frispark_15
Illustrasjon: Firuz Kutal

Frispark

Mennesker i alle land, gå ut og rak i skogen!

Verden kan i blant oppleves som et ganske så absurd teaterstykke, oppført av en ravgal regissør for et måpende publikum.

Dagfinn Nordbø
Dagfinn Nordbø er satiriker, foredragsholder, artist og oslogutt.

USA har et slikt stykke gående nå for tiden: En narsissistisk og inkompetent statsleder kommer med de mest absurde påstander og deler sitt folk uttrykkelig i to, de som heier på ham uansett hva slags vrøvl han kommer med og de som måper og protesterer.

Siste eksempel er da presidenten kommenterte de fatale skogbrannene i California med at «man hadde unngått brannene hvis man rakte mer i skogen. Som de gjør i Finland».

FAKTA

Spalten Frispark kommer ut hver fredag. Den blir skrevet av Dagfinn Nordbø og illustrert av Firuz Kutal.

Resultatet var at det finske folk gikk bananas på sosiale medier med sine raker og produserte tusenvis av memer og filmsnutter der de gjorde ettertrykkelig narr av The Donald. For de som ikke har fått det med seg, søk på #haravointi.

Løv i tonnevis

Den barske finske humor er nok ikke noe for herr Trump, men ofte er det bare med humor man kan bekjempe det absurde. Og når det gjelder temaet raking, dukker absurditetene temmelig fort også her i vår egen by.

I mitt nabolag er vi velsignet med noen storslagne kastanjetrær, minst på høyde med de Jens Book-Jensen synger om, men som nå er barbert bort fra Bygdøy Allé. De trærne var blant det jeg falt for da jeg flyttet hit til Skillebekk, med sine enorme løvkroner og behagelige skygge i sommervarmen.

Men så kommer jo høsten, da. Da kommer som kjent alt sammen ned. Løv i tonnevis og kastanjer i tusenvis. Man skulle da tro at bydelens folk tok Trump på ordet og rakte det vekk, men nei. De setter i stedet opp et trekantet fareskilt der det står «Løvfall».

Folk venner seg til det absurde

Man gjør altså publikum oppmerksom på at gatene og fortauene er fullt av biomasse, og det ved hjelp av et trafikkskilt. Det kunne kanskje vært en bedre løsning å ta alt sammen unna, men det er tydeligvis for mye forlangt: Annen fare – Løvfall.

Problemet med slike små absurditeter, (og de store også) er at folk venner seg til det absurde. Den amerikanske presidenten er en så gjennomført lystløgner og sjarlatan at folk har blitt vant til ham.

De reagerer ikke lenger, og det gjør heller ikke de som vasser i bladverk og råtne kastanjer i mitt nabolag. Til slutt tror man at det skal være sånn.

Løvblåseren, den ultimate egomaskinen

Men fenomenet raking har ennå en absurd godbit å by på: Nemlig den fantastiske oppfinnelsen Løvblåseren. En maskin for vår tid. Egomaskinen, som svarer til tidsånden 100 prosent.

Hva gjør den? Den blåser løv. Flytter det noen meter. Resultatet er at man rundt omkring i Oslo by ser menn med arbeidsklær og hørselvern som går rundt i fullt alvor og flytter løv. Bort fra et sted, og over til et annet.

Hadde løvet blitt samlet opp, ville det vært en nyttig dings. Men det skjer vanligvis ikke. Ethvert vaktmesterkompani har jo kun ansvar for sine egne eiendommer, så dermed er jobben ansett som utført når løvet er flyttet fra egen eiendom og over på et annet område.

Det er slagordet America First, på mikronivå. Skitt i Norge, leve Toten. Det er ikke noe løv hos oss. Det er hos naboen. Ja, det løvet var mitt, men nå er det ikke mitt lenger. Det ligger hos deg – naboen. Nå er det ditt. Synd for deg.

Sjekk også ut tidligere utgaver av Frispark.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer