Pakistan innvandrer 1971 Ekeberg campin
Mange av pakistanerne som kom til Oslo slet i begynnelsen med å skaffe seg bolig. Her har arbeidsinnvandrerne midlertidig bosatt seg på Ekeberg Camping i juli 1971. Foto: T. Skillestad / NTB / SCANPIX

Nå planlegges 50-årsmarkering for de første pakistanerne som innvandret til Oslo

335 pakistanere hadde arbeidsinnvandret til Oslo i 1971. I avisene sto det at Norges grenser var under press og at landet hadde et "pakistanerproblem". Fem tiår senere er virkeligheten helt annerledes.

Omlag 38.000 norskpakistanere bor i dag i Norge, og flesteparten er ifølge SSB bosatt i Oslo. Norskpakistanere er en helt naturlig del av byen og bybildet. Men slik var det ikke da de aller første kom på slutten av 1960-tallet.

I 1967 var det registrert 14 pakistanere som arbeidsinnvandrere i Oslo. I 1968 kom det noen flere. Og i 1971 var det 335 innvandrere fra Pakistan. Norske aviser omtalte det som en «eksplosiv økning». Det var «press på grensene» og Norge hadde et «pakistanerproblem», skriver forskning.no.

Flest kom etter 1970

— Det er fra 1971 at pakistanere gjør seg gjeldende og blir godt synlig i Oslo, sier bystyrerepresentant Khalid Mahmood (Ap) til VårtOslo.

Khalid Mahmood er å regne som en av veteranene i oslopolitikken. Han ble valgt inn i bystyret fra Høyre i 1983. Senere skiftet han partitilhørighet til Ap da Høyre valgte å samarbeide med Frp etter valget i 1995. Nå støtter Mahmood forslaget om at Oslo kommune i 2021 lager en større 50-årsmarkering for de første pakistanerne som kom som arbeidsinnvandrere til byen og landet.

Khalid Mahmood id al-fitr Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat
Khalid Mahmood under feiring av id al-fitr i Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat moskéen i 2007.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

— Man kan selvfølgelig diskutere om det var i 1968, 69 eller 70. Men det er først på begynnelsen av 1970-tallet og frem til innvandringsstoppen i 1975 det er en arbeidsinnvandring av betydning fra Pakistan, sier Khalid Mahmood.

Ønsker markering i år

Bak uttalelsen til Mahmood ligger kimen til en konflikt. Mandag behandlet forretningsutvalget i bystyret en forespørsel fra norskpakistaneren og Høyre-politikeren Aamir Javed Sheikh. Han og 14. augustkomitéen ønsker å arrangere en 50-årsmarkering i Rådhuset 20. juni i år. Men flertallet i forretningsutvalget, bestående av de rødgrønne byrådspartiene Ap, SV og MDG sammen med Venstre og Rødt, avviste forespørselen.

Aamir Javed Sheikh Jens P. Heyerdahl Slottet galla
Som mangeårig Høyre-politiker og leder av 14. augustkomitéen er Aamir Javed Sheikh å se i mange ulike sammenhenger. Her foran Jens P. Heyerdahl på vei inn til en gallamiddag på Slottet. 14. august er nasjonaldagen til Pakistan. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

— Allerede i fjor søkte 14. augustkomitéen om å få bruke Rådhuset til en 50-årsmarkering for de første pakistanerne som kom til Oslo og Norge, sier Aamir Javed Sheikh.

— Vi mener det reelle året er 1969, og derfor bør markeringen være i år. Ikke i 2021, som byrådet og ordføreren nå legger opp til. Men vi kommer til å arrangere en 50-årsmarkering uansett i år, sier lederen av 14. augustkomitéen.

— Når det er sagt, så har selvfølgelig ikke 14. augustkomitéen noe i mot at det lages en større markering i regi av Oslo kommune i 2021. Og vi vil bidra hvis vi blir forespurt, sier Aamir Javed Sheikh til VårtOslo.

— Viktig historisk markering

Pakistanske arbeidsinnvandrer fikk midlertidig bosted i Møllergata skole i 1971. Her rengjør og pusser fire pakistanske menn opp et rom i skolen. Foto NTB / Scanpix

I tiden som har gått fra Sheikh søkte om å få benytte Rådhuset til en 50-årsmarkering for pakistansk arbeidsinnvandring, har det vært møter og utstrakt korrespondanse også med andre norskpakistanske organisasjoner og foreninger. Ifølge Khalid Mahmood er det nå enighet blant flertallet om å støtte en større markering i regi av kommunen i 2021.

— Jeg synes idéen om en markering er både god og viktig. Slik sett vil jeg gi honnør til Sheikh og 14. augustkomitéen. Men jeg tror det er fornuftig å få et så bredt arrangement som mulig. Og da er det beste alternativet å gå inn for en stor og inkluderende markering i regi av Oslo kommune i 2021, sier Khalid Mahmood.

— Arbeidsinnvandringen fra Pakistan er og har vært viktig i vår felles historie her i byen. Selve tidspunktet var litt tilfeldig, og å datofeste den helt nøyaktig er vanskelig. Derfor er det et godt forslag å la byrådet planlegge en bred og inkluderende 50-årsmarkering i 2021, sier Ap-politikeren.

Vil ha med flere organisasjoner

— Oslo ønsker en bred markering, sier ordfører Marianne Borgen (SV). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Han får støtte fra ordfører Marianne Borgen (SV), som også vil ha en større markering i 2021.

— Nå ber vi byrådet, i samarbeid med relevante aktører og organisasjoner i det norskpakistanske miljøet, om å planlegge er bred 50-årsmarkering i 2021, sier Borgen.

I merknadene fra forretningsutvalget, der flertallet mot Høyre, Frp og KrFs stemmer, avslo 14. augustkomitéens søknad om å bruke Rådhuset, står det:

«En slik markering bør være i samarbeid med mangfold av organisasjoner og gjerne sammen med ambassaden og nasjonale myndigheter. Dette bør også være en markering av det positive ved innvandringen til Oslo, der pakistanerne var den første store gruppen.»

— Vellykket integrering

I dagens Oslo er norskpakistanere representert i alle samfunnslag og yrker. De første innvandrerne slet med å få både bolig og godt betalte jobber. Men Norge fikk med Oslo Høyres Afshan Rafiq i 2001 den første norskpakistanske stortingsrepresentanten.

Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, ble den første norske statsråden med pakistansk bakgrunn. Dagens andre- og tredjegenerasjon norskpakistanere i Oslo er like gjerne jurister og leger som sporveisansatte eller butikkeiere.

— Historien om pakistanerne i Norge er et godt eksempel på at integrering virker. Men også om at det tar tid. Denne tidskomponenten snakker vi altfor lite om i integreringsdebatten dag, sa forfatteren og statsviteren Zeshan Shakar forskning.no i fjor.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer