takt med inntaket av alkoholholdig fluidium.

– Sa jeg fire?, snøvla Lenart etter en kort kunstpause. – … Den må ha vært på minst fem, Kjell – minst fem kilo! Fatter’n knegga og lo.

FAKTA

Asfaltepistler logo

Asfaltepistler fra Tigerstaden er Terje Børjessons småbetraktninger om livet i byen, fra 50-tallet og frem til i dag. Flere av disse tekstene finner du i Gatelangs med kamera og noen bakgårdsbetraktninger.

De satt på hver sin krakk i kjellerbua, eller nærmere bestemt: Kjellerbuene. For Lenart hadde rivi veggen mellom vår og Trudes kjellerbu og fått en tvilsom elektrikerkompis til å gjøre noen like tvilsomme tjuvkoblinger sånn at de fikk inn litt ekstra lys og varme.

Sigøynerpiken hang på veggen

Også var det hu-der-du-veit, da, sigøynerpiken, som hang på veggen og stirra ned på Lenart og fatter’n, barmfager, med blytunge, forførende øyelokk blant tynt spindelvev og spor av grønn muggsopp. Hu hadde flagra ut av soverommet, sigøynerpiken altså, sammen med Lenart siste gang han blei pælma ut og forvist til en tilværelse på sofa’n i stua.

Joa, de hadde fått det riktig så hjemmekoselig i kjellerbua, fedrene våre, med fillerye på gulvet, stålampe i smijern og vinballong i hjørnet som putra og koste seg.

Og nå satt de der altså og jugde med hver sin stramme svartkopp, Lenarts dunder spesial, og rensa fisk til årets rakørretladning, en øvelse som mutter’n ville ha seg frabedt på sine enemerker.

Vi tjuvlytta

– Forderva mat kaster vi Kjell… vi spiser det ikke! pleide mutter’n å si.

– Tsssss! Trude måtte holde for munnen med begge henda da vi en gang iblant sneik oss ned i kjeller’n for å tjuvlytte på disse to fyra som satt der og jugde og skrøyt om både størrelse på fisk og andre mer jordnære erobringer.

– … og da sa hu derre lille lekre dokka som serverer på Cordial… døh Lenart, sa a….

Joa, gutter er gutter, enten de sitter i en kjellerbod på Grønnløkka og juger, eller ved stambordet på Theatercaféen og juger.

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer