Morten A Fagerli
Morten A Fagerli er så nøyaktig det går an å være, når han skal fotografere de gamle innspillingsstedene. Foto: Anders Høilund

Morten lager julekalenderen «På sporet av Olsenbanden». Se hvordan Oslo har forandret seg

På tredje året er Morten A. Fagerli i gang med Facebook-julekalenderen "På sporet av Olsenbanden". Her dokumenterer han hvordan det ser ut på de gamle innspillingsstedene i dag.

— Det begynte som en nachspiel-idé. Sånn, du, vi skal ikke ta bilder av der hvor Olsenbanden-filmene ble spilt inn? Så får vi dokumentert hvordan byen ser ut i dag i forhold til dengang, erindrer Morten A. Fagerli (51).

Alle som vil kan følge julekalenderen hans «På sporet av Olsenbanden» via Fagerlis Facebook-side.

Kampen er lite forandret

— Julekalender-prosjektet er både en morsom greie for de som liker filmene om Olsenbanden, og den viser en by som noen steder ikke er til å kjenne igjen. Dette er filmhistorie. Men det er også lokalhistorie, og det er en dokumentasjon på Oslos nære fortid, sier mannen bak den originale julekalenderen.

— Jeg liker Olsenbanden og jeg har et stort hjerte for Oslo, derfor synes jeg dette er gøy, sier Fagerli.

Aakerbergveien
Åkerbergveien er under rekonstruksjon. Her skal det bli sykkelvei. Fengselsmuren står der enda. Fotomontasje: Morten A Fagerli

–Noen lokasjoner har ikke forandret seg. På Kampen er det meste som det var. Det ser mer ryddig og solid ut nå, med originale vinduer for eksempel. Andre steder har det vært adskillig vanskeligere å finne fram til riktig lokasjon, forteller Fagerli.

Biljakt fra Nordpolen

For tre år siden fikk Fagerli en idé om å legge ut de nye bildene sammen med bildene fra filmene som en julekalender på sin Facebook-side gjennom desember. Det slo øyeblikkelig an, og siden har publikum forlangt mer.

— Nå kan jeg ikke skuffe fansen, smiler oslopatrioten.

Nordmannsgata
Normannsgata på Kampen i 1975 og i 2018. Her er det ikke store forandringen. Fotomontasje: Morten A. Fagerli

I filmen «Olsenbanden og Data-harry sprenger Verdensbanken» fra 1979, er det en biljakt. En overlesset Renault 4 blir forfulgt i full speed fra Nordpolen på Sandaker og opp mot Storo. Fagerli fotograferer rundkjøringen utenfor Storosenteret. Akkurat fra samme sted som biljaktscenen ble filmet fra.

— På Storo er alt nytt

Ser vi på bildet fra filmen finner vi ikke en eneste bygning som står der i dag. Her må Fagerli bruke sin lokalkunnskap for å finne akkurat det rette stedet der bilene kom susende oppover Sandakerveien og Nycoveien.

Morten A Fagerli
Enda bygges det rundt Storo Storsenter, og det går ikke an å kjenne igjen stedet der den lille Renaulten ble jaget oppover Sandaker- og Nycoveien. Foto: Anders Høilund

— Her er alt nytt. Ingenting står igjen fra filminnspillingens tid, bortsett kanskje fra en lyktestolpe, sier han.

Fant ikke Sørlandet på Romerike

Olsenbanden

  • serie på 14 norske filmkomedier produsert av Teamfilm mellom 1968 og 1999.
  • filmene handler om den kriminelle trioen Olsenbanden, med Arve Opsahl i hovedrollen som Egon Olsen, Sverre Holm som Benny Fransen og Carsten Byhring som Kjell Jensen.
  • regissører var Knut Bohwim, Knut Andersen og en film ble regissert av Ove Kant
  • handlingen foregår stort sett i Oslo.
  • filmene ble sablet ned av filmkritikerne
  • men elsket av publikum, og har nå oppnådd kultstatus.

— Det aller vanskeligste stedet å finne var en lokasjon fra filmen «Olsenbanden tar gull» fra 1972. I den filmen reiser trioen til Sørlandet. På CD-coveret står det at noen av opptakene er gjort i Lommedalen. I Lommedalen fant jeg ikke noe sted som kunne stemme med scenene i filmen, forklarer Fagerli.

Ikke fant han noe passende sted i Maridalen, eller i andre landlige omgivelser rundt Oslo heller. Til slutt mente han, med hjelp av noen brukar langt i bakgrunnen, å stedfeste opptaket til Hexebergåsen på Romerike.

Ligger under blokkene på Furuset

— Jeg gikk høyt ut og hevdet at opptaket var gjort på Romerike. Da henvendte det seg en kar til meg og fortalte at stedet var Gransdalen mellom Grorud og Furuset. Mannen hadde i sin tid kjørt forbi der, og oppdaget noe han trodde var skrot i veikanten.

— En globus blant annet. Det stod en rød pick-up der, og da han gikk dit, så han at det var Olsenbanden. Akkurat det stedet er jevnet med jorden nå. Jeg måtte se på eldre historiske kart for å forstå at opptaket virkelig var gjort der, sier Fagerli.

— De befant seg ikke langt unna der Furuset senter ligger i dag. Brukaret jeg mente å se, var rester av den gamle motorveien. Den er også borte nå, forteller Fagerli.

— Olsenbanden er ikke akkurat Fellini

Morten Fagerli fikk aldri møte sine tre antihelter, men han har hatt mindre roller i tre av Olsenbanden Jr. filmene.

Morten A Fagerli
Mange følger Fagerlis julekalender På sporet av Olsenbanden, som i år kommer i versjon tre. Foto. Anders Høilund

— Dette er filmer som er laget litt på hælen. Dette er ikke noe bunnsolid håndverk som en Fellini-film. Men det er det som er Olsenbandens styrke. Filmene har en flott flyt, og masse humor. Filmene henvender seg til nostalgien i oss, sier Fagerli.

— De tre skurkene stjeler ikke fra vanlige folk, men fra andre skurker.

— Det er mange Olsenbanden-nerder der ute. Slett ikke alle bor i Oslo. For de som bor andre steder, har mange av disse lokasjonene et mystisk skjær over  seg. Slik som Ullensakergata 1 på Kampen. Det er selve Olsenbande-gården. Forresten ble ikke gården filmet i sin helhet før i den aller siste filmen i 1999, forteller Fagerli.

— Regissør Knut Bohwims filmer er best

Som neste prosjekt leker Fagerli med tanken om å finne hvilke ekte politifolk som stilte opp som statister i Olsenbanden-filmene.

— Det var visstnok rift hos politiet om å få være med som politi i filmene, smiler Fagerli.

 Til slutt må vi stille det opplagte spørsmålet: Beste Olsenbande-film?

— «Olsenbanden tar gull» fra 1972 og «Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet» fra 1977. Begge regissert av Knut Bohwim, slår Morten Fagerli fast.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer