Fasadeklatrere_Munchmuseet_3
Foto: Kultur- og idrettsbygg Oslo KF

Modige fasadeklatrere kler nå fasaden på Oslos luftigste arbeidsplass, Munchmuseet

Høyt henger de, men sure er de ikke, fasadeklatrerne, som nå om dagen henger 50 meter opp i luften og gir det nye Munchmuseet en unik fasade. Se bildene

Festet til en kraftig sugekopp dirigerer fasadeklatreren en 950 kilo tung glassflate på plass med millimeterpresisjon. Vindusflaten henger i en vinsj og styres på plass av fasadeklatreren. Rundt 200 glassflater, de største opptil tre meter brede og 4,5 meter høye, skal festes på plass.

På det som for tiden må være Oslos luftigste arbeidsplass, jobbes det intensivt med å kle det nye Munchmuseet inn i sin egen uttrykksfulle ham. Det mest nervepirrende er arbeidet med å innglasse det skråstilte utsiktspunktet, også kalt miradoren, i toppen av bygget.

Blir et landemerke i Oslo

– Vi har kompetente folk på plass og full kontroll, men dette er et utfordrende arbeid som krever svært god planlegging og millimeterpresisjon, forteller direktør og byggherre Eli Grimsby i Kultur- og idrettsbygg Oslo KF.

Inspirert av bølgene som kruser seg på vannet i fjorden i store og mindre bølgespill, skal panelene i matt aluminium kruse seg rundt kunstopplevelsene i det 13 etasjers høye bygget. Totalt består fasaden på det nye signalbygget i Bjørvika av nærmere 400 tonn glass og rundt 4 000 bølgende aluminiumspaneler.

Ambisjonen er å gjøre Munchmuseet til et landemerke i Oslo, hvor folk kan oppleve Norges største kunstner gjennom tidene.

– Dette blir på alle måter et spektakulært bygg. Det kommer til å bli en stor opplevelse bare å være i bygget. Nå får vi også endelig mulighet til å vise frem langt flere av Munchs bilder for publikum, sier byråd for næring og eierskap Kjetil Lund (Ap) i en pressemelding.

Kjetil Lund og Eli Grimsby
Oslo kommunes ansvarlige, Kjetil Lund og Eli Grimsby. Foto: Kultur- og idrettsbygg Oslo KF

Strenge miljøkrav

Oslo kommune har høye miljøambisjoner, og det nye Munchmuseet skal være ledende når det gjelder energieffektivitet, miljøvennlige materialvalg og lave CO2-utslipp. Bygget skal møte kravene om passivhusstandard, altså et hus med vesentlig lavere energibehov enn dagens standard.

– Oslo kommune har ikke gjort det lett for seg selv. Dette er et prosjekt hvor høye estetiske ambisjoner møter like høye miljøkrav. Jeg er glad for at vi har fått en fasadeløsning som møter de strenge miljøkravene, sier Kjetil Lund.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer