to vakre damer langs Karl Johan
Gatefeierne ser langt etter de to vakre damene. Foto: Terje Børjesson

Mens jeg venter på sola

Den ene jenta viser finger’n og lirer av seg et par saftige ramser på et språk jeg ikke forstår en dritt av idet doningen svinger ut fra fortauskanten.

Denne byen sover jo aldri helt da, tenker jeg, mens nattportieren på Grand vinker på en taxi.

Nei, selvfølgelig… ikke akkurat som i betydningen Ol’ Blue Eyes synger om i New York, New York – I want to wake up in a city that never sleeps. Jeg tar opp kameraet og trykker på utløser’n idet portieren åpner døra for en Cher-kloning med full oppakning som sikkert skal nå første fly fra Gardermoen, kanskje til New York.

FAKTA

Asfaltepistler logoAsfaltepistler fra Tigerstaden er Terje Børjessons småbetraktninger om livet i byen, fra 50-tallet og frem til i dag. Flere av disse tekstene finner du i Gatelangs med kamera og noen bakgårdsbetraktninger.

Svisjjjj, svisjjjj – Høytrykksspyler’n kommer fossende nedover fortauet innhylla i grå og fin vanndamp.

Bildeserie om arbeidsfolka

For det er egentlig det jeg er her for klokka fire på morrakvisten – for å lage en bildeserie om arbeidsfolka som sørger for at i hvert fall Karl Johan er gullende rein og representativ når forventningsfulle turister tørner ut… eller når vi: Den morratrøtte hopen med matpakke i veska og rester av sov i øyekroken som myldrer oppover fra T-baner, busser, ferjer og tog – som oppå det hele kanskje ikke er i rute en gang.

Men så dukker jo alle de andre menneskene opp, da – dem jeg ikke tenkte på da jeg rusla nedover denne grytidlige sommermorra’n med kameraet mitt.

Han som har vendt ryggen til Karl Johan og hele herlighet i horisontal stilling på en av benka i Studenterlunden. Jeg lurer på om jeg skal vekke’n så han ikke blir nedspyla.

Åsså er det han som kommer skjenende rundt hjørnet ved Universitetsgata med henda fulle av bæreposer med kurs for søppeldunkene ved Spikersuppa for å plukke med seg litt av dessertgenerasjonens etterlatenskaper.

Jenta viser finger’n

Rådhusklokka stemmer opp med en udefinerbar melodi mens Løvebakkens voktere titter hovent ut i løse lufta.

Mens jeg står på Egertorget og venter på at sola skal legge seg på toppen av Ekebergåsen og komme krypende rødgulgul oppover Karl Johan, bråstopper denne blankpolerte BMWen. Ut hopper to jenter, maks 18-19 år, og de ser heller misfornøyde ut.

Den ene jenta viser finger’n og lirer av seg et par saftige ramser på et språk jeg ikke forstår en dritt av idet doningen svinger ut fra fortauskanten. Det er helt fint det, lille venn, tenker jeg – om du ikke kan gjøre annet, så vis dem ihvertfall finger’n.

– Give us a cigarette… pleeeease! Jentene får øye på meg og bommer en sigg hver. Vi blir stående og snakke litt om hva jeg driver med.

– See you! Så setter de kursen mot Jernbanetorget. Feiegutta, som har tatt seg en pause, titter langt etter dem før de forsvinner bak vanndampen ved Kirkerista mens morrasola smeller inn over Ekebergåsen.

«Mørket er daggryet som ikke er født ennå», skreiv Kahlil Gibran i «The Garden of The Prophet».

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer